Spørsmål fra leserne

Vil det være en form for felleskirkelig virksomhet å kjøpe en bygning av en annen religiøs gruppe og gjøre den om til en Rikets sal?

Vanligvis unngår Jehovas vitner å gjøre slike forretninger med andre religionssamfunn. Likevel trenger ikke en slik transaksjon å komme inn under det man vil kalle felleskirkelig virksomhet. Den kan ganske enkelt betraktes som en engangsforeteelse. Det er ikke slik at den enkelte menighet av Jehovas vitner samarbeider med en annen religiøs gruppe om å bygge et forsamlingslokale som begge gruppene kan bruke.

Hva slags handlinger kan betraktes som felleskirkelig virksomhet i Jehovas øyne? Tenk over Paulus’ veiledning: «Bli ikke spent i ulikt åk med ikke-troende. For hvilket samfunn har rettferdighet med lovløshet? Eller hvilket fellesskap har lys med mørke? Og hvilken harmoni er det mellom Kristus og Belial? Eller hvilken del har en troende med en ikke-troende? Og hvilken overensstemmelse er det mellom Guds tempel og avguder? . . . ’Gå derfor ut fra dem og skill dere ut,’ sier Jehova, ’og hold opp med å røre det urene’; ’og jeg vil ta imot dere.’» (2. Korinter 6: 14—17) Hva mente Paulus med ordene ’samfunn med’ og «fellesskap»?

Det fellesskap som Paulus nevner, innebærer tydeligvis det å tilbe og å delta i åndelig virksomhet sammen med avgudsdyrkere og ikke-troende. Han advarte korinterne mot å «ha del i . . . demoners bord». (1. Korinter 10: 20, 21) Felleskirkelig virksomhet innebærer derfor det å tilbe sammen med eller å ha åndelig fellesskap med andre religiøse organisasjoner. (2. Mosebok 20: 5; 23: 13; 34: 12) Hensikten med å kjøpe en bygning som er blitt brukt av en religiøs organisasjon, er å skaffe et sted som kan brukes som Rikets sal. Før man begynner å bruke den som Rikets sal, fjerner man alt som har hatt forbindelse med falsk tilbedelse. Når dette er brakt i orden, blir den innviet til Jehova for utelukkende å brukes i tilbedelsen av ham. Det vil ikke være noe fellesskap mellom sann og falsk tilbedelse.

Når detaljene angående et slikt kjøp blir drøftet, bør kontakten med den andre gruppen holdes på et minimum, og det hele bør være et rent forretningsanliggende. Medlemmene av den kristne menighet gjør vel i å huske Paulus’ advarsel om ikke å bli «spent i ulikt åk med ikke-troende». Selv om vi ikke føler oss hevet over dem som har en annen tro, unngår vi å ha sosial omgang med dem eller å bli trukket inn i deres gudsdyrkelse. *

Hva om en menighet leier en bygning som tilhører en religiøs organisasjon? Et leieforhold innebærer vanligvis at man må være i regelmessig kontakt med dem man leier hos, noe som må unngås når det gjelder en religiøs organisasjon. Selv når det er snakk om å leie en slik bygning for én enkelt begivenhet, bør eldsterådet tenke over følgende: Kommer det til å være noen religiøse bilder og symboler inne i eller på utsiden av bygningen? Hvordan oppfatter folk på stedet at vi benytter en slik bygning? Vil det at vi bruker denne bygningen, få noen i menigheten til å snuble? (Matteus 18: 6; 1. Korinter 8: 7—13) De eldste vurderer disse faktorene og treffer deretter en avgjørelse. De må ta i betraktning både sin egen og menighetens samvittighet generelt når de skal avgjøre om de skal kjøpe en slik bygning og gjøre den om til en Rikets sal.

[Fotnote]

[Bilde på side 27]

En tidligere synagoge som ble kjøpt og gjort om til en Rikets sal