Støttespillere for den sanne tilbedelse før og nå

KAN du huske navnet på en mann som gråt over den gamle byen Jerusalem? «Jesus,» sier du kanskje — og ja, Jesus gjorde det. (Lukas 19: 28, 41) Flere hundre år før Jesu tid var det imidlertid en annen trofast tjener for Gud som også gråt over Jerusalem. Han het Nehemja. — Nehemja 1: 3, 4.

Hva var det som gjorde Nehemja så bedrøvet at han gråt over Jerusalem? Hva gjorde han til gagn for byen og dens innbyggere? Og hva kan vi lære av hans eksempel? For å få svar på det skal vi gjøre rede for noe av det som skjedde på Nehemjas tid.

En følsom og handlekraftig mann

Nehemja var stattholder i Jerusalem, men før det var han en høytstående embetsmann ved det persiske hoff i byen Susan. Men det at han selv levde et komfortabelt liv, gjorde ikke at den bekymring han følte for sine jødiske brødres ve og vel i det fjerntliggende Jerusalem, ble mindre. Det første han gjorde da en delegasjon av jøder fra Jerusalem besøkte Susan, var faktisk «å spørre dem om jødene, de som hadde sluppet unna, de som var igjen etter fangenskapet, og også om Jerusalem». (Nehemja 1: 2) Da de besøkende svarte at  folket i Jerusalem var «i en meget vanskelig stilling», og at byens mur var «brutt ned», «satte [Nehemja seg] ned og gråt og sørget i dagevis». Etter det bad han en inderlig bønn til Jehova hvor han gav uttrykk for den bedrøvelse han følte. (Nehemja 1: 3—11) Hvorfor var Nehemja så bedrøvet? Fordi byen Jerusalem var sentret for tilbedelsen av Jehova på jorden, og den var blitt forsømt. (1. Kongebok 11: 36) Byens forfall gjenspeilte dessuten den dårlige åndelige tilstand dens innbyggere var i. — Nehemja 1: 6, 7.

Nehemjas omsorg for Jerusalem og hans medlidenhet med de jødene som bodde der, fikk ham til å gi av seg selv. Så snart den persiske kongen lot ham få tjenestefri, begynte han å planlegge den lange reisen til Jerusalem. (Nehemja 2: 5, 6) Han ønsket å bruke sin tid og sine krefter og evner på å støtte opp om det nødvendige utbedringsarbeidet. Noen få dager etter at han hadde kommet fram, hadde han allerede planene klare for hvordan hele muren rundt Jerusalem skulle repareres. — Nehemja 2: 11—18.

Nehemja fordelte det store arbeidet med å utbedre muren mellom mange familier, og de arbeidet alle side om side. * Mer enn 40 forskjellige grupper fikk i oppdrag å utbedre ett «oppmålt stykke» hver. Hva ble resultatet? Med så mange arbeidere — deriblant foreldre som arbeidet sammen med sine barn — som gav av sin tid og sine krefter, ble det mulig å gjennomføre en oppgave som kunne virke uoverkommelig. (Nehemja 3: 11, 12, 19, 20) Innen to travle måneder var hele muren reparert! Nehemja skrev at til og med de som hadde vært imot utbedringsarbeidet, ble nødt til å erkjenne at «det var med støtte fra vår Gud dette arbeidet var blitt gjort». — Nehemja 6: 15, 16.

Et eksempel vi bør huske

Nehemja bidrog ikke bare med sin tid og sine organisatoriske ferdigheter. Han brukte også sine materielle midler for å støtte den sanne tilbedelse. Han brukte sine egne penger for å kjøpe tilbake sine jødiske brødre fra slaveriet. Han lånte ut penger uten å kreve renter. Han ’gjorde det aldri tungt’ for jødene ved å gjøre krav på det underhold som han som stattholder hadde rett til. Isteden åpnet han hjemmet sitt og sørget for mat til «hundre og femti mann, og de som kom inn til oss fra nasjonene rundt oss». Hver dag skaffet han til veie «én okse, seks utvalgte sauer og noen fugler» for gjestene sine. Én gang hver tiende dag bød han dem dessuten «all slags vin i overflod» — alt på egen bekostning. — Nehemja 5: 8, 10, 14—18.

Nehemja var et enestående eksempel for alle Guds tjenere før og nå med hensyn til det å vise gavmildhet. Denne modige tjeneren for Gud gav villig av sine materielle midler for å støtte arbeiderne, slik at den sanne tilbedelse skulle ha framgang. Han kunne derfor med rette be Jehova: «Å, kom i hu, min Gud, . . . alt det jeg har gjort for dette folket.» (Nehemja 5: 19) Jehova gjør nok helt sikkert det. — Hebreerne 6: 10.

Nehemjas eksempel blir fulgt i dag

Det er oppmuntrende å se at Jehovas folk i vår tid også setter den sanne tilbedelse høyt, at de er villig til å gjøre noe, og at de har en selvoppofrende innstilling. Når vi hører at våre trosfeller lider nød, blir vi bekymret for deres ve og vel. (Romerne 12: 15) I likhet med Nehemja vender vi oss til Jehova i bønn for å støtte våre nødlidende brødre i troen, og vi ber ham: «La ditt øre bli lydhørt for din tjeners bønn og for dine tjeneres bønn, de som finner glede i å frykte ditt navn.» — Nehemja 1: 11; Kolosserne 4: 2.

Men det at vi er interessert i våre kristne brødres åndelige og fysiske velferd og i at den sanne tilbedelse skal ha framgang, berører ikke bare våre følelser. Det får oss også til å handle. Drevet av kjærlighet er det mange av dem som har anledning til det, som forlater den relative velstand de er vant til hjemmefra, og i likhet med Nehemja flytter til andre steder for å hjelpe dem som er i nød. Disse frivillige arbeiderne lar seg ikke avskrekke av de mindre bekvemme leveforholdene i enkelte deler av verden, men de er med på å fremme den sanne tilbedelse der og  tjener side om side med sine kristne brødre. Den selvoppofrende ånd som de viser, er virkelig rosverdig.

Vi kan gjøre vårt der vi bor

Forståelig nok er det de færreste av oss som kan flytte til et annet sted. Vi støtter den sanne tilbedelse der vi bor. Det blir også illustrert i Nehemjas bok. Legg merke til den detaljen Nehemja nevner angående noen av de trofaste familiene som deltok i utbedringsarbeidet. Han skrev: ’Jedaja, Harumafs sønn, utførte utbedringsarbeid foran sitt eget hus . . . Benjamin og Hassjub utførte utbedringsarbeid foran sitt eget hus. Etter dem utførte Asarja, sønn av Ma’aseja, sønn av Ananja, utbedringsarbeid i nærheten av sitt eget hus.’ (Nehemja 3: 10, 23, 28—30) Ved at disse mennene og deres familier deltok i utbedringsarbeidet der de bodde, bidrog de mye til at den sanne tilbedelse hadde framgang.

Mange av oss som lever nå, støtter den sanne tilbedelse i vårt eget nærmiljø på forskjellige måter. Vi hjelper til med bygging av Rikets saler, vi er med på hjelpearbeid i forbindelse med katastrofer, og, viktigst av alt, vi deltar i forkynnelsen av Riket. Og enten vi personlig kan være med på byggearbeid eller hjelpe til under katastrofer eller ikke, har vi alle et oppriktig ønske om å støtte den sanne tilbedelse med våre materielle midler, akkurat som Nehemja så gavmildt gjorde på sin tid. — Se rammen «Det som kjennetegner dem som gir frivillige bidrag».

 Det å finne de nødvendige midler til å finansiere den voksende trykkerivirksomheten, nødhjelpsarbeidet og de utallige andre tjenester som blir utført jorden over, kan noen ganger virke overveldende. Husk imidlertid at oppgaven med å sette i stand Jerusalems mur også virket overveldende. (Nehemja 4: 10) Men fordi oppgaven ble delt mellom mange villige familier, ble arbeidet fullført. Det er på samme måte i dag. Hvis hver enkelt fortsetter å gjøre sitt, er det mulig å skaffe til veie de betydelige midler som skal til for å utføre vår verdensomfattende virksomhet.

Rammen «Hvordan noen velger å gi» viser på hvilke forskjellige måter Rikets arbeid kan  støttes økonomisk. I det året som er gått, har mange blant Guds folk gitt slik støtte, og Jehovas vitners styrende råd vil gjerne benytte anledningen til å uttrykke sin dype takknemlighet overfor alle som har et hjerte som har tilskyndt dem til å gi frivillige bidrag. Mest av alt takker vi Jehova for at han rikt har velsignet de helhjertete anstrengelser hans folk har gjort seg for å fremme den sanne tilbedelse verden over. Ja, når vi tenker over hvordan Jehovas hånd har ledet oss i årenes løp, får det oss til å si det samme som Nehemja fylt av takknemlighet sa: «Min Guds hånd, . . . den var god over meg.» — Nehemja 2: 18.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 28]

Hvordan noen velger å gi

BIDRAG TIL DET VERDENSOMFATTENDE ARBEIDET

Mange setter til side eller budsjetterer med et beløp som de legger i de bidragsbøssene som er merket «Bidrag til det verdensomfattende arbeidet — Matteus 24: 14». Hver måned sender menighetene disse bidragene til avdelingskontoret.

Pengegaver: Slike kan sendes direkte til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk. Fast eiendom eller verdisaker kan også gis som gave til Selskapet. Et kort brev som gjør det klart at det dreier seg om en gave, bør sendes til avdelingskontoret.

Forsikringer: Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap kan oppnevnes som begunstiget til en forsikringspolise og bør i så fall bli informert om dette.

Aksjer og obligasjoner: Aksjer og obligasjoner kan gis til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap som gave.

Testamenter: Eiendommer og penger kan testamenteres til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap. Testamentet bør oppbevares trygt, og en kopi bør sendes til Selskapet. Selskapet tilbyr seg også å oppbevare testamentet.

Ytterligere opplysninger eller veiledning kan fås ved henvendelse til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk.

«Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» (Apostlenes gjerninger 20: 35)

«Ær Jehova med dine verdifulle ting og med førstegrøden av hele din avling.» (Ordspråkene 3: 9)

[Ramme på side 30]

Det som kjennetegner dem som gir frivillige bidrag

I brevene til korinterne nevnte apostelen Paulus tre viktige kjennetegn ved dem som gir frivillige bidrag. (1) Da Paulus skrev om en pengeinnsamling, kom han med denne formaningen: «Hver første dag i uken skal enhver av dere i sitt eget hus legge noe til side.» (1. Korinter 16: 2a) Det er derfor nødvendig å planlegge på forhånd at man skal gi bidrag, og det må gjøres planmessig. (2) Paulus skrev også at hver enkelt bør gi «så mye som han er i stand til». (1. Korinter 16: 2b, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Med andre ord kan en person som ønsker å gi frivillige bidrag, gjøre det i forhold til det han har råd til. Selv om en kristen tjener lite, blir det lille beløpet han kanskje gir, verdsatt av Jehova. (Lukas 21: 1—4) (3) Paulus skrev videre: «La enhver gjøre slik som han har besluttet i sitt hjerte, ikke motvillig eller under tvang, for Gud elsker en glad giver.» (2. Korinter 9: 7) Oppriktige kristne gir av hjertet — med glede.

[Bilde på side 26]

Nehemja var både en følsom og en handlekraftig mann

[Bilde på side 30]

Frivillige bidrag blir brukt til å finansiere trykking av litteratur, nødhjelp, bygging av Rikets saler og annen gagnlig virksomhet verden over