Ungdommer som er glad i Bibelens sannhet

«HVORDAN skal en ung mann gjøre sin sti ren?» spurte en hebraisk salmist for noen tusen år siden. (Salme 119: 9) Dette er også et aktuelt spørsmål i dag fordi de unge møter mange problemer i verden. Tilfeldige seksuelle forbindelser har ført til at mange ungdommer har fått aids, og omkring halvparten av dem som er smittet av denne fryktelige sykdommen, er i alderen 15 til 24 år. Narkotikamisbruk er også årsak til mange problemer og til at noen ungdommer dør en altfor tidlig død. Nedbrytende musikk, voldspregede og umoralske filmer, TV-programmer og videofilmer og pornografi på Internett øver en fordervende innflytelse på de unge. Derfor er det mange foreldre og unge i dag som er opptatt av det spørsmålet som salmisten stilte.

Den samme salmisten gav også svaret på spørsmålet sitt: «Ved stadig å være på vakt i samsvar med ditt ord.» Guds Ord, Bibelen, inneholder virkelig fin veiledning for ungdommer, og mange har oppnådd lykke og framgang i livet ved å følge den. (Salme 119: 105) La oss se nærmere på noen eksempler på ungdommer som elsker Gud, og som anstrenger seg for å holde seg åndelig sterke i en nytelsessyk og materialistisk verden.

De er takknemlige for foreldrenes veiledning

Jacob Emmanuel var pioner (heltidsforkynner) i noen år før han begynte å tjene ved Jehovas vitners avdelingskontor i Mexico. Han husker med takknemlighet hvordan han ble glad i tjenesten for Gud: «Foreldrene mine hadde mest innflytelse, selv om noen erfarne åndelige brødre, som jeg er blitt venner med, også har hjulpet meg mye. De motiverte meg alle til å bli glad i forkynnelsesarbeidet. Stille og rolig ledet de meg på den riktige veien. Jeg følte aldri at de presset meg.»

David, som nå har vært i heltidstjenesten i mange år, kan huske hvor imponert han ble over at foreldrene hans begynte å tjene som spesialpionerer da han og broren hans var små. Da faren hans døde, fortsatte moren i spesialpionertjenesten. Hun tok seg av dem i tillegg til at hun forkynte det gode budskap. «Foreldrene mine presset meg aldri til å begynne som pioner,» sier David, «men som familie hadde vi så stor glede av pionertjenesten at samværet og miljøet ansporet meg til også å bli pioner.» Med hensyn til betydningen av at foreldrene gir god veiledning og viser barna oppmerksomhet, sier David: «Hver kveld leste mor fortellinger for oss fra boken Fra det tapte paradis til det gjenvunne paradis. * Den måten hun fortalte oss disse fortellingene på, gjorde at vi ble glad i å ta til oss åndelig føde.»

Takknemlig for møtene

Noen barn og unge synes det er vanskelig å sette pris på kristne møter. De er til stede fordi foreldrene deres tar dem med seg dit. Men hvis de fortsetter å komme på møtene, vil de kanskje med tiden bli glad i møtene. Tenk på Alfredo, som begynte  i heltidstjenesten da han var elleve år gammel. Han forteller at da han var i femårsalderen, prøvde han å unngå møtene fordi han ble så søvnig der, men foreldrene hans lot ham ikke få sove under møtene. Han sier: «Under oppveksten ble jeg litt etter litt mer interessert i møtene, spesielt etter at jeg lærte å lese og skrive, for da begynte jeg å kommentere med egne ord.»

Cintia, en 17 år gammel jente som tjener som alminnelig pioner, forteller hvilken viktig rolle god omgang spilte for henne når det gjaldt å utvikle kjærlighet til tjenesten for Gud. Hun sier: «Det at jeg har et godt forhold til brødrene og søstrene og er regelmessig til stede på møtene, har gjort at jeg ikke har savnet de verdslige vennene mine og de aktivitetene som er populære blant de unge, for eksempel det å gå på diskotek. Når jeg hørte kommentarer og opplevelser på møtene, fikk jeg et ønske om å gi Jehova alt jeg har, og jeg føler at det beste jeg har, er min ungdom. Så jeg bestemte meg for å bruke den i tjenesten for ham.»

Men hun innrømmer: «Det var en periode før jeg ble døpt, da jeg var rask til å droppe møtene og brukte hjemmelekser eller andre skoleaktiviteter som unnskyldning. Jeg gikk glipp av flere møter, og det begynte å få innvirkning på meg åndelig sett. Jeg begynte å være sammen med en gutt som ikke studerte Bibelen. Med Jehovas hjelp fikk jeg rettet på dette i tide.»

En personlig avgjørelse

Da Pablo, en annen ungdom som tjener Jehova på heltid, ble spurt om hva han mener er nøkkelen til å få kjærlighet til sannheten i Guds Ord, sa han: «Jeg mener det er to ting: Regelmessig personlig studium og nidkjærhet for forkynnelsesarbeidet. Jeg er takknemlig mot foreldrene mine for at de har lært meg sannheten om Jehova; jeg synes det er det beste de kunne ha gitt meg. Men jeg må være personlig overbevist om hvorfor jeg er glad i Jehova. For å kunne være det er det nødvendig å kjenne ’bredden og dybden’ i Bibelens sannhet. Det er bare på den måten vi kan få en lengsel etter Jehovas Ord, som blir som en ’brennende ild’ i oss og får oss til å snakke med andre om det. En slik nidkjærhet for forkynnelsesarbeidet vil holde vår verdsettelse av sannheten levende.» — Efeserne 3: 18; Jeremia 20: 9.

Jacob Emmanuel, som er nevnt tidligere, husker også betydningen av å treffe et personlig valg om å tjene Jehova. Han sier at foreldrene hans aldri presset ham til å la seg døpe. «Jeg tror at det er det beste, for jeg ser de gode resultatene av det. Noen ungdommer som jeg var mye sammen med, bestemte seg for eksempel for å bli døpt samtidig. Selv om det var hyggelig, forstod jeg at det var noen som bare gjorde det av følelsesmessige grunner, og kort tid senere var de ikke lenger så interessert i åndelige aktiviteter. Jeg ble ikke presset av foreldrene mine til å innvie meg til Jehova. Det var en personlig avgjørelse.»

 Menighetens rolle

Noen ungdommer har lært sannheten i Guds Ord på egen hånd, uten hjelp fra foreldrene. Det er klart at det under slike omstendigheter er en utfordring å lære å gjøre det som er rett, og holde fast ved det.

Noé husker hvilket gagn han hadde av å lære sannheten å kjenne. Helt fra han var liten, hadde han hatt lett for å bli sint og å være voldsom. Da han som 14-åring begynte å studere Bibelen, ble temperamentet hans bedre, noe som foreldrene hans, som på det tidspunktet ikke var interessert i Bibelen, var svært takknemlige for. Etter hvert som Noé gjorde åndelige framskritt, ønsket han å bruke mer av livet sitt i tjenesten for Gud. Han er nå i heltidstjenesten.

Alejandro begynte også å interessere seg for den kristne sannhet da han var svært ung, selv om foreldrene hans ikke var interessert i sannheten. Han gir uttrykk for hvor takknemlig han er for det han har lært: «Jeg ble oppdratt i et tradisjonelt katolsk hjem. Men siden kirken ikke kunne svare på spørsmål som hadde gjort meg urolig helt fra jeg var barn, fikk jeg mer og mer sympati for kommunistisk ateisme. Jehovas organisasjon hjalp meg til å få kunnskap om Gud. Den reddet bokstavelig talt livet mitt, for hvis jeg ikke hadde studert Bibelen, ville jeg sannsynligvis ha gjort meg skyldig i umoral og misbrukt alkohol og narkotika. Jeg hadde kanskje blitt med i en revolusjonær gruppe, med de sørgelige konsekvensene det ville ha fått.»

Hvordan kan en ungdom fortsette å søke etter sannheten og holde fast ved den uten støtte fra foreldrene? De eldste og andre i menigheten spiller naturligvis en svært viktig rolle. Noé forteller: «Jeg har aldri følt meg alene, for jeg har alltid hatt et nært forhold til Jehova. Jeg har også fått hjelp og støtte fra mange kjærlige brødre og søstre, som er blitt mine åndelige fedre, mødre og brødre.» Han tjener nå på Betel og bruker sin tid i tjenesten for Gud. Alejandro sier: «Noe som jeg alltid vil være takknemlig for, er at jeg hadde den glede å være i en menighet med et eldsteråd som viste meg kjærlig, personlig interesse. Jeg er spesielt takknemlig for dette, for da jeg begynte å studere Bibelen som 16-åring, ble også jeg grepet av den rastløsheten som er vanlig blant de unge. Familiene i menigheten gav meg aldri opp. Det var alltid noen som tok gjestfritt imot meg. De åpnet ikke bare hjemmet sitt og gav meg mat, men de åpnet også hjertet sitt.» Alejandro har nå vært i heltidstjenesten i over 13 år.

Noen mener at religion bare er noe for eldre mennesker. Men mange ungdommer lærte Bibelens sannhet å kjenne da de var små, og de er blitt glad i Jehova og fortsetter å være trofaste mot ham. Det David sa i Salme 110: 3, kan anvendes på disse ungdommene: «Ditt folk skal møte villig fram på din militære styrkes dag. I hellighets prakt, fra daggryets skjød, har du ditt unge mannskap som duggdråper.»

Det er en utfordring for ungdommer å lære sannheten å kjenne og holde seg til den. For en glede det er å se at mange holder seg nær til Jehovas organisasjon, er regelmessig til stede på møtene og studerer Bibelen grundig. Ved å gjøre det har de kunnet framelske en oppriktig kjærlighet til Guds Ord og til tjenesten for ham. — Salme 119: 15, 16.

[Fotnote]