Gode nyheter i kritiske tider

VÅRE dagers nyheter er ikke særlig oppmuntrende. En mann skrev: «Det som skjer nå for tiden, er så nedslående at vi ofte ikke kan bestemme oss for om vi skal våge å se på TV-nyhetene eller ikke.» Verden er full av krig, terrorhandlinger, lidelser, kriminalitet og sykdom — onder som snart kan komme til å berøre oss direkte, hvis de ikke allerede har gjort det.

Bibelen har på en nøyaktig måte forutsagt denne situasjonen. I en beskrivelse av vår tid sa Jesus at det skulle være store kriger, pest, matmangel og jordskjelv. (Lukas 21: 10, 11) Apostelen Paulus skrev på tilsvarende måte om ’kritiske tider som skulle være vanskelige å mestre’, da folk skulle være voldsomme, pengekjære og uten kjærlighet til det gode. Han kalte denne perioden «de siste dager». — 2. Timoteus 3: 1—5.

Det bildet nyhetene gir av verdensforholdene, har altså en viss likhet med det Bibelen har forutsagt. Men der ender likheten. Bibelen setter tingene i et perspektiv som nyhetene ikke gjør. Gjennom Guds inspirerte Ord får vi ikke bare vite hvorfor det er så mye ondt, men også hvordan framtiden vil arte seg.

Hvordan Gud ser på det onde

Bibelen viser hvordan Gud ser på de vanskelige forholdene i vår tid. Selv om han har  forutsett denne situasjonen, godkjenner han den ikke, og han har heller ikke tenkt å tolerere den for bestandig. «Gud er kjærlighet,» skrev apostelen Johannes. (1. Johannes 4: 8) Jehova Gud har stor omsorg for menneskene og avskyr all ondskap. Vi kan med rette vende oss til ham for å finne trøst, ettersom han er god og medfølende og har både makt og vilje til å fjerne all ondskap fra jorden. Salmisten skrev: «[Guds utnevnte himmelske Konge] skal utfri den fattige som roper om hjelp, likeså den nødstilte og den som ingen hjelper har. Han skal synes synd på den ringe og den fattige, og de fattiges sjeler skal han frelse. Fra undertrykkelse og fra vold skal han gjenløse deres sjel, og deres blod skal være dyrebart i hans øyne.» — Salme 72: 12—14.

Synes du synd på dem som lider? Det gjør du helt sikkert. Empati er en egenskap som Jehova har nedlagt i oss, for vi er skapt i hans bilde. (1. Mosebok 1: 26, 27) Vi kan derfor stole på at Jehova ikke er ufølsom for menneskenes lidelser. Jesus, som er den som kjenner Jehova best, lærte at Jehova viser oss stor interesse og er full av inderlig medfølelse. — Matteus 10: 29, 31.

Skaperverket selv vitner om at Gud bryr seg om menneskene. Jesus sa at Gud «lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige». (Matteus 5: 45) Apostelen Paulus sa til innbyggerne i byen Lystra: «[Gud har] slett ikke . . . latt seg uten vitnesbyrd, idet han har gjort godt og gitt dere regn fra himmelen og fruktbare tider og fylt deres hjerter i fullt mål med føde og glede.» — Apostlenes gjerninger 14: 17.

Hvor ligger ansvaret?

Det er verdt å merke seg at Paulus også sa til innbyggerne i Lystra: «I de generasjoner som er gått, har [Gud] tillatt alle nasjonene å gå sine egne veier.» Det er altså nasjonene — eller menneskene selv — som har mye av ansvaret for de fleste av de vanskelighetene de erfarer. De kan ikke klandre Gud. — Apostlenes gjerninger 14: 16.

Hvorfor tillater Jehova at det skjer onde ting? Vil han noen gang gjøre noe med det? Svaret på disse spørsmålene kan vi bare finne i Guds Ord. Det er fordi svaret henger nøye sammen med en annen åndeperson og med et stridsspørsmål som han reiste i den usynlige åndeverdenen.

[Bilder på side 4]

Mennesker har empati. Er Gud mindre opptatt av menneskenes lidelser?

 [Bilderettigheter på side 2]

FORSIDEN: Tanks: UN PHOTO 158181/J. Isaac; jordskjelv: San Hong R-C Picture Company

[Bilderettigheter på side 3]

Øverst til venstre, Kroatia: UN PHOTO 159208/S. Whitehouse; sultende barn: UN PHOTO 146150 AV O. MONSEN