Nøyaktig kunnskap om Gud gir håp og trøst

NOEN synes at det Bibelen sier om Guds kjærlighet og barmhjertighet, reiser vanskelige spørsmål. De spør: Hvis Gud ønsker å fjerne det onde, vet hvordan det kan gjøres, og har den makt som skal til for å gjøre det, hvorfor er det da fortsatt så mye ondskap? For dem består problemet i å få disse tre utsagnene til å stemme overens: (1) Gud er allmektig; (2) Gud er kjærlig og god; (3) det fortsetter å skje forferdelige ting. De resonnerer som så at siden det siste utsagnet uomtvistelig er sant, må minst ett av de to andre være usant. De mener at Gud enten er ute av stand til å fjerne det onde, eller at han ikke bryr seg om å gjøre det.

Flere dager etter ødeleggelsen av World Trade Center i New York sa en framstående religiøs leder i USA: «I tidens løp har jeg fått hundrevis av spørsmål om hvorfor Gud tillater tragedier og lidelser. Jeg må innrømme at jeg egentlig ikke kan gi noe fullgodt svar på dette, ikke engang overfor meg selv.»

Som en reaksjon på denne uttalelsen skrev en professor i teologi at han var rørt over denne religiøse lederens «gode teologi». Han sluttet seg også til det synet som ble framholdt av en bibelkommentator, som skrev: «Det ubegripelige ved lidelsene hører med til det ubegripelige ved Gud.» Men er det virkelig umulig å forstå hvorfor Gud tillater det onde?

Det ondes opprinnelse

I kontrast til det synet som blir forfektet av mange religiøse ledere, blir ikke det at Gud tillater det onde, framstilt som noe ubegripelig i Bibelen. En grunnleggende forutsetning for å kunne forstå hvorfor det finnes ondskap, er å være klar over at Jehova ikke skapte en ond verden. Han skapte det første menneskepar fullkomne, uten synd. Jehova så på det han hadde skapt, og fant at det var «meget godt». (1. Mosebok 1: 26, 31) Det var hans hensikt at Adam og Eva skulle utvide paradiset i Eden til det omfattet hele jorden, og at de skulle befolke det med lykkelige mennesker som stod under hans kjærlige herredømmes beskyttelse. — Jesaja 45: 18.

Det onde oppstod da en åndeskapning, som til å begynne med var trofast mot Gud, framelsket et ønske om å bli tilbedt. (Jakob 1: 14, 15) Hans opprør kom til uttrykk på jorden da han påvirket det første menneskepar til å slutte seg til ham i hans motstand mot Gud. I stedet for å rette seg etter Guds klare påbud om ikke å spise eller røre frukten på treet til kunnskap om godt og ondt valgte Adam og Eva å ta av frukten og spise den. (1. Mosebok 3: 1—6) Ved å gjøre det var de ikke bare ulydige mot Gud, men de viste også at de ønsket å være uavhengige av ham.

Et moralsk stridsspørsmål

Opprøret i Eden reiste et moralsk stridsspørsmål, et stridsspørsmål av universell  betydning. De menneskelige opprørerne drog rettmessigheten av Jehovas herredømme over sine skapninger i tvil. Hadde Skaperen rett til å kreve full lydighet av menneskene? Ville menneskene få det bedre hvis de handlet uavhengig av ham?

Jehova tok seg av dette opprøret mot sitt herredømme på en måte som viste at det er fullkommen likevekt mellom hans kjærlighet, rettferdighet, visdom og makt. Han kunne ha brukt sin makt for å knuse opprøret med én gang. Det kunne ha virket rettferdig, ettersom han har rett til å gå fram på en slik måte. Men å gjøre det ville ikke ha gitt noe svar på de moralske spørsmålene som var blitt reist. På den annen side kunne Gud rett og slett ha oversett synden. Noen i dag mener kanskje at det ville ha vært det mest kjærlige alternativet. Men heller ikke det ville ha gitt noe svar på Satans påstand om at menneskene får det bedre hvis de styrer seg selv. Ville ikke en slik kurs dessuten ha oppmuntret enda flere til å vike av fra Jehovas vei? Resultatet ville ha vært endeløse lidelser.

I sin visdom har Jehova latt menneskene få gå sin egen vei for en tid. Dette har riktignok betydd at han midlertidig har tillatt det onde, men det har samtidig gitt menneskene anledning til å vise om de kan styre seg selv på en vellykket måte når de handler uavhengig av Gud og følger sine egne normer for rett og galt. Hva har resultatet vært? Menneskenes historie har hele tiden vært preget av krig, urettferdighet, undertrykkelse og lidelse. Når opprøret mot Jehova til slutt blir knust, vil de stridsspørsmålene som ble reist i Eden, være avgjort én gang for alle.

I mellomtiden har Gud vist sin kjærlighet ved at han lot sin Sønn, Jesus Kristus, gi sitt menneskeliv som et gjenløsningsoffer. Det gjør at lydige mennesker kan bli utfridd av syndens og dødens fordømmelse, som de er blitt underlagt som følge av Adams ulydighet. Gjenløsningen har åpnet muligheten for at  alle som viser tro på Jesus, kan oppnå evig liv. — Johannes 3: 16.

Vi har Jehovas trøsterike forsikring om at menneskenes lidelser er midlertidige. «Bare en liten stund til, og den onde er ikke mer,» skrev salmisten. «Du skal visselig gi akt på hans sted, og han er ikke der. Men de saktmodige skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred.» — Salme 37: 10, 11.

En framtid i trygghet og lykke

Oppfyllelsen av Bibelens profetier viser at den tid er nær da Gud skal gjøre slutt på sykdom, sorg og død. Legg merke til det storslagne forhåndsglimtet apostelen Johannes fikk av dette i et syn. Han skrev: «Jeg så en ny himmel og en ny jord; for den tidligere himmel og den tidligere jord var forsvunnet, og havet er ikke mer. . . . Og Gud selv skal være hos [menneskene]. Og han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.» I en erklæring som understreket hvor pålitelige disse løftene er, ble det sagt til Johannes: «Skriv, for disse ord er troverdige og sanne.» — Åpenbaringen 21: 1—5.

Hva med de milliarder av uskyldige mennesker som har dødd siden opprøret i Eden? Jehova har lovt at han skal gjenoppvekke mennesker som nå sover i døden. Apostelen Paulus sa: «Jeg har det håp til Gud . . . at det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige.» (Apostlenes gjerninger 24: 15) Disse vil få mulighet til å leve i en verden der ’rettferdighet skal bo’. — 2. Peter 3: 13.

Akkurat som en kjærlig far er villig til å la barnet sitt gjennomgå en smertefull operasjon hvis han vet at det bringer varige goder, har Jehova tillatt at menneskene midlertidig har lidd under ondskapen på jorden. Men alle som går inn for å gjøre Guds vilje, har evige velsignelser i vente. Paulus sa: «Skapningen ble lagt under nytteløsheten, ikke av sin egen vilje, men ved ham som la den under den, på grunnlag av håp om at skapningen selv også skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet.» — Romerne 8: 20, 21.

Dette er avgjort gode nyheter — i motsetning til de nyhetene vi ser på TV eller leser i avisen. Det er de beste nyheter som tenkes kan, og de skriver seg fra «all trøsts Gud», som virkelig bryr seg om oss. — 2. Korinter 1: 3.

[Bilder på side 6]

Tiden har vist at menneskene ikke kan styre seg selv på en vellykket måte uavhengig av Gud

[Bilderettigheter på side 6]

Somalisk familie: UN PHOTO 159849/M. GRANT; atombombe: USAF photo; konsentrasjonsleir: U.S. National Archives photo