Hvordan kan vi bruke våre dager på en måte som behager Jehova?

«Mistet, i går, et eller annet sted mellom soloppgang og solnedgang, to gylne timer, hver besatt med seksti diamant-minutter. Ingen finnerlønn tilbys, for de er mistet for alltid!» — Lydia H. Sigourney, amerikansk forfatter (1791—1865).

VÅRE levedager virker få og går fort. Salmisten David grunnet over hvor kort livet er, og ble tilskyndt til å be: «La meg få vite, Jehova, min ende, og mine dagers mål — hva det er, så jeg kan vite hvor forgjengelig jeg er. Se, du har gjort mine dager få, og min levetid er som intet innfor deg.» David var opptatt av å leve på en slik måte at han behaget Jehova, både ved sin tale og ved sine handlinger. Han uttrykte sin tillit til ham da han sa: «Min forventning er rettet mot deg.» (Salme 39: 4, 5, 7) Jehova lyttet. Han merket seg Davids gjerninger og belønnet ham i samsvar med dem.

Det er enkelt å bli opptatt hvert minutt av dagen og å bli dratt med i et liv som har et høyt tempo, og som er fylt med gjøremål. Det kan føre til at vi blir bekymret fordi vi har så mye å gjøre og så liten tid til å rekke alt. Er vi opptatt av det samme som David var — å leve på en måte som behager Jehova? Vi kan være sikker på at Jehova observerer og nøye gransker hver enkelt av oss. Job, en gudfryktig mann, erkjente for omkring 3600 år siden at Jehova så hans veier og telte hans skritt. Job sa: «Når han krever meg til regnskap, hva kan jeg da svare ham?» (Job 31: 4—6, 14) Det er mulig å bruke våre dager på en måte som behager Jehova, ved å prioritere åndelige ting, adlyde hans bud og bruke tiden fornuftig. La oss se nærmere på dette.

Gjør åndelige ting til det viktigste i livet

De inspirerte skrifter ansporer oss med rette til å prioritere åndelige ting når de sier: ’Forviss dere om de viktigere ting.’ Hva er disse viktigere ting? Svaret innbefatter «nøyaktig kunnskap og full skjelneevne». (Filipperne 1: 9, 10) For å tilegne oss kunnskap om Jehovas hensikter må vi bruke tiden fornuftig. Men det å gjøre åndelige ting til det viktigste vil garantert gi oss et givende og meningsfylt liv.

Apostelen Paulus gir oss denne påminnelsen: «Fortsett å forvisse dere om hva som er antagelig for Herren.» For å forvisse oss om dette må vi granske våre egne motiver og innerste ønsker. Apostelen fortsetter: «Fortsett å forstå hva Jehovas vilje er.» (Efeserne 5: 10, 17) Hva er det da som er antagelig for Jehova? Et bibelsk ordspråk svarer: «Visdommen er det viktigste. Skaff deg visdom; og med alt du skaffer deg, skaff deg forstand. Sett den høyt, og den vil opphøye deg.» (Ordspråkene 4: 7, 8) Jehova gleder seg over den som skaffer seg og anvender gudgitt visdom. (Ordspråkene  23: 15) Fordelen med visdommen er at den ikke kan bli tatt bort eller bli ødelagt. Den blir faktisk et vern og en beskyttelse mot ’den onde vei og mot dem som taler fordervede ting’. — Ordspråkene 2: 10—15.

Hvor fornuftig er det ikke da å motstå enhver tendens til å få en likegyldig holdning til åndelige ting! Vi bør lære oss å verdsette Jehovas uttalelser og framelske en sunn frykt for ham. (Ordspråkene 23: 17, 18) Selv om man kan tilegne seg et slikt sinnelag når som helst i livet, er det best å legge et godt grunnlag og å innprente Bibelens prinsipper i sin personlighet mens man er ung. «Tenk på din Store Skaper i din unge manndoms dager,» sa den vise kong Salomo. — Forkynneren 12: 1.

Det beste vi kan gjøre for å framelske den rette verdsettelse, er å be personlige bønner til Jehova hver dag. David forstod hvor viktig det er å betro seg til Jehova, for han bad: «Å, hør min bønn, Jehova, og lytt til mitt rop om hjelp! Vær ikke taus overfor mine tårer.» (Salme 39: 12) Fører vårt nære forhold til Jehova til at vi noen ganger blir rørt til tårer? Jo mer vi kommuniserer med ham om fortrolige saker som ligger oss på hjertet, og mediterer over hans Ord, jo mer nærmer han seg oss. — Jakob 4: 8.

Lær lydighet

Moses var en annen troens mann som forstod at han var avhengig av Gud. I likhet med David kunne Moses se at livet er fylt av vanskeligheter. Han bad derfor Gud om å vise ham ’hvordan han skulle telle sine dager på en slik måte at han kunne få et vist hjerte’. (Salme 90: 10—12) Et vist hjerte ville man bare få ved å lære Jehovas lover og prinsipper og så leve i samsvar med dem. Moses visste dette og forsøkte senere å innprente denne viktige sannheten i nasjonen Israel ved å gjenta Guds lover og forordninger for dem før de tok det lovte land i eie. Hver enkelt av de kongene som Jehova senere utvalgte til å styre over Israel, skulle skrive en avskrift for seg selv av Loven og lese i den alle sine levedager. Hvorfor? For at han skulle lære å frykte Gud. Dette ville være en prøve på kongens lydighet. Det ville beskytte ham mot å opphøye seg over sine brødre, og det ville forlenge hans kongedømmes dager. (5. Mosebok 17: 18—20) Dette løftet ble gjentatt da Jehova sa til Davids sønn Salomo: «Hvis du vandrer på mine veier ved å overholde mine forordninger og mine bud, slik som din far David vandret, vil jeg også forlenge dine dager.» — 1. Kongebok 3: 10—14.

Lydighet er noe Jehova tar alvorlig. Hvis vi bagatelliserte bestemte sider ved Jehovas krav og lover, som om de ikke var så viktige, ville han utvilsomt merke seg en slik holdning. (Ordspråkene 15: 3) Det at vi vet dette, bør få oss til å bevare en dyp respekt for all veiledning som kommer fra Jehova, selv om det ikke er så enkelt alltid. Satan gjør alt han kan for å ’hindre oss’ mens vi anstrenger oss for å leve etter Guds lover og bud. — 1. Tessaloniker 2: 18.

Det er spesielt viktig å følge Bibelens råd om å komme sammen for å tilbe og ha fellesskap med sine brødre. (5. Mosebok 31: 12, 13; Hebreerne 10: 24, 25) Så vi gjør vel i å spørre oss selv: Har jeg den nødvendige besluttsomhet og standhaftighet til å gjøre det som virkelig er givende og verdifullt? Hvis vi forsømmer samvær og opplæring på kristne møter  fordi vi forsøker å sikre oss økonomisk trygghet, vil det svekke vårt forhold til Jehova. Apostelen Paulus skrev: «La deres levemåte være fri for kjærlighet til penger, idet dere er tilfreds med de nåværende ting. For [Jehova] har sagt: ’Jeg vil slett ikke forlate deg og slett ikke svikte deg.’» (Hebreerne 13: 5) Det at vi villig adlyder Jehovas påbud, viser at vi ubetinget stoler på at han vil sørge for oss.

Jesus lærte lydighet og hadde gagn av det. Det kan vi også ha. (Hebreerne 5: 8) Jo mer vi oppøver lydighet, jo enklere vil det være å vise lydighet selv i små ting. Det er sant at vi kanskje må utholde uvennlig og til og med ubehagelig behandling fra andre fordi vi ønsker å bevare vår ulastelighet. Dette kan spesielt være tilfellet på arbeidsplassen, på skolen eller i et religiøst splittet hjem. Allikevel finner vi trøst i det som ble sagt til israelittene, at hvis de ’elsket Jehova ved å lytte til hans røst og ved å holde seg til ham, ville han være deres liv og deres dagers lengde’. (5. Mosebok 30: 20) Det samme løftet gjelder oss.

Bruk tiden fornuftig

Fornuftig bruk av tiden vil også hjelpe oss til å bruke våre dager på en måte som behager Jehova. I motsetning til penger, som kan spares, må tiden brukes, ellers vil den være tapt. Hver time som går, er borte for alltid. Siden det alltid er mer å gjøre enn vi kan klare, kan vi spørre: Bruker vi tiden på en måte som vil hjelpe oss til å nå våre mål i livet? Et hovedmål for alle kristne bør være å delta regelmessig i arbeidet med å forkynne om Riket og å gjøre disipler. — Matteus 24: 14; 28: 19, 20.

Først etter at vi er blitt fullstendig klar over hvor verdifull tiden er, vil vi  bruke den fornuftig. Efeserne 5: 16 oppfordrer oss så treffende til å ’kjøpe oss den beleilige tid’, og det innebærer at vi må ’kjøpe tid’ ved å forsake mindre viktige ting. Det betyr at vi må redusere antall aktiviteter som medfører at vi sløser bort tiden. Hvis vi bruker for mye tid til å se på TV, surfe på Internett, lese unyttig stoff eller strebe etter avkobling og underholdning, kan det gjøre oss utslitt. I tillegg kan det at vi skaffer oss for mange materielle eiendeler, føre til at vi bruker opp den tiden vi trenger til å skaffe oss et vist hjerte.

Folk som er opptatt av tidsplanlegging, sier: «Det er umulig å gjøre god bruk av tiden uten å ha noen veldefinerte mål.» De foreslår fem kriterier for de målene man setter seg: konkrete, målbare, oppnåelige, realistiske og med en tidsramme.

Et verdifullt mål er å forbedre bibellesningen vår. Det første skrittet er å sette opp et konkret mål — å lese hele Bibelen. Det neste skrittet er å gjøre målet målbart. Ved å gjøre det kan vi se framgangen vår. Mål bør få oss til å anstrenge oss. De må også være oppnåelige og realistiske. Personlige evner, ferdigheter og tilgjengelig tid må tas med i beregningen. Noen må kanskje sette av mer tid for å nå målet. Til slutt må vi sette en tidsramme for når vi skal ha nådd målet. Det at vi bestemmer en dato for når vi skal ha fullført noe, kan øke vår motivasjon til å få det gjort.

Alle medlemmene av den verdensomfattende Betel-familien, som tjener ved Jehovas vitners hovedkontor eller ved et av avdelingskontorene rundt om i verden, har det konkrete mål å lese hele Bibelen i løpet av sitt første år på Betel. De erkjenner at utbytterik bibellesning bidrar til deres åndelige vekst, og til at de får et nærere forhold til Jehova, som lærer dem det som er til gagn for dem. (Jesaja 48: 17) Kan vi også sette oss som mål å lese Bibelen regelmessig?

Det gagn vi har av at våre dager behager Jehova

Når vi vier åndelige ting størst oppmerksomhet, vil det føre til mange velsignelser. Det bidrar til en sterkere følelse av at man utretter noe, og at livet har en mening. Regelmessig kommunikasjon med Jehova gjennom inderlige bønner drar oss nærmere til ham. Når vi ber, viser vi at vi stoler på ham. Det at vi daglig leser i Bibelen og bibelske publikasjoner som er skaffet til veie av «den tro og kloke slave», viser at vi er villige til å lytte til Jehova når han taler til oss. (Matteus 24: 45—47) Dette hjelper oss til å tilegne oss et vist hjerte og til å ta de rette avgjørelser og valg i livet. — Salme 1: 1—3.

Vi gleder oss over å adlyde Jehovas bud, for det er ikke byrdefullt å gjøre det. (1. Johannes 5: 3) Når vi bruker hver dag på en måte som behager Jehova, styrker vi vårt forhold til ham. Vi blir også en virkelig åndelig støtte for våre trosfeller. Slike gjerninger gleder Jehova Gud. (Ordspråkene 27: 11) Og det finnes ingen større belønning enn det å få Jehovas godkjennelse nå og for evig!

[Bilde på side 21]

De kristne tar åndelige ting alvorlig

[Bilder på side 22]

Bruker du tiden din fornuftig?

[Bilde på side 23]

Vi styrker vårt forhold til Jehova når vi bruker hver dag på en måte som behager ham