Kampen for en bibel på moderne gresk

Det vil kanskje overraske deg at det i Hellas, landet som av og til blir kalt den frie tankes vugge, har vært en langvarig og hard kamp å få oversatt Bibelen til det språket vanlige mennesker snakker. Hvem ville motsette seg at det ble laget en gresk bibeloversettelse som var lett å forstå? Hvorfor skulle noen ønske å hindre dette?

MAN kunne kanskje tro at greske bibellesere hadde en fordel, ettersom en betydelig del av Bibelen opprinnelig ble skrevet på gresk. Men nygresk er nokså annerledes enn språket i Septuaginta — oldtidens greske oversettelse av De hebraiske skrifter («Det gamle testamente») — og språket i De kristne greske skrifter («Det nye testamente»). For grekere flest er bibelgresk like vanskelig å forstå som et fremmedspråk, og slik har det vært de siste 600 årene. Nye ord har erstattet eldre uttrykk, og ordforrådet, grammatikken og setningsbygningen har endret seg.

En samling av greske håndskrifter som daterer seg fra 200-tallet til 1500-tallet, vitner om at noen gjorde en innsats for å oversette Septuaginta til et mer moderne gresk. På 200-tallet oversatte Gregor, biskopen av Neocæsarea (ca. 213 — ca. 270), boken Forkynneren fra Septuaginta til et enklere gresk. På 1000-tallet oversatte en jøde som het Tobias ben Elieser og bodde i Makedonia, deler av Pentateuken (de fem Mosebøkene) fra Septuaginta til datidens greske folkemål. Han brukte til og med hebraiske bokstaver av hensyn til makedonske jøder som snakket gresk, men leste hebraisk. En komplett utgave av Pentateuken i denne formen ble utgitt i Konstantinopel i 1547.

Lys i mørket

Etter at de gresktalende områdene i det bysantinske rike ble underlagt osmansk herredømme på 1400-tallet, var de fleste innbyggerne uten utdanningstilbud. Til tross for at den ortodokse kirke hadde en privilegert stilling i det osmanske rike, forsømte den sin hjord og lot allmuen leve i fattigdom og uvitenhet. Den greske forfatteren Thomas Spelios har skrevet om dette: «Det viktigste målet for den ortodokse kirke og dens utdanningssystem var å beskytte nattverdsgjestene mot islamsk og romersk-katolsk propaganda. Derfor stagnerte greskundervisningen noe.» Under disse vanskelige forholdene ønsket noen enkeltpersoner som elsket Bibelen, å gi sine landsmenn trøst og oppmuntring fra den bibelske boken Salmene. Fra 1543 til 1835 ble det laget 18 oversettelser av Salmene til det greske folkemålet.

I 1630 påbegynte Maximus Callipolites, en gresk munk fra Gelibolu, den første nygreske oversettelsen av De kristne greske skrifter i sin helhet. Han arbeidet under ledelse  og beskyttelse av patriarken i Konstantinopel, Kyrillos Lukaris, som ønsket å reformere den ortodokse kirke. Lukaris hadde imidlertid motstandere innenfor kirken som ikke ville gå med på noen reformforsøk og heller ikke ville at Bibelen skulle oversettes til folkemålet. * Han ble betraktet som en forræder og ble kvalt. Ikke desto mindre ble det i 1638 trykt omkring 1500 eksemplarer av Maximus’ oversettelse. Reaksjonene uteble ikke. Trettifire år senere erklærte en synode i Jerusalem at Bibelen «ikke bør bli lest av hvem som helst, men bare av dem som skuer inn i åndens dype ting etter å ha foretatt passende undersøkelser». Dette betydde at Bibelen bare burde bli lest av utdannede geistlige.

I 1703 forsøkte Seraphim, en gresk munk fra øya Lesbos, å utgi en revidert utgave av Maximus’ oversettelse i London. Da han ikke fikk den økonomiske støtten han var blitt lovt av det engelske hoffet, trykte han den reviderte utgaven for egne midler. I forordet framholdt Seraphim at «enhver gudfryktig kristen» måtte lese Bibelen, og han kritiserte kirkens høytstående geistlige «som akter å skjule sin upassende oppførsel ved å holde folket i uvitenhet». Som man kanskje kunne vente, fikk hans ortodokse motstandere ham arrestert. Dette skjedde i Russland, og etter arrestasjonen ble han forvist til Sibir, hvor han døde i 1735.

I forordet til en senere revidert utgave av Maximus’ oversettelse skrev en gresk prest dette om den sterke åndelige hunger blant datidens gresktalende: «Den hellige skrift var etterlengtet, og grekerne mottok denne utgaven — og andre — med umåtelig stor glede. Og de leste den. Og de kjente at den smerte de hadde inni seg, ble lindret, og deres tro på Gud . . . ble sterkere.» Men deres åndelige ledere fryktet at hvis folk begynte å forstå Bibelen, ville ledernes ubibelske trosoppfatninger og handlinger bli avslørt. I 1823 og igjen i 1836 utstedte patriarkatet i Konstantinopel derfor et påbud om at alle nygreske bibeloversettelser skulle brennes.

En modig oversetter

I dette miljøet preget av voldsom motstand og oppriktig lengsel etter bibelkunnskap dukket det opp en fremtredende skikkelse som skulle komme til å spille en nøkkelrolle når det gjaldt å få oversatt hele Bibelen til nygresk. Denne modige personen var Neofitos Vamvas, en høyt ansett språkforsker og bibelforsker, som ble betraktet som en av «nasjonens lærere».

Vamvas så klart at det var den ortodokse kirkes skyld at folket var åndelig uvitende. Han var overbevist om at hvis folk skulle kunne vekkes i åndelig henseende, måtte Bibelen bli oversatt til et språk de kunne lese. I 1831 begynte han å oversette Bibelen til det greske skriftspråket som var alminnelig da. Hans fullstendige oversettelse ble utgitt i 1850. Ettersom den gresk-ortodokse kirke ikke ville støtte ham, foregikk utgivelsen og distribusjonen av oversettelsen i samarbeid med det britiske bibelselskapet The British and Foreign Bible Society (BFBS). Kirken stemplet Vamvas som protestant, og snart ble han betraktet som en utstøtt.

Vamvas’ oversettelse lå nær opp til den autoriserte engelske oversettelsen King James Version og arvet dens feil, som skyldtes datidens begrensede kunnskaper om Bibelen  og om språk. Men den var i mange år den mest moderne greske bibeloversettelsen folk hadde adgang til. Interessant nok bruker den Guds personlige navn i formen «Ieová» fire steder. — 1. Mosebok 22: 14; 2. Mosebok 6: 3; 17: 15; Dommerne 6: 24.

Hvordan reagerte folk flest da de fikk høre om denne og andre bibeloversettelser som var lette å forstå? De ble svært begeistret. En kolportør fra BFBS som befant seg om bord på en båt utenfor en av de greske øyene, ble «omringet av så mange båter fulle av barn som spurte etter [bibler], at han så seg nødt til . . . å be kapteinen seile videre», da han ellers ville ha måttet levere hele beholdningen på ett sted! Men motstanderne reagerte raskt.

Ortodokse prester advarte folk mot å skaffe seg nygreske bibeloversettelser. I Aten ble bibler beslaglagt. I 1833 brente den ortodokse biskopen på Kreta de nytestamentene han fant i et kloster. En prest klarte å gjemme unna ett eksemplar, og folk i de nærliggende landsbyene gjemte sine eksemplarer inntil biskopen hadde forlatt øya.

Noen år senere, på Korfu, ble Vamvas’ oversettelse forbudt av Den hellige synode, den gresk-ortodokse kirkes høyeste styringsorgan. Det ble forbudt å selge den, og de eksemplarene som fantes, ble tilintetgjort. På øyene Khíos, Syros og Mykonos førte prestenes fiendtlige holdning til at bibler ble brent. Men siden skulle motstanden mot bibeloversetting bli enda hardere.

En dronning viser interesse for Bibelen

I 1870-årene la landets dronning, som het Olga, merke til at det greske folk i alminnelighet hadde liten bibelkunnskap. Hun mente at nasjonen ville ha godt av å bli kjent med Bibelen, så hun forsøkte å få den oversatt til et enklere språk enn det som var blitt brukt i Vamvas’ oversettelse.

Uoffisielt ble dronningen oppmuntret til dette av Prokopios, som var erkebiskop av Aten og overhode for Den hellige synode. Men da hun anmodet Den hellige synode om dens offisielle godkjennelse, fikk hun nei. Hun gav seg imidlertid ikke, men la fram en ny søknad, bare for å få avslag på nytt. Dette skjedde i 1899. Hun ignorerte biskopenes uvilje og bestemte seg for å utgi oversettelsen i begrenset opplag og for egen regning. Dette ble gjort i år 1900.

Seiglivet motstand

I 1901 utgav en stor Aten-avis, Akropolis, Matteusevangeliet oversatt til den nygreske  folkespråksformen av Alexander Pallis, en oversetter som arbeidet i Liverpool i Storbritannia. Ifølge Pallis og hans medarbeidere var motivet deres å ’opplyse grekerne’ og å «hjelpe nasjonen til å komme på rett kjøl».

Ortodokse teologistudenter og deres lærere kalte oversettelsen «en latterliggjøring av nasjonens kosteligste kulturskatter» og en vanhelligelse av Den hellige skrift. Patriarken av Konstantinopel, Joakim III, utstedte et dokument hvor han uttrykte sin misbilligelse av oversettelsen. Striden ble gjort til en politisk kampsak og utnyttet av forskjellige fløyer.

En innflytelsesrik del av Aten-pressen rettet sterk kritikk mot Pallis’ oversettelse og stemplet dens tilhengere som «ateister», «forrædere» og «agenter for fremmede makter» som søkte å undergrave den greske samfunnsorden. Fra den 5. til den 8. november 1901 ble Aten hjemsøkt av studentopptøyer iverksatt av ultrakonservative elementer innen den gresk-ortodokse kirke. Studentene angrep kontorene til Akropolis, marsjerte mot slottet, tok over universitetet og krevde at regjeringen gikk av. Da opptøyene var på sitt verste, ble åtte mennesker drept i sammenstøt med politiet. Dagen etter krevde kongen at erkebiskop Prokopios gikk av, og to dager senere gikk hele regjeringen av.

En måned senere demonstrerte studentene igjen og brente et eksemplar av Pallis’ oversettelse offentlig. De vedtok en resolusjon mot utbredelsen av denne oversettelsen og krevde at alle framtidige forsøk på å utbre den måtte bli straffet strengt. Dermed hadde man et påskudd til å forby bruken av enhver nygresk oversettelse av Bibelen. Dette var virkelig en mørk tid!

«Jehovas ord varer evig»

Forbudet mot å bruke en nygresk oversettelse av Bibelen ble opphevet i 1924. Siden da har den gresk-ortodokse kirke lidd fullstendig nederlag i sine forsøk på å hindre folk i å få adgang til Bibelen. I mellomtiden har Jehovas vitner gått i spissen for å gi folk i Hellas undervisning i Bibelen, slik de også har gjort i mange andre land. Siden 1905 har de brukt Vamvas’ oversettelse for å hjelpe tusener av gresktalende til å bli kjent med sannheten i Bibelen.

I årenes løp har mange gjort en rosverdig innsats for å skaffe til veie en bibel på moderne gresk. I dag foreligger hele Bibelen eller deler av den i omkring 30 oversettelser som en vanlig greker kan lese og forstå. En virkelig perle blant dem er Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter, som ble utgitt på gresk i 1997 til gagn for de 16 millioner gresktalende verden over. Denne bibeloversettelsen, som er utgitt av Jehovas vitner, er lett å lese og forstå og er trofast mot grunnteksten.

Kampen for en bibel på moderne gresk illustrerer en viktig kjensgjerning. Den viser tydelig at uansett hva fiendtlige mennesker gjør for å hindre utbredelsen av Bibelen, er det slik at «Jehovas ord varer evig». — 1. Peter 1: 25.

[Fotnote]

[Bilde på side 27]

Den første nygreske oversettelsen av De kristne greske skrifter i sin helhet ble påbegynt i 1630 under ledelse av Kyrillos Lukaris

[Rettigheter]

Bib. Publ. Univ. de Genève

[Bilder på side 28]

Noen oversettelser til det greske folkemålet: Salmene trykt i: (1) 1828, oversatt av Ilarion, (2) 1832, oversatt av Vamvas, (3) 1643, oversatt av Julianus. «Det gamle testamente» trykt i: (4) 1840, oversatt av Vamvas

Dronning Olga

[Rettigheter]

Bibler: Nasjonalbiblioteket i Hellas; dronning Olga: Culver Pictures

[Bilderettigheter på side 26]

Papyrus: Gjengitt med tillatelse av The Trustees of the Chester Beatty Library, Dublin

[Bilderettigheter på side 29]

Papyrus: Gjengitt med tillatelse av The Trustees of the Chester Beatty Library, Dublin