Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

En gledens tid på Balkan

En gledens tid på Balkan

En gledens tid på Balkan

Det var i 1922. De oppriktige bibelforskere, som Jehovas vitner på den tiden var kjent som, holdt et møte i Innsbruck i Østerrike. Blant tilhørerne var Franz Brand, en ung mann fra Apatin, en by i Vojvodina i Serbia. Da taleren nevnte Guds navn, Jehova, begynte en pøbelflokk å komme med fyrop. Det ble umulig for taleren å fortsette, og møtet ble avbrutt. Men det Franz hadde hørt, gjorde dypt inntrykk på ham, og han begynte å forkynne det gode budskap om Riket. Dette var den spede begynnelsen til spennende åndelig vekst i et av landene på Balkan.

FOLK flest forbinder navnet Jugoslavia med krig og blodsutgytelser. Man ser for seg uforglemmelige bilder av grusomme massakrer, fortvilte flyktninger, ødelagte hus og engstelige, foreldreløse barn. Ord kan ikke beskrive den uutholdelige smerte og sorg som ble forårsaket av krigen på Balkanhalvøya fra 1991 til 1995, en krig som ødela alt håp om framtidig fred og velstand ved menneskers bestrebelser. Som følge av krigen lider menneskene i det tidligere Jugoslavia under økonomiske vanskeligheter og stor fattigdom. *

Man forventer kanskje ikke å finne lykkelige mennesker i denne delen av verden, i betraktning av det de har måttet gjennomgå. Men så rart det enn kan høres, finnes det slike mennesker. Ja, de opplevde faktisk en spesiell gledens dag på slutten av 1900-tallet. Hva hadde så Franz Brand, den unge mannen som ble nevnt innledningsvis, med alt dette å gjøre?

Åndelig vekst på Balkan

Franz Brand var begeistret for de nye sannhetene han hadde fått høre, og bestemte seg for å forkynne det gode budskap. Han fant seg arbeid som barber i Maribor, en by i Slovenia nær grensen til Østerrike, og begynte å forkynne for kundene sine, som vanligvis satt stille og lyttet mens de ble barbert. Som følge av hans innsats ble det etter hvert en liten gruppe Rikets forkynnere i Maribor i slutten av 1920-årene. Det ble holdt bibelske foredrag på en fiskerestaurant, som senere fikk det passende navnet «Novi svet» («Ny verden»).

Med tiden ble det gode budskap utbredt over hele landet. Noe som bidrog sterkt til dette, var «Skapelsens fotodrama», en åtte timer lang kombinert film- og lysbildeframvisning, synkronisert med musikk og foredrag innspilt på grammofon. Så, i begynnelsen av 1930-årene, da Jehovas vitner ble utsatt for kraftig forfølgelse i Tyskland, fikk forkynnerne i Jugoslavia forsterkninger av tyske pionerer som flyktet fra sitt hjemland. De gav avkall på personlige bekvemmeligheter og drog ut til de mest avsidesliggende steder i dette fjellrike landet for å forkynne. Til å begynne med så det ut til å være liten interesse for budskapet deres. I begynnelsen av 1940-årene var det bare 150 forkynnere som rapporterte felttjeneste.

I 1941 brøt det ut en voldsom forfølgelse som varte til 1952. For en glede det var den 9. september 1953, da Jehovas vitner ble juridisk anerkjent! Dette var under general Titos kommunistregime. Det året var det 914 forkynnere av det gode budskap, og tallet fortsatte å stige jevnt. I 1991 hadde tallet på forkynnere økt til 7420, og det var 16 072 til stede på minnehøytiden det året.

Fra 16. til 18. august 1991 ble Jehovas vitners første internasjonale stevne i dette landet holdt i Zagreb i Kroatia. Det var i alt 14 684 til stede fra inn- og utland. Dette uforglemmelige stevnet forberedte Jehovas folk på de prøvelsene som lå foran dem. Noen av de siste kjøretøyene som fikk passere kontrollposten mellom Kroatia og Serbia, var bussene som fraktet de serbiske stevnedeltakerne hjem. Etter at den siste bussen hadde passert, ble grensen stengt, og krigen brøt ut.

Jehovas folk har grunn til å glede seg

Krigsårene viste seg å bli en tid med harde prøvelser for Jehovas vitner på Balkan. Likevel har de grunn til å glede seg, for Jehova har velsignet sitt folk der med en fin økning. Siden 1991 har tallet på Rikets forkynnere i det tidligere Jugoslavia økt med over 80 prosent. I tjenesteåret 2001 var det et høydepunkt på 13 472 forkynnere.

Avdelingskontorene i Zagreb og Beograd (Serbia) tok seg av Jehovas vitners arbeid i hele det tidligere Jugoslavia. Men på grunn av økningen og de politiske forandringene ble det nødvendig å opprette nye avdelingskontorer i Ljubljana (Slovenia) og Skopje (Makedonia) og dessuten skaffe nye kontorer i Beograd og Zagreb. Omkring 140 personer tjener nå ved disse avdelingskontorene. De fleste av dem er unge og nidkjære og fylt av kjærlighet til Jehova. Mange av dem arbeider med oversetting av hjelpemidler til bibelstudium til kroatisk, makedonsk, serbisk og slovensk. For en velsignelse det er at de fleste av Jehovas vitners publikasjoner på disse språkene blir utgitt samtidig med den engelske utgaven! Disse publikasjonene hjelper mange mennesker til å finne trøst og håp.

En annen grunn til glede er den hjelp uselviske heltidstjenere fra andre land har bidratt med i forkynnelsesarbeidet. Flere pene Rikets saler er blitt bygd de senere årene, til stor glede for menighetene. Men det var enda flere glederike ting i vente. Hva kunne det være?

Et unikt prosjekt

Mange av forkynnerne tenkte ofte på om de noen gang ville få Ny verden-oversettelsen på sitt eget språk. År etter år håpet de å få høre en kunngjøring om det på områdestevnene. Men hvordan skulle det bli mulig å gjennomføre et slikt stort prosjekt, i betraktning av at oversetterteamene for disse språkene ble dannet for bare noen få år siden og det var relativt få oversettere?

Etter at det styrende råd hadde undersøkt saken, godkjente det et felles prosjekt der det skulle være et nært samarbeid mellom det kroatiske, det makedonske og det serbiske oversetterteamet, noe som gjorde det mulig for dem å dra nytte av hverandres arbeid og forslag. Det kroatiske teamet skulle ta ledelsen.

En gledens dag

Jehovas vitner på Balkan kommer aldri til å glemme den 23. juli 1999. Stevnene med temaet «Guds profetiske Ord» skulle holdes samtidig i Beograd, Sarajevo (Bosnia-Hercegovina), Skopje og Zagreb. En stund var det usikkert om det kunne holdes noe stevne i Beograd, for det var ikke tillatt å holde offentlige møter under NATOs bombeangrep. Brødrene gledet seg veldig til å få komme sammen etter måneder med usikkerhet. Men stevnet skulle komme til å overgå alle forventninger.

Fredag ettermiddag ble det gitt en spesiell opplysning i alle de fire stevnebyene. De 13 497 stevnedeltakerne ventet i spenning. Da taleren så presenterte Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter på kroatisk og serbisk og fortalte at det gikk hurtig framover med den makedonske oversettelsen, klarte ikke tilhørerne lenger å holde følelsene under kontroll. Taleren ble ikke ferdig med kunngjøringen før det brøt ut tordnende applaus. På stevnet i Sarajevo ble det et øyeblikk helt stille blant tilhørerne, som ble fullstendig overrumplet. Men så brøt det ut en langvarig applaus. I Beograd ble det felt mange gledestårer, og taleren ble stadig avbrutt av applaus før han ble ferdig med kunngjøringen. Så glade alle var!

Denne gaven ble satt ekstra stor pris på fordi Jehovas vitner hadde sikret seg rettighetene til å trykke en kroatisk og en serbisk bibeloversettelse. På hvert av disse to språkene ble så de hebraiske skrifter fra disse bibeloversettelsene satt sammen med Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter til ett bind. Den serbiske bibelutgaven ble dessuten trykt med både latinske og kyrilliske bokstaver.

Jehovas folk på Balkan er takknemlig for alle de velsignelsene og all den veiledning de har fått, og de føler det på samme måte som David, som sa: «Selv om jeg vandrer i den dype skygges dal, frykter jeg ikke noe ondt, for du [Jehova] er med meg.» Trass i alle de vanskelighetene de fortsatt møter, er de fast bestemt på å gjøre ’Jehovas glede til sin borg’. — Salme 23: 4; Nehemja 8: 10.

[Fotnote]

^ avsn. 3 Det tidligere Jugoslavia bestod av seks republikker — Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Makedonia, Montenegro, Serbia og Slovenia.

[Bilde på side 20]

Den første gruppen av forkynnere i Maribor i Slovenia forkynner på avsidesliggende steder