«Stå Djevelen imot»
«Stå Djevelen imot»
«Stå Djevelen imot, og han skal flykte fra dere.» — JAKOB 4: 7.
1. Hva kan sies om den nåværende verden, og hvorfor må de salvede og deres medarbeidere være på vakt?
«GUD er forsvunnet, men Djevelen er blitt igjen.» Disse ordene av den franske forfatteren André Malraux passer godt på dagens verden. Etter alt å dømme er det vanligere å etterligne Satan Djevelens listige måte å opptre på enn å gjøre Guds vilje. Satan fører mennesker på avveier «med enhver kraftig gjerning og løgnaktige tegn og varsler og med ethvert urettferdig bedrag overfor dem som går til grunne». (2. Tessaloniker 2: 9, 10) Og nå i «de siste dager» går han spesielt inn for å motarbeide Guds innviede tjenere, ja, han fører krig mot de salvede kristne, «de som holder Guds bud og har det arbeid å vitne om Jesus». (2. Timoteus 3: 1; Åpenbaringen 12: 9, 17) Disse vitnene må derfor være på vakt, og det samme må deres medarbeidere, som har et jordisk håp.
2. Hvordan forledet Satan Eva, og hva var Paulus bekymret for?
2 Satan er tvers igjennom bedragersk. Ved listig bruk av en slange forledet han Eva til å tro at hun ville bli lykkeligere hvis hun handlet uavhengig av Gud. (1. Mosebok 3: 1—6) Omkring 4000 år senere var apostelen Paulus bekymret for at salvede kristne i Korint kunne bli offer for Satans list, og han skrev: «Jeg er redd for at liksom slangen forledet Eva ved sin list, skal deres sinn på en eller annen måte bli fordervet og vendt bort fra den oppriktighet og den renhet som Kristus har krav på.» (2. Korinter 11: 3) Satan gjør alt for at folk skal få et fordervet sinn og en forkvaklet tankegang. Akkurat som han forledet Eva, kan han få de kristne til å trekke feilaktige slutninger og innbille seg at deres lykke avhenger av noe som Jehova og hans Sønn misliker.
3. Hvilken beskyttelse gir Jehova mot Djevelen?
3 Satan kan sammenlignes med en fuglefanger som legger feller, eller snarer, for sitt intetanende bytte. Hvis vi skal unngå Satans snarer, må vi ’bo i Den Høyestes skjul’, et billedlig sted hvor Jehova Gud beskytter dem som ved sine handlinger viser at de anerkjenner hans universelle overherredømme. (Salme 91: 1—3) Vi trenger all den beskyttelse Gud gir gjennom sitt Ord, sin ånd og sin organisasjon, slik at vi «kan stå fast mot Djevelens listige anslag». (Efeserne 6: 11) Det greske ordet for «listige anslag» kan også oversettes med «listige gjerninger» eller «knep». Det er ingen tvil om at Djevelen gjør bruk av mange knep og listige gjerninger i sine forsøk på å fange Jehovas tjenere i en snare.
Snarer Satan la for de første kristne
4. Hvordan var den verden de første kristne levde i?
4 På de første kristnes tid, i det første og det andre århundre evt., stod Romerriket på høyden av sin makt. Pax Romana (romerfreden) muliggjorde en blomstrende handelsvirksomhet. Som følge av velstanden hadde overklassen mye fritid. Og for at massene ikke skulle gjøre opprør, sørget herskerne for at det fantes et vell av forlystelser. I perioder var det like mange fridager som arbeidsdager. Lederne brukte offentlige midler til å gi folk «brød og sirkus» — det vil si mat, som holdt dem i live, og moro, som holdt dem i ånde og avledet tankene deres fra viktigere ting.
5, 6. a) Hvorfor var teatrene og amfiteatrene i Romerriket upassende steder for kristne? b) Hva gikk Satans knep ut på, og hvordan kunne de kristne unngå denne snaren?
5 Utgjorde dette miljøet en fare for de første kristne? Ifølge de advarsler som kom fra Tertullian og andre skribenter som levde kort tid etter apostlene, var det slik at de fleste av de fritidsaktivitetene som var vanlige da, var forbundet med åndelige og moralske farer for de sanne kristne. De fleste av de offentlige festene og lekene ble arrangert til ære for hedenske guder. (2. Korinter 6: 14—18) På teatrene var selv mange av de klassiske stykkene enten svært umoralske eller sterkt preget av vold og blodsutgytelser. Etter hvert avtok folks interesse for klassikerne, som så ble erstattet av uanstendige pantomimeforestillinger. I sin bok Keisertidens Roma sier historikeren Jérôme Carcopino om det som foregikk på teatrene: «Skuespillerinnene kledde . . . av seg fra topp til tå . . . man . . . endte med å slåss så blodet fløt. . . . Man hadde nådd bunnen av perversitet, og når romerne lot seg lokke av den i stedet for å bli grepet av avsky, kom det av at de altfor lenge hadde fått sine følelser og instinkter ødelagt av all den uverdige slaktingen de hadde sett i amfiteateret.» — Matteus 5: 27, 28.
6 I amfiteatrene kjempet gladiatorer på liv og død mot hverandre eller mot blodtørstige villdyr. Domfelte forbrytere og etter hvert også mange kristne ble kastet for ville dyr. Allerede den gang gikk Satans knep ut på å gjøre folk så ufølsomme overfor umoral og vold at aktiviteter som var preget av slike ting, ble dagligdagse og populære. Den eneste måten å unngå denne snaren på var å holde seg borte fra teatrene og amfiteatrene. — 1. Korinter 15: 32, 33.
7, 8. a) Hvorfor ville det ha vært uklokt av en kristen å være tilskuer ved kappkjøringer? b) Hvorfor kunne de romerske badeanstaltene ha vært en snare for de kristne?
7 På avlange arenaer som ble kalt sirkuser, ble det arrangert kappkjøring med vogner, og slike forlystelser var uten tvil spennende. Men de var ikke noe for kristne, for tilskuerne grep ofte til vold. En skribent på 200-tallet fortalte at det brøt ut slåsskamper blant publikum. Og Carcopino skriver at ’astrologer og prostituerte drev sin geskjeft’ i sirkusbygningens bueganger. Det er tydelig at det romerske sirkus ikke var noe sted for kristne. — 1. Korinter 6: 9, 10.
8 Hva med de berømte romerske badeanstaltene? Det var naturligvis ikke noe galt i å bade for å holde seg ren. Men mange av badeanstaltene var kolossale byggverk hvor det også fantes massasjeinstitutter, gymnastikksaler, rom hvor en kunne spille alle slags spill, og steder hvor en kunne spise og drikke. Selv om det i teorien var slik at menn og kvinner disponerte badet hver sin del av dagen, ble fellesbad ofte tillatt. Clemens av Alexandria skrev: «Badene er åpne for menn og kvinner samtidig, og der kler de av seg for å hengi seg til utsvevelser.» Disse offentlige institusjonene kunne altså lett ha blitt en snare for de kristne. De forstandige lot være å oppsøke slike steder.
9. Hvilke andre snarer måtte de første kristne unngå?
9 Hasardspill var et populært tidsfordriv i Romerriket. De kristne kunne unngå å delta i de veddemålene som ble inngått i forbindelse med kappkjøringene, ved ganske enkelt å holde seg unna sirkusene. Men også vertshus og tavernaer var steder hvor folk veddet og spilte — på bakrommet og i strid med loven. Man veddet for eksempel om hvorvidt motstanderen hadde et like eller et ulike antall terninger eller småstein gjemt i knyttneven. Veddemålene og spillene satte en spiss på tilværelsen, for de gav folk håp om lettjente penger. (Efeserne 5: 5) For øvrig var de kvinnene som serverte på skjenkestedene, ofte prostituerte, så en kunne lett bli lokket til å gjøre seg skyldig i seksuell umoral. Dette var noen av de snarene Satan la for de kristne som bodde i storbyene i Romerriket. Er forholdene særlig annerledes i vår tid?
Satans snarer i vår tid
10. Hvordan ligner forholdene i vår tid på de forholdene som rådde i Romerriket?
10 Satans knep har stort sett ikke forandret seg i tidens løp. Som apostelen Paulus sa til de kristne i den fordervede byen Korint, trenger vi ikke å bli «overlistet av Satan, for vi er ikke uvitende om hans planer». (2. Korinter 2: 11) Forholdene i mange moderne industriland ligner på de forholdene som rådde i Romerrikets glansperiode. Folk flest har mer fritid enn noen gang tidligere. Statlige lotterier gir selv den fattige et glimt av håp. Man har lett tilgang til et vell av atspredelser som kan være engasjerende. Pengespill er populære, sportsbegivenheter trekker et stort publikum, pøbelopptøyer oppstår jevnlig, og underholdningen er ofte voldspreget. Nedbrytende musikk høres rett som det er, og uanstendige forestillinger vises både på teater, kino og fjernsyn. Noen steder er det alminnelig med fellesbad eller fellesbadstue, og på en del badestrender er nakne mennesker et vanlig syn. Akkurat som på de første kristnes tid forsøker Satan å friste Guds tjenere ved hjelp av fritidsaktiviteter som folk i verden er opptatt av.
11. Hvilke snarer kan være forbundet med ønsket om å koble av?
11 I vår stressfylte verden er det normalt å føle behov for å koble av. Men akkurat som visse trekk ved badeanstaltene og badestedene i Romerriket kunne utgjøre en fare for de første kristne, har noen fritidstilbud og ferieformer i vår tid vist seg å være en snare som Satan har benyttet for å få kristne til å gjøre seg skyldig i umoral eller drukkenskap. Paulus skrev til de kristne i Korint: «Bli ikke villedet. Dårlig omgang ødelegger gode vaner. Våkn opp til edruelighet på rettferdig vis, og praktiser ikke synd, for noen er uten kunnskap om Gud.» — 1. Korinter 15: 33, 34.
12. Nevn noen av de knepene Satan gjør bruk av i vår tid for å fange Jehovas tjenere i en snare.
12 Vi har sett hvordan Satan Djevelen «forledet Eva ved sin list», slik at hennes sinn ble fordervet. (2. Korinter 11: 3) I dag består en av hans snarer i å få de kristne til å tro at hvis de går så langt som mulig i å forsøke å vise at Jehovas vitner er akkurat som andre, vil det lykkes dem å gjøre noen interessert i sannheten. Noen går for langt, og det skjer at de selv forlater sannheten. (Haggai 2: 12—14) Et annet av Satans knep går ut på å få innviede kristne, både ungdommer og voksne, til å leve et dobbeltliv og ’bedrøve Guds hellige ånd’. (Efeserne 4: 30) Noen har falt i denne snaren ved å misbruke Internett.
13. Hvilken skjult snare er blant de knep Djevelen benytter, og hvilket aktuelt råd får vi i Ordspråkene?
13 En annen snare som Satan benytter, er å få okkultisme til å framstå som harmløs moro. Ingen sann kristen ville bevisst drive med satanisme eller spiritisme. Men noen unnlater å være på vakt når det gjelder filmer, TV-serier, videospill, barnebøker og tegneserier som dreier seg om vold eller om det overnaturlige. Det er nødvendig å holde seg unna alt som har et anstrøk av okkultisme. Som et bibelsk ordspråk sier: «Torner og feller er på den uredeliges vei; den som vokter sin sjel, holder seg langt borte fra dem.» (Ordspråkene 22: 5) Ettersom Satan er «denne tingenes ordnings gud», kan hva som helst som er svært populært i denne verden, romme en av hans skjulte feller eller snarer. — 2. Korinter 4: 4; 1. Johannes 2: 15, 16.
Jesus ’stod Djevelen imot’
14. Hvordan motstod Jesus den første fristelsen Djevelen utsatte ham for?
14 Jesus foregikk med et godt eksempel ved å «stå Djevelen imot», slik at han flyktet. Etter at Jesus var blitt døpt og hadde fastet i 40 dager, ble han fristet av Satan. (Matteus 4: 1—11) Første gang prøvde Satan å utnytte den naturlige sultfølelse Jesus hadde etter å ha fastet. Satan oppfordret ham til å utføre sitt første mirakel for å tilfredsstille et fysisk behov. Jesus siterte 5. Mosebok 8: 3 og nektet å bruke sin makt til egen fordel; for ham var åndelig føde viktigere enn materiell føde.
15. a) Hvilket naturlig begjær utnyttet Satan for å friste Jesus? b) Hva er et av de viktigste knep Satan bruker overfor Guds tjenere i vår tid, men hvordan kan vi motstå ham?
15 I forbindelse med denne fristelsen er det interessant at Djevelen ikke forsøkte å få Jesus til å begå en seksuell synd. I dette tilfellet så det ut til at sult, en naturlig lengsel etter mat, var det sterkeste fysiske begjær Djevelen kunne utnytte for å friste Jesus. Hva bruker han for å friste Guds folk i vår tid? Det kan være mye forskjellig, men ett av Satans viktigste knep for å få Jehovas tjenere til å bryte sin ulastelighet er å utsette dem for seksuelle fristelser. Ved å etterligne Jesus kan vi «stå Djevelen imot» og motstå fristelser. Akkurat som Jesus forpurret Satans framstøt ved å sitere aktuelle skriftsteder, kan vi når vi møter fristelser, huske på slike skriftsteder som 1. Mosebok 39: 9 og 1. Korinter 6: 18.
16. a) Hvordan gikk Satan fram da han fristet Jesus for andre gang? b) På hvilke måter kan Satan forsøke å friste oss til å sette Jehova på prøve?
16 Deretter utfordret Djevelen Jesus til å kaste seg ned fra tempelmuren for å sette på prøve Guds evne til å beskytte ham ved hjelp av sine engler. Jesus siterte 5. Mosebok 6: 16 og nektet å sette sin Far på prøve. Satan forsøker kanskje ikke å få oss til å hoppe ned fra en tempelmur, men han kan friste oss til å sette Jehova på prøve. Føler vi oss fristet til å se hvor langt vi kan gå i å følge verdslige moteluner når det gjelder klær og utseende, før noen gir oss formaninger? Føler vi oss fristet til å se på tvilsom underholdning? Da kan det være at vi setter Jehova på prøve. Hvis vi har slike tilbøyeligheter, kan det være at Satan i stedet for å flykte fra oss blir hos oss og fortsetter sine forsøk på å lure oss til å stille oss på hans side.
17. a) Hvordan fristet Djevelen Jesus tredje gang? b) Hvordan kan vi få erfare sannheten i ordene i Jakob 4: 7?
17 Da Satan tilbød Jesus alle verdens riker i bytte for en enkelt tilbedelseshandling, motstod Jesus ham igjen ved resolutt å sitere Skriftene, som viser at hans Far har krav på udelt tilbedelse. (5. Mosebok 5: 9; 6: 13; 10: 20) Satan tilbyr kanskje ikke oss alle verdens riker, men han frister oss konstant med materielt glitter og stas, ja med utsikten til å få vårt eget lille «rike». Reagerer vi slik Jesus gjorde, ved å vise Jehova udelt hengivenhet? Hvis vi gjør det, vil vi erfare det samme som han gjorde. Matteus’ beretning sier: «Da forlot Djevelen ham.» (Matteus 4: 11) Satan vil forlate oss hvis vi inntar et fast standpunkt mot ham ved å huske på aktuelle bibelske prinsipper og følge dem. Disippelen Jakob skrev: «Stå Djevelen imot, og han skal flykte fra dere.» (Jakob 4: 7) En kristen mann skrev til Jehovas vitners avdelingskontor i Frankrike: «Satan er virkelig listig. Selv om jeg har de beste forsetter, er det svært vanskelig for meg å holde mine følelser og ønsker under kontroll. Men med besluttsomhet og utholdenhet og framfor alt med Jehovas hjelp har jeg klart å holde stand og å holde fast ved sannheten.»
Fullt utrustet til å «stå Djevelen imot»
18. Hvilken rustning setter oss i stand til å «stå Djevelen imot»?
18 Jehova har gitt oss en full, åndelig rustning som setter oss i stand til å «stå fast mot Djevelens listige anslag». (Efeserne 6: 11—18) Vår kjærlighet til sannheten vil være som et belte om hoftene og gjøre oss rede til kristen virksomhet. Det at vi er fast besluttet på å følge Jehovas rettferdige normer, vil være som en brystplate som beskytter hjertet. Hvis vi har det gode budskap som sko på føttene, vil vi forkynne regelmessig, og dette vil gi oss åndelig styrke og beskyttelse. Vår sterke tro vil være som et stort skjold som beskytter oss mot «den ondes brennende piler», hans listige angrep og fristelser. Vårt sikre håp om at Jehovas løfter vil bli oppfylt, vil være som en hjelm som beskytter vår tenkeevne og gir oss fred i sinnet. (Filipperne 4: 7) Hvis vi blir dyktige til å bruke Guds Ord, vil det være som et sverd vi kan benytte for å hjelpe mennesker til å bli utfridd av det åndelige fangenskap Satan har holdt dem i. Vi kan også bruke det til å forsvare oss selv med, slik Jesus gjorde da han ble fristet.
19. Hva må vi gjøre i tillegg til å «stå Djevelen imot»?
19 Hvis vi alltid har på oss «hele rustningen fra Gud» og «fortsetter å be ved enhver anledning», kan vi være sikker på å ha Jehovas beskyttelse når Satan angriper oss. (Johannes 17: 15; 1. Korinter 10: 13) Men som Jakob viste, er det ikke nok å «stå Djevelen imot». Vi må framfor alt ’underordne oss under Gud’, som har omsorg for oss. (Jakob 4: 7, 8) I den neste artikkelen skal vi drøfte hvordan vi kan gjøre dette.
Hva svarer du?
• Hvilke snarer som Satan benyttet, måtte de første kristne unngå?
• Hvilke knep gjør Satan bruk av i vår tid for å fange Jehovas tjenere i en snare?
• Hvordan motstod Jesus Djevelens fristelser?
• Hvilken rustning setter oss i stand til å «stå Djevelen imot»?
[Studiespørsmål]
[Bilde på sidene 8 og 9]
Jesus inntok et fast standpunkt mot Djevelen
[Bilde på side 10]
De kristne i det første århundre tok avstand fra voldspreget og umoralsk underholdning
[Rettigheter]
The Complete Encyclopedia of Illustration/J. G. Heck