Jehova velsigner og beskytter dem som er lydige
Jehova velsigner og beskytter dem som er lydige
«Den som lytter til meg, han skal bo trygt og ikke bli forstyrret av ulykkens redsel.» — ORDSPRÅKENE 1: 33.
1, 2. Hvorfor er det viktig å være lydig mot Gud? Forklar ved hjelp av en illustrasjon.
DE FJÆRKLEDDE, gule kyllingene som er travelt opptatt med å plukke til seg føde i det korte gresset, er slett ikke oppmerksom på en hauk som kretser høyt over dem. Plutselig utstøter høna et høyt, skingrende varselskrik og brer ut vingene. Kyllingene løper bort til henne, og på et øyeblikk er de i sikkerhet under vingene hennes. Hauken gir opp angrepet. * Hva kan vi lære av denne hendelsen? At det er livsviktig å være lydig!
2 Dette er særlig viktig å huske for de kristne i vår tid, for Satan gjør nå bruk av alle tilgjengelige midler i sine forsøk på å angripe Guds folk. (Åpenbaringen 12: 9, 12, 17) Hans mål er å bryte ned vår åndelighet, slik at vi mister Guds gunst og muligheten til å oppnå evig liv. (1. Peter 5: 8) Men hvis vi holder oss nær til Gud og er snare til å følge den veiledning vi får gjennom hans Ord og hans organisasjon, kan vi være forvisset om at vi vil få erfare hans beskyttende omsorg. «Med sine svingfjær skal han sperre adgangen til deg, og under hans vinger skal du søke tilflukt,» skrev salmisten. — Salme 91: 4.
En ulydig nasjon blir offer for et angrep
3. Hva førte det til at israelittene gang på gang var ulydige?
3 Når Israels nasjon var lydig mot Jehova Gud, nøt den godt av hans årvåkne omsorg. Men gang på gang sviktet israelittene sin Skaper og vendte seg til guder av tre og stein — «de uvirkelige, som ikke er til noe gagn, og som ikke utfrir». (1. Samuelsbok 12: 21) Etter å ha vist en slik opprørskhet gjennom flere hundre år var nasjonen som et hele så frafallen at den ikke stod til å redde. Det var grunnen til at Jesus sukket: «Jerusalem, Jerusalem, som dreper profetene og steiner dem som er sendt til henne — hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, slik en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Men dere ville ikke. Se, deres hus blir overlatt til dere selv.» — Matteus 23: 37, 38.
4. Hvordan ble det i år 70 evt. tydelig at Jehova ikke lenger var med Jerusalem?
4 At det frafalne Israel ikke hadde Jehovas beskyttelse, fikk nasjonen på en smertefull måte erfare i år 70 evt. Det året kom romerske hærstyrker — med høyt løftede faner med bilde av en ørn — stormende mot Jerusalem og foretok en fryktelig nedslakting. Byen var da overfylt av jøder som skulle feire påsken. Jødenes mange ofre hadde ikke ført til at de hadde oppnådd Guds gunst. Dette var en tragisk påminnelse om Samuels ord til den ulydige kong Saul: «Har Jehova like stort behag i brennofre og slaktofre som i at en adlyder Jehovas røst? Se, å adlyde er bedre enn slaktoffer, å gi akt er bedre enn fettet av værer.» — 1. Samuelsbok 15: 22.
5. Hva slags lydighet krever Jehova, og hvordan vet vi at det er mulig å vise en slik lydighet?
5 Selv om Jehova krever lydighet, er han klar over de begrensninger ufullkomne mennesker har. (Salme 130: 3, 4) Det han krever, er oppriktighet av hjertet og lydighet basert på tro, kjærlighet og en sunn frykt for å mishage ham. (5. Mosebok 10: 12, 13; Ordspråkene 16: 6; Jesaja 43: 10; Mika 6: 8; Romerne 6: 17) At det er mulig å vise en slik lydighet, framgår av at en ’stor sky av førkristne vitner’ bevarte sin ulastelighet da de ble utsatt for store prøvelser og til og med ble stilt overfor døden. (Hebreerne 11: 36, 37; 12: 1) De gledet virkelig Jehovas hjerte! (Ordspråkene 27: 11) Men andre, som til å begynne med var trofaste, sluttet å være lydige. Blant disse var Jehoasj, som var konge i det gamle Juda.
Dårlig omgang blir katastrofalt for en konge
6, 7. Hvordan var kong Jehoasj mens Jehojada levde?
6 Som spedbarn unngikk Jehoasj så vidt å bli myrdet. Da han var sju år gammel, førte øverstepresten Jehojada ham modig ut av skjulestedet hans og gjorde ham til konge. Fordi den gudfryktige Jehojada var som en far for Jehoasj og gav ham råd og veiledning, var det slik at den unge kongen «fortsatte å gjøre det som var rett i Jehovas øyne, alle presten Jehojadas dager». — 2. Krønikebok 22: 10 til 23: 1, 11; 24: 1, 2.
7 Jehoasj sørget blant annet for å få satt Jehovas tempel i stand, og dette arbeidet «kom til å ligge Jehoasj på hjertet». Han minnet øverstepresten Jehojada på at det måtte kreves inn tempelskatt i Juda og Jerusalem — noe som var blitt «pålagt av . . . Moses» — slik at man hadde penger til utbedringsarbeidet. Jehojada hadde øyensynlig lyktes i sine bestrebelser på å få den unge kongen til å studere og adlyde Guds lov. Som følge av dette ble arbeidet med templet og redskapene til templet raskt fullført. — 2. Krønikebok 24: 4, 6, 13, 14; 5. Mosebok 17: 18.
8. a) Hva var hovedårsaken til at Jehoasjs åndelighet ble svekket? b) Hva fikk kongens ulydighet ham etter hvert til å gjøre?
8 Dessverre sluttet Jehoasj å være lydig mot Jehova. Hvorfor? Guds Ord forteller: «Etter Jehojadas død kom Judas fyrster inn og begynte å bøye seg for kongen. Da hørte kongen på dem. Og gradvis forlot de Jehovas, sine forfedres Guds, hus og begynte å tjene de hellige pælene og avgudene, slik at det kom harme over Juda og Jerusalem på grunn av denne deres skyld.» Den dårlige påvirkningen som Judas fyrster øvde på kongen, fikk ham også til å vende det døve øre til Guds profeter, deriblant Jehojadas sønn Sakarja, som modig irettesatte Jehoasj og folket på grunn av deres ulydighet. I stedet for å angre og vende om sørget Jehoasj for at Sakarja ble steinet til døde. Så hjerteløs og ulydig Jehoasj var blitt — som følge av dårlig omgang! — 2. Krønikebok 24: 17—22; 1. Korinter 15: 33.
9. Hvordan understreker det som til slutt skjedde med Jehoasj og fyrstene, at det er uklokt å være ulydig?
9 Hvordan gikk det med Jehoasj og de onde fyrstene han kom sammen med, etter at «de hadde forlatt Jehova»? «En militær styrke fra Syria» — bare «et lite antall menn» — invaderte Juda og «utryddet alle folkets fyrster». Angriperne tvang dessuten kongen til å gi fra seg eiendelene sine og det gullet og sølvet som var i helligdommen. Jehoasj overlevde riktignok dette angrepet, men han var blitt nedbrutt og syk. Og kort tid senere sammensverget hans egne tjenere seg mot ham og myrdet ham. (2. Krønikebok 24: 23—25; 2. Kongebok 12: 17, 18) Det gikk akkurat som Jehova hadde sagt til Israel: «Hvis du ikke lytter til Jehova din Guds røst ved å være nøye med å følge alle hans bud og hans forskrifter . . . [skal] alle disse forbannelsene . . . komme over deg og innhente deg.» — 5. Mosebok 28: 15.
En sekretær redder livet ved å være lydig
10, 11. a) Hvorfor er det nyttig å tenke over Jehovas veiledning til Baruk? b) Hva var det Jehova sa til Baruk?
10 Hender det at du føler deg motløs fordi få av dem du treffer i forkynnelsen, viser noen som helst interesse for det gode budskap? Føler du av og til en snev av misunnelse overfor dem som har god råd og er opptatt av å nyte mest mulig av det verden har å tilby? Hvis du gjør det, så tenk på Baruk, Jeremias sekretær, og på Jehovas kjærlige veiledning til ham.
11 Mens Baruk holdt på med å skrive ned et profetisk budskap, ble han selv gjenstand for Jehovas oppmerksomhet. Hvorfor? Fordi Baruk hadde begynt å beklage seg over sin situasjon og å ønske seg noe bedre enn det spesielle privilegiet han hadde i tjenesten for Jehova. Jehova la merke til at hans innstilling hadde forandret seg, og gav ham denne klare, men vennlige veiledningen: «Du fortsetter å søke store ting for deg selv. Fortsett ikke å søke slikt. For se, jeg fører en ulykke over alt kjød, . . . men jeg vil gi deg din sjel som et bytte på alle de steder som du måtte gå til.» — Jeremia 36: 4; 45: 5.
12. Hvorfor bør vi ikke ’søke store ting for oss selv’ i denne verden?
12 Fornemmer du her den store omsorg Jehova hadde for denne flotte mannen, som hadde tjent ham så trofast og modig sammen med Jeremia? I vår tid viser Jehova også stor omsorg for dem som synes det er fristende å søke dit hvor det ser ut til at «gresset er grønnere» i den nåværende verdensordning. Heldigvis har mange slike i likhet med Baruk reagert positivt når modne åndelige brødre har forsøkt å hjelpe dem til å se saken i det rette lys. (Lukas 15: 4—7) Ja, måtte vi alle klart forstå at de som ’søker store ting for seg selv’ i denne verden, ikke har noen framtid. De oppnår ikke sann lykke, og — verst av alt — de kommer snart til å forsvinne sammen med verden og alle dens selviske begjær. — Matteus 6: 19, 20; 1. Johannes 2: 15—17.
13. Hva lærer beretningen om Baruk oss om ydmykhet?
13 Beretningen om Baruk kan også lære oss noe om ydmykhet. Legg merke til at Jehova ikke henvendte seg direkte til Baruk, men at han gav veiledningen gjennom Jeremia, hvis ufullkommenheter og særegenheter Baruk sannsynligvis kjente godt til. (Jeremia 45: 1, 2) Baruk var imidlertid ikke hovmodig; han erkjente ydmykt hvem veiledningen egentlig kom fra, nemlig fra Jehova. (2. Krønikebok 26: 3, 4, 16; Ordspråkene 18: 12; 19: 20) Hvis vi ’begår et eller annet feiltrinn før vi er klar over det’, og får nødvendig veiledning fra Guds Ord, så la oss etterligne Baruks modenhet, ydmykhet og åndelige skjelneevne. — Galaterne 6: 1.
14. Hvordan er det til gagn for oss å være ’lydige mot dem som tar ledelsen blant oss’?
14 Hvis vi har en slik ydmyk holdning, gjør vi det også lettere for dem som gir veiledningen. Hebreerne 13: 17 sier: «Vær lydige mot dem som tar ledelsen blant dere, og vær føyelige, for de våker over deres sjeler som de som skal avlegge regnskap; sørg for at de kan gjøre dette med glede og ikke sukkende, for det ville være til skade for dere.» Menighetens hyrder, de eldste, har ikke alltid noen lett oppgave, og de utøser ofte sitt hjerte for Jehova og ber om den nødvendige visdom og styrke og om hjelp til å utføre oppgaven med den takt som situasjonen krever. La oss ’anerkjenne den slags menn’. — 1. Korinter 16: 18.
15. a) Hvordan viste Jeremia at han stolte på Baruk? b) Hvordan ble Baruk belønnet for sin ydmykhet og lydighet?
15 Det er tydelig at Baruk forandret innstilling, for deretter gav Jeremia ham en oppgave som utgjorde en stor utfordring — han skulle dra til templet og lese opp det svært fordømmende budskapet han selv hadde skrevet ned etter Jeremias diktat. Gjorde Baruk lydig dette? Ja, han gjorde «alt det profeten Jeremia hadde gitt ham befaling om». Han leste opp det samme budskapet også for Jerusalems fyrster, noe som sikkert krevde betydelig mot. (Jeremia 36: 1—6, 8, 14, 15) Omkring 18 år senere falt byen for babylonerne. Forestill deg hvor glad og takknemlig Baruk må ha vært da han ble bevart i live fordi han hadde gitt akt på Jehovas advarsel og sluttet å ’søke store ting for seg selv’. — Jeremia 39: 1, 2, 11, 12; 43: 6.
Lydighet under en beleiring redder liv
16. Hvordan viste Jehova omsorg for jødene i Jerusalem under den babylonske beleiringen i 607 fvt.?
16 Da Jerusalem ble ødelagt i år 607 fvt., ble det igjen tydelig at Jehova Gud drar omsorg for dem som er lydige mot ham. Mens byen var under beleiring, sa han til jødene: «Se, jeg legger fram for dere livets vei og dødens vei. Den som blir her i denne byen, skal dø ved sverdet og ved hungersnøden og ved pesten; men den som går ut, og som virkelig går over til kaldeerne som kringsetter dere, skal forbli i live, og hans sjel skal sannelig bli hans som et bytte.» (Jeremia 21: 8, 9) Jerusalems innbyggere fortjente å bli tilintetgjort, men selv i denne kritiske fasen drog Jehova omsorg for dem som var lydige mot ham. *
17. a) Av hvilke to grunner var det å skulle oppfordre de beleirede jødene til å ’gå over til kaldeerne’ en prøve på Jeremias lydighet? b) Hvorfor er beretningen om Jeremias mot og lydighet aktuell for oss?
17 Å skulle oppfordre jødene til å overgi seg utgjorde uten tvil en prøve på Jeremias egen lydighet. Én grunn er at Jeremia var en nidkjær forsvarer av Guds navn. Han ville ikke at det skulle bli spottet av fiender som ville gi livløse avguder æren for sin seier. (Jeremia 50: 2, 11; Klagesangene 2: 16) En annen grunn er at Jeremia visste at det å oppfordre folket til å overgi seg kunne koste ham livet, ettersom mange ville betrakte en slik oppfordring som forræderi. Likevel vaklet han ikke, men kunngjorde lydig det Jehova hadde sagt. (Jeremia 38: 4, 17, 18) I likhet med Jeremia forkynner vi et upopulært budskap. Det er det samme budskapet som var årsak til at Jesus ble foraktet. (Jesaja 53: 3; Matteus 24: 9) La oss ikke «skjelve for mennesker», men i likhet med Jeremia modig adlyde Jehova og fullt ut sette vår lit til ham. — Ordspråkene 29: 25.
Lydighet når Gog går til angrep
18. Hvilke lydighetsprøver vil Jehovas tjenere komme ut for i framtiden?
18 Snart kommer hele Satans onde ordning til å bli ødelagt i en «stor trengsel», en trengsel som vil være uten sidestykke i historien. (Matteus 24: 21) Før og i den tidsperioden vil Guds folk uten tvil bli utsatt for store prøver på sin tro og lydighet. Bibelen forteller blant annet at Satan, i rollen som «Gog av Magogs land», kommer til å rette et altomfattende angrep mot Jehovas tjenere og mobilisere horder som beskrives som «en tallrik militær styrke . . . , lik skyer som dekker landet». (Esekiel 38: 2, 14—16) Guds folk, som er forholdsvis få i antall og tilsynelatende forsvarsløse, vil søke tilflukt under de «vinger» Jehova strekker ut for å beskytte dem som er lydige.
19, 20. a) Hvorfor var det viktig at israelittene var lydige da de fikk beskjed om å gå ned til Rødehavet? b) Hvordan kan vi som lever nå, ha gagn av å meditere over denne beretningen under bønn?
19 Denne situasjonen minner oss om israelittenes utgang av Egypt. Etter å ha slått Egypt med ti ødeleggende plager førte Jehova sitt folk, ikke den korteste veien til det lovte land, men ned til Rødehavet, hvor de lett kunne bli trengt opp i et hjørne og angrepet. Sett fra et militært synspunkt virket dette som en katastrofal kurs. Hvis du hadde vært blant israelittene, ville du da ha vært lydig mot Jehovas befaling til Moses og frimodig ha vandret ned til Rødehavet når du visste at det lovte land lå i en annen retning? — 2. Mosebok 14: 1—4.
20 Når vi leser videre i 2. Mosebok, kapittel 14, ser vi at Jehova på en ærefryktinngytende måte brukte sin makt til å ufri sitt folk. Slike beretninger kan i høy grad styrke vår tro hvis vi tar oss tid til å studere dem og meditere over dem. (2. Peter 2: 9) Og en sterk tro ansporer oss til å adlyde Jehova, selv når det han sier vi skal gjøre, ikke virker fornuftig sett fra et menneskelig synspunkt. (Ordspråkene 3: 5, 6) Spør derfor deg selv: Går jeg inn for å styrke min tro gjennom bønn, flittig bibelstudium og meditasjon og ved regelmessig å komme sammen med Guds folk? — Hebreerne 10: 24, 25; 12: 1—3.
Lydighet styrker håpet
21. Hvordan blir de som er lydige mot Jehova, velsignet nå og i framtiden?
21 De som gjør det til en levemåte å være lydig mot Jehova, erfarer allerede nå oppfyllelsen av Ordspråkene 1: 33, hvor det sies: «Den som lytter til [underforstått «er lydig mot»] meg, han skal bo trygt og ikke bli forstyrret av ulykkens redsel.» Og under den kommende hevnens dag fra Jehova vil disse oppmuntrende ordene få en enda mer storslått oppfyllelse! Dette er i tråd med Jesu ord til disiplene: «Når disse ting begynner å skje, da rett dere opp og løft deres hoder, for deres utfrielse nærmer seg.» (Lukas 21: 28) Det er naturligvis bare de som er lydige mot Gud, som tillitsfullt vil følge denne oppfordringen. — Matteus 7: 21.
22. a) Hvorfor kan Jehovas folk se framtiden tillitsfullt i møte? b) Hva skal vi drøfte i den neste artikkelen?
22 En annen grunn til at vi kan se framtiden tillitsfullt i møte, er at «Den Suverene Herre Jehova [ikke] gjør . . . noe uten at han har åpenbart sin fortrolige sak for sine tjenere profetene». (Amos 3: 7) I vår tid taler Jehova ikke gjennom profeter, slik han gjorde i fortiden; i stedet har han gitt en tro slave-klasse i oppdrag å gi hans husstand åndelig mat i rette tid. (Matteus 24: 45—47) Det er derfor svært viktig at vi har en lydig holdning til denne «slaven»! Som den neste artikkelen viser, vil den holdning vi har til «slaven», gjenspeile vår holdning til Jesus, ’slavens’ herre. Han er den som ’folkene skal adlyde’. — 1. Mosebok 49: 10.
[Fotnoter]
^ avsn. 1 Høna blir ofte framstilt som lettskremt, men «en høne vil kjempe til siste slutt for å beskytte kyllingene sine mot skade,» sies det i en publikasjon som er utgitt av en dyrebeskyttelsesforening.
^ avsn. 16 Jeremia 38: 19 viser at noen jøder virkelig ’gikk over til kaldeerne’, og de fikk beholde livet, men ble ført i landflyktighet. Det framgår ikke om det var som følge av det Jeremia hadde sagt, at de overgav seg. Det at de overlevde, er uansett en bekreftelse av profetens ord.
Husker du?
• Hva førte det til at Israel gang på gang var ulydig mot Jehova?
• Hvordan ble kong Jehoasj påvirket av dem han var sammen med, både tidlig i livet og senere?
• Hva kan vi lære av beretningen om Baruk?
• Hvorfor har de som er lydige mot Jehova, ingen grunn til frykt nå som avslutningen for den nåværende ordning nærmer seg?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 13]
Da Jehoasj var helt ung, fulgte han Jehojadas veiledning og var lydig mot Jehova
[Bilde på side 15]
Dårlig omgang påvirket Jehoasj til å få Guds profet drept
[Bilde på side 16]
Ville du ha vært lydig mot Jehova og fått oppleve hans ærefryktinngytende makt til å utfri?