Spørsmål fra leserne

Er løfter til Gud alltid bindende?

I Bibelen omtales ved flere anledninger høytidelige løfter som mennesker avla til Gud om å utføre en bestemt handling, bringe et offer, tre inn i en tjeneste eller et bestemt forhold eller avholde seg fra visse ting som i seg selv ikke var ulovlige. Bibelen inneholder beretninger om løfter som innbefattet en forpliktelse til å følge en bestemt kurs hvis Gud gjorde noe først. En som avla et slikt løfte, var Hanna, mor til profeten Samuel. Det sies om henne at hun «avla . . . et løfte og sa: ’Hærstyrkenes Jehova, hvis . . . du ikke glemmer din slavekvinne, men gir din slavekvinne et mannlig avkom, da vil jeg gi ham til Jehova for alle hans levedager, og ingen rakekniv skal komme på hans hode’». (1. Samuelsbok 1: 11) Bibelen sier også at det å avlegge løfter er noe en gjør frivillig. Hvor bindende er de løftene vi avlegger til Gud?

«Når du avlegger et løfte til Gud,» sier kong Salomo i det gamle Israel, «så nøl ikke med å innfri det.» Han sier videre: «Innfri ditt løfte. Det er bedre at du ikke avlegger et løfte, enn at du avlegger et løfte og ikke innfrir det.» (Forkynneren 5: 4, 5) Den loven som ble gitt til israelittene gjennom Moses, sier: «Dersom du avlegger et løfte overfor Jehova din Gud, skal du ikke være sen til å innfri det, for Jehova din Gud kommer sannelig til å kreve det av deg, og det ville virkelig bli en synd fra din side.» (5. Mosebok 23: 21) Det å avlegge et løfte til Gud er tydeligvis en alvorlig sak. Det bør gjøres med et rett motiv, og den som avlegger løftet, bør ikke være i tvil om at han er i stand til å holde alt det han lover. Ellers vil det være bedre at han ikke avlegger noe løfte. Men er alle løfter som blir avlagt, bindende?

Hva om et løfte krevde at en skulle gjøre noe som en senere forstod ikke er i samsvar med Guds vilje? Sett at det dreide seg om et løfte som på en eller annen måte knytter en umoralsk handling til den sanne tilbedelse? (5. Mosebok 23: 18) Et slikt løfte er selvsagt ikke bindende. Under Moseloven kunne dessuten en ektemann eller en far løse en kvinne fra et løfte hun hadde avlagt. — 4. Mosebok 30: 3—15.

Tenk også på en som har gitt Gud et løfte om å forbli enslig, men som nå befinner seg i et dilemma. Han er kommet i den situasjon at han føler at han står i fare for å krenke Guds moralnormer hvis han skal holde sitt løfte. Bør han fortsatt strebe etter å holde sitt løfte? Ville det ikke være bedre for ham å beskytte seg mot å gjøre seg skyldig i umoral ved ikke å innfri sitt løfte og isteden bønnfalle Gud om å vise barmhjertighet og tilgi ham? Dette er noe han selv må avgjøre. Ikke noe annet menneske kan ta den avgjørelsen for ham.

Sett at en person avlegger et løfte som han senere kommer til var lite veloverveid? Bør han fremdeles bestrebe seg på å holde det han har lovt? Det var ikke lett for Jefta å innfri det løftet han hadde gitt Gud, men han gjorde samvittighetsfullt som han hadde lovt. (Dommerne 11: 30—40) Hvis en person unnlot å fortsette å holde sitt løfte, kunne Gud «bli harm» og «ødelegge» det vedkommende hadde oppnådd. (Forkynneren 5: 6) Det å ta lett på å innfri et løfte kunne føre til at Gud holdt sin velsignelse tilbake.

Jesus Kristus sa: «La rett og slett deres ord ja  bety ja og deres nei nei; for det som er ut over dette, er fra den onde.» (Matteus 5: 37) En kristen må ikke bare være opptatt av å holde de løfter han har gitt Gud, men også av å vise seg troverdig i alt han sier — til Gud og til andre mennesker. Hva om han befinner seg i den kinkige situasjon at han har inngått en avtale med noen, en avtale som til å begynne med virket fornuftig, men som ved nærmere undersøkelse viser seg å være tåpelig? Han bør ikke ta lett på en slik sak. Etter en alvorlig samtale kan det imidlertid være at den andre bestemmer seg for å frita ham for forpliktelsen. — Salme 15: 4; Ordspråkene 6: 2, 3.

Hva bør vi være mest opptatt av i forbindelse med løfter og alle andre ting? Vi bør være opptatt av alltid å bestrebe oss på å bevare et godt forhold til Jehova Gud.

[Bilder på sidene 30 og 31]

Hanna nølte ikke med å holde sitt løfte

[Bilde på side 31]

Jefta holdt sitt løfte, selv om det ikke var lett