Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Framelsk lydighet nå som enden nærmer seg

Framelsk lydighet nå som enden nærmer seg

Framelsk lydighet nå som enden nærmer seg

«Sjilo . . . skal folkene adlyde.» — 1. MOSEBOK 49: 10.

1. a) Hva har det å være lydig mot Jehova ofte innebåret? b) Hvilken profeti som dreier seg om lydighet, kom Jakob med?

Å VÆRE lydig mot Jehova har ofte innebåret å være lydig mot hans representanter, for eksempel engler, patriarker, dommere, prester, profeter eller konger. Om Israels konger ble det sagt at de ’satt på Jehovas trone’. (1. Krønikebok 29: 23) Dessverre var mange av dem likevel ikke lydige mot Jehova, og dette ble til ulykke for dem selv og deres undersåtter. Men Jehova lot ikke sine lojale tjenere være uten håp; han gav dem det oppmuntrende løftet at han skulle innsette en evig Konge, som det ville være en glede for de rettferdige å adlyde. (Jesaja 9: 6, 7) På sitt dødsleie profeterte patriarken Jakob om denne framtidige herskeren og sa: «Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke kommandostaven fra stedet mellom hans føtter, inntil Sjilo kommer; og ham skal folkene adlyde.» — 1. Mosebok 49: 10.

2. Hva betyr «Sjilo», og hvem skulle Sjilos kongelige herredømme omfatte?

2 Det hebraiske navnet «Sjilo» betyr «han som den tilhører». Sjilo skulle arve intet mindre enn retten til å utøve herredømme, symbolisert ved septeret, og myndigheten til å gi befalinger, representert ved kommandostaven. Og hans kongelige herredømme skulle omfatte alle «folkene», ikke bare Jakobs etterkommere. Dette er i tråd med Jehovas løfte til Abraham: «Din ætt skal ta sine fienders port i eie. Og ved hjelp av din ætt skal alle jordens nasjoner visselig velsigne seg.» (1. Mosebok 22: 17, 18) Jehova gjorde det klart hvem denne ’ætten’ var, i år 29 evt., da han salvet Jesus fra Nasaret med hellig ånd. — Lukas 3: 21—23, 34; Galaterne 3: 16.

Jesu første rike

3. Hvilket rike fikk Jesus da han var steget opp til himmelen?

3 Da Jesus var steget opp til himmelen, begynte han ikke straks å herske over verden og «folkene» i sin alminnelighet. (Salme 110: 1) Ikke desto mindre fikk han et rike med undersåtter som adlød ham. Det var dette riket Paulus omtalte da han skrev: «[Gud] har utfridd oss [åndssalvede kristne] av mørkets myndighet og overført oss til sin elskede Sønns rike.» (Kolosserne 1: 13) Denne utfrielsen begynte på pinsedagen i år 33, da den hellige ånd ble utgytt over Jesu trofaste etterfølgere. — Apostlenes gjerninger 2: 1—4; 1. Peter 2: 9.

4. På hvilke måter viste Jesu første disipler lydighet, og hvordan omtalte Jesus de salvede som gruppe betraktet?

4 Som «ambassadører i Kristi sted» begynte de åndssalvede disiplene lydig å samle inn andre som kunne bli «medborgere» i dette himmelske riket. (2. Korinter 5: 20; Efeserne 2: 19; Apostlenes gjerninger 1: 8) For å ha Kongen Jesu Kristi godkjennelse måtte de alle forbli «fast forent i samme sinn og i samme tankegang». (1. Korinter 1: 10) Som gruppe betraktet utgjorde de en ’tro og klok slave’, eller en ’trofast forvalter’. — Matteus 24: 45; Lukas 12: 42.

Lydighet mot Guds «forvalter» bringer velsignelser

5. Hvordan har Jehova helt siden oldtiden undervist sitt folk?

5 Jehova har alltid sørget for at hans folk er blitt undervist. Etter at jødene vendte tilbake fra Babylon, var det slik at Esra og en rekke andre kvalifiserte menn ikke bare leste Guds lov for folket, men også sørget for at loven «ble utlagt og betydningen angitt», ja at Guds Ord ble ’gjort forståelig’. — Nehemja 8: 8.

6, 7. Hvordan har slaveklassen gitt åndelig mat i rette tid gjennom sitt styrende råd, og hvorfor er det riktig å underordne seg under slaveklassen?

6 I år 49 evt., da spørsmålet om omskjærelse ble reist, vurderte de som da utgjorde slaveklassens styrende råd, saken under bønn og trakk en konklusjon som var i samsvar med Skriftene. De kunngjorde sin beslutning i et brev til menighetene, som rettet seg etter den veiledning som ble gitt, og ble rikt velsignet av Gud. (Apostlenes gjerninger 15: 6—15, 22—29; 16: 4, 5) I moderne tid har ’den tro slave’ gjennom sitt styrende råd på lignende måte redegjort for bibelske prinsipper som er inne i bildet når det gjelder slike viktige emner som kristen nøytralitet, blodets hellighet og bruk av narkotika og tobakk. (Jesaja 2: 4; Apostlenes gjerninger 21: 25; 2. Korinter 7: 1) Jehova har velsignet sitt folk fordi de har vært lydige mot hans Ord og veiledningen fra ’den tro slave’.

7 Ved å underordne seg under slaveklassen viser Guds folk dessuten at de underordner seg under ’slavens’ herre, Jesus Kristus. Dette er blitt enda viktigere i moderne tid, ettersom Jesus nå har fått større myndighet, i tråd med den profetien Jakob uttalte på dødsleiet.

Sjilo blir jordens rettmessige hersker

8. Hvordan og når fikk Kristus større myndighet?

8 Ifølge Jakobs profeti skulle ’folkene adlyde Sjilo’. Kristi herredømme skulle tydeligvis omfatte mer enn det åndelige Israel. Hvor mye skulle det omfatte? Åpenbaringen 11: 15 sier: «Kongedømmet over verden tilhører fra nå av vår Herre og hans Kristus, og han skal herske som konge for evig og alltid.» Bibelen viser at Kristus fikk denne myndigheten ved slutten av de profetiske «sju tider» — «nasjonenes fastsatte tider» — i 1914. * (Daniel 4: 16, 17; Lukas 21: 24) Det året begynte Kristi usynlige «nærvær» som messiansk Konge, og da begynte han å «dra undertvingende fram midt iblant [sine] fiender». — Matteus 24: 3; Salme 110: 2.

9. Hva gjorde Jesus da han mottok det messianske riket, og hvilke indirekte følger har dette fått for menneskeheten, særlig for hans etterfølgere?

9 Det første Jesus gjorde etter at han hadde fått kongemakt, var å kaste den personifiserte ulydighet — Satan — og hans demoner «ned til jorden». Siden da har disse onde åndeskapningene vært årsak til vanskeligheter i et omfang uten sidestykke i menneskehetens historie og har fremmet et miljø som gjør det til en utfordring å være lydig mot Jehova. (Åpenbaringen 12: 7—12; 2. Timoteus 3: 1—5) I den åndelige krigen som pågår, er det Jehovas salvede, «de som holder Guds bud og har det arbeid å vitne om Jesus», og deres medarbeidere, de «andre sauer», som er det fremste mål for Satans angrep. — Åpenbaringen 12: 17; Johannes 10: 16.

10. Hvordan er oppfyllelsen av bibelske profetier en garanti for at Satan vil mislykkes i den krigen han fører mot de sanne kristne?

10 Satan er imidlertid dømt til å mislykkes, for nå er det «Herrens dag», og ingenting kan hindre Jesus i å «fullføre sin seier». (Åpenbaringen 1: 10; 6: 2) Han kommer blant annet til å sørge for den endelige beseglingen av de 144 000 åndelige israelitter. Han kommer også til å beskytte «en stor skare, som ingen kunne telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål». (Åpenbaringen 7: 1—4, 9, 14—16) I motsetning til sine salvede medarbeidere skal de som tilhører den ’store skare’, bli Jesu jordiske undersåtter. (Daniel 7: 13, 14) Det at Jesus, eller Sjilo, har lydige undersåtter på jorden i dag, er et tydelig vitnesbyrd om at «kongedømmet over verden» nå virkelig tilhører ham. — Åpenbaringen 11: 15.

Viktig å ’adlyde det gode budskap’ nå

11, 12. a) Bare hvem vil få overleve enden for den nåværende tingenes ordning? b) Hvilke karaktertrekk utvikler de som tar til seg «verdens ånd»?

11 Alle som ønsker å få evig liv, må lære å vise lydighet, for Bibelen sier uttrykkelig at de «som ikke kjenner Gud, og [de] som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus», ikke vil få overleve hevnens dag fra Gud. (2. Tessaloniker 1: 8) Men det nåværende onde miljøet og den utbredte opprørsånd, som kommer til uttrykk i ringeakt for Bibelens lover og prinsipper, gjør det til en utfordring å ’adlyde det gode budskap’.

12 I Bibelen blir denne opprørske holdningen overfor Gud kalt «verdens ånd». (1. Korinter 2: 12) Apostelen Paulus forklarte hvilken virkning den har på folk, da han skrev til de kristne i Efesos i det første århundre: «Dere [vandret] en gang . . . i samsvar med tingenes ordning i denne verden, i samsvar med herskeren over luftens myndighet, den ånd som nå er virksom i ulydighetens sønner. Ja, blant dem oppførte vi oss alle en gang i samsvar med vårt kjøds begjær og gjorde de ting som kjødet og tankene ville, og vi var av naturen vredens barn liksom de andre.» — Efeserne 2: 2, 3.

13. Hva setter de kristne i stand til å motstå verdens ånd, og hvilke gode resultater bringer dette?

13 De kristne efeserne hadde ikke fortsatt å leve som slaver av ulydighetens ånd. De var i stedet blitt lydige barn av Jehova Gud ved å la seg lede av hans ånd og framelske dens gode frukt i rikt mål. (Galaterne 5: 22, 23) I vår tid hjelper Guds ånd — den sterkeste kraft i universet — millioner til å begynne å adlyde Jehova, slik at de kan ha «håpets fulle visshet helt inntil enden». — Hebreerne 6: 11; Sakarja 4: 6.

14. Hvordan har Jesus gjort alle kristne som lever i de siste dager, oppmerksom på konkrete forhold som kunne innebære at deres lydighet ble satt på prøve?

14 Husk også at vi blir støttet av den mektige Sjilo, Jesus Kristus. Han og hans Far vil ikke la noen fiende — det være seg demoner eller mennesker — få sette vår lydighet på prøve ut over det vi kan tåle. (1. Korinter 10: 13) Og for å hjelpe oss i vår åndelige krigføring har Jesus gjort oss oppmerksom på visse konkrete problemer som vi ville komme til å stå overfor i de siste dager for den nåværende verdensordning. Dette har han gjort i form av sju brev, som han i et syn gav til apostelen Johannes. (Åpenbaringen 1: 10, 11) De inneholder veiledning som naturligvis var av stor betydning for de kristne på Johannes’ tid, men som framfor alt gjelder «Herrens dag», som begynte i 1914. Det er derfor svært viktig at vi gir akt på disse budskapene! *

Unngå likegyldighet, umoral og materialisme

15. Hvorfor må vi være på vakt mot det problemet som menigheten i Efesos hadde, og hva vil det være til hjelp å gjøre? (2. Peter 1: 5—8)

15 Det første av disse brevene var til menigheten i Efesos. Etter å ha rost menigheten for dens utholdenhet sa Jesus: «Men jeg har dette imot deg, at du har forlatt den kjærlighet du først hadde.» (Åpenbaringen 2: 1—4) Også i vår tid har noen som en gang var nidkjære kristne, mistet den sterke kjærligheten de tidligere hadde til Gud. Når kjærligheten til Gud minker, kan forholdet til ham bli svekket, og dette problemet må omgående vies oppmerksomhet. Hvordan kan en få styrket kjærligheten til Gud? Ved regelmessig bibelstudium, møtedeltagelse, bønn og meditasjon. (1. Johannes 5: 3) Dette krever riktignok «oppriktig anstrengelse», men gir gode resultater. (2. Peter 1: 5—8) Hvis en ærlig selvransakelse avslører at din kjærlighet har kjølnet, så gå straks inn for å rette på situasjonen, i lydighet mot Jesu formaning: «Husk . . . hva du er falt fra, og vis anger og gjør de tidligere gjerninger.» — Åpenbaringen 2: 5.

16. Hvilken skadelig påvirkning ble menighetene i Pergamon og Tyatira utsatt for, og hvorfor er det Jesus sa til dem, aktuelt også i vår tid?

16 De kristne i Pergamon og Tyatira fikk ros for sin trofasthet, utholdenhet og nidkjærhet. (Åpenbaringen 2: 12, 13, 18, 19) Men de var blitt påvirket av noen som hadde samme onde innstilling som Bileam og Jesabel, som forledet fortidens israelitter til å gjøre seg skyldig i seksuell umoral og drive Ba’al-dyrkelse. (4. Mosebok 31: 16; 1. Kongebok 16: 30, 31; Åpenbaringen 2: 14, 16, 20—23) Hvordan er det så med de kristne i vår tid — på «Herrens dag»? Blir de utsatt for den samme onde påvirkningen? Ja, det er tydelig at de gjør det, for umoral er den vanligste årsaken til at noen må utelukkes fra den kristne menighet. Det er derfor svært viktig at vi holder avstand til enhver — i eller utenfor menigheten — som øver en moralsk fordervende innflytelse. (1. Korinter 5: 9—11; 15: 33) De som ønsker å være lydige undersåtter av Sjilo, vil også sky tvilsom underholdning samt pornografi på Internett og i alle andre former. — Amos 5: 15; Matteus 5: 28, 29.

17. Hvilke holdninger var vanlige i menighetene i Sardes og Laodikea, og hvordan så Jesus på den åndelige tilstanden i disse menighetene?

17 Med unntak av noen få personer fikk menigheten i Sardes overhodet ingen ros. Menigheten hadde ’navn av at den levde’, men den var så sterkt preget av åndelig likegyldighet at Jesus betraktet den som død. I den grad menigheten ’adlød det gode budskap’, gjorde den det bare på en mekanisk måte. Dette var virkelig ille! (Åpenbaringen 3: 1—3) Også menigheten i Laodikea var i en dårlig åndelig tilstand. Den skrøt av sin materielle velstand og sa: «Jeg er rik», men for Kristus var den «elendig og ynkverdig og fattig og blind og naken». — Åpenbaringen 3: 14—17.

18. Hvordan kan vi unngå å komme i den situasjon at Gud betrakter oss som lunkne i åndelig henseende?

18 I vår tid har noen som en gang var trofaste kristne, lagt for dagen de samme holdningene. De har kanskje tillatt verdens ånd å få svekke deres åndelige årvåkenhet og har utviklet en lunken holdning til bibelstudium, bønn, kristne møter og tjenesten. (2. Peter 3: 3, 4, 11, 12) Det er derfor viktig at de nå adlyder Kristus ved å skaffe seg åndelig rikdom, ja ved å «kjøpe av [Kristus] gull som er lutret i ild». (Åpenbaringen 3: 18) Sann velstand innbefatter det å være ’rik på gode gjerninger, gavmild, rede til å dele med andre’. Ved å styrke våre åndelige ressurser ’legger vi oss i sikkerhet opp som en skatt en god grunnvoll for framtiden, for at vi skal få et fast grep om det virkelige liv’. — 1. Timoteus 6: 17—19.

Rost for sin lydighet

19. Hvilken ros gav Jesus de kristne i Smyrna og Filadelfia, og hvilke oppfordringer kom han med?

19 Menighetene i Smyrna og Filadelfia må ha vist en eksemplarisk lydighet, for brevene til dem inneholdt ingen irettesettelser. Til dem som var i menigheten i Smyrna, sa Jesus: «Jeg vet om din trengsel og fattigdom — men du er rik.» (Åpenbaringen 2: 9) Så annerledes disse var enn de i Laodikea som skrøt av sin materielle rikdom, men i virkeligheten var blitt fattige! Djevelen gledet seg naturligvis ikke over å se noen vise trofasthet og lydighet mot Jesus Kristus. Derfor sa Jesus: «Vær ikke redd for de ting du kommer til å lide. Se, Djevelen skal fortsette å kaste noen av dere i fengsel, for at dere fullt ut kan bli satt på prøve, og for at dere kan ha trengsel i ti dager. Vis deg trofast like til døden, så vil jeg gi deg livets krone.» (Åpenbaringen 2: 10) Han kom med en lignende oppmuntrende uttalelse til menigheten i Filadelfia: «Du har holdt mitt ord [eller: adlydt meg] og har ikke vist deg falsk overfor mitt navn. Jeg kommer hurtig. Fortsett å holde fast ved det du har, for at ingen skal ta din krone.» — Åpenbaringen 3: 8, 11.

20. Hvordan og under hvilke forhold har millioner i vår tid ’holdt Jesu ord’?

20 På «Herrens dag», som begynte i 1914, har en trofast rest av salvede og deres medarbeidere, de «andre sauer», som nå teller millioner, likeledes ’holdt Jesu ord’ ved nidkjært å forkynne og ved å bevare sin ulastelighet. I likhet med sine brødre i det første århundre har noen av dem måttet lide på grunn av sin lydighet mot Jesus, og noen er til og med blitt kastet i fengsler og konsentrasjonsleirer. Andre har ’holdt Jesu ord’ ved å holde ’øyet klart’ selv om forholdene rundt dem har vært preget av velstand og griskhet. (Matteus 6: 22, 23) Ja, i alle samfunn og under alle forhold fortsetter de sanne kristne å glede Jehovas hjerte ved å være lydige. — Ordspråkene 27: 11.

21. a) Hvilken åndelig forpliktelse vil slaveklassen fortsette å ta alvorlig? b) Hvordan kan vi vise at vi virkelig ønsker å ’adlyde Sjilo’?

21 Nå som den store trengsel nærmer seg, er «den tro og kloke slave» fast bestemt på å fortsette å vise sin Herre, Kristus, kompromissløs lydighet. Dette innbefatter det å sørge for at Guds husstand får åndelig mat i rette tid. La oss derfor alltid verdsette Jehovas enestående, teokratiske organisasjon og det den skaffer til veie. Da viser vi at vi underordner oss under Sjilo, som vil lønne alle sine lydige undersåtter med evig liv. — Matteus 24: 45—47; 25: 40; Johannes 5: 22—24.

[Fotnoter]

^ avsn. 8 En nærmere redegjørelse for de «sju tider» blir gitt i kapittel 10 i boken Kunnskap som fører til evig liv, utgitt av Jehovas vitner.

^ avsn. 14 En detaljert drøftelse av alle de sju brevene blir gitt i boken Åpenbaringen — dens store klimaks er nær!, fra og med side 33, utgitt av Jehovas vitner.

Husker du?

• Hvilken stilling skulle Jesus få ifølge den profetien Jakob uttalte på dødsleiet?

• Hvordan viser vi at vi anerkjenner Jesus som Sjilo, og hvilken «ånd», eller holdning, må vi unngå?

• Hvilken aktuell veiledning finner vi i Åpenbaringen, i brevene til de sju menighetene?

• Hvordan kan vi etterligne dem som tilhørte menighetene i Smyrna og Filadelfia?

[Studiespørsmål]

[Bilder på side 18]

Jehova velsigner sitt folk fordi de er lydige mot den trofaste «forvalter»

[Bilde på side 19]

Den påvirkning Satan øver, gjør det til en utfordring å være lydig mot Gud

[Bilder på side 21]

Det å ha et nært forhold til Jehova vil hjelpe oss til å være lydige mot ham