Finn glede i personlig studium av Guds Ord

«Jeg skal i sannhet meditere over all din virksomhet, og dine gjerninger vil jeg tenke på.» — SALME 77: 12.

1, 2. a) Hvorfor må vi sette av tid til å meditere? b) Hva betyr det å «meditere» og å «grunne»?

FORDI vi er etterfølgere av Jesus Kristus, er vårt forhold til Gud og våre motiver for å tjene ham noe som er svært viktig for oss. Men de fleste i dag har det så hektisk at de ikke tar seg tid til å tenke dypere over tingene. De er fullstendig oppslukt av dagens kjas og mas — materialisme, kjøpepress og fornøyelser. Hvordan kan vi unngå en slik meningsløs streben? Hver dag setter vi jo av tid til slike nødvendige gjøremål som å spise og sove, og på lignende måte må vi hver dag sette av tid til å meditere over Jehovas gjerninger og handlemåter. — 5. Mosebok 8: 3; Matteus 4: 4.

² Hender det at du stopper opp for å meditere? Hva betyr det å meditere? Ifølge Norsk Riksmålsordbok betyr å «meditere» det å ’grunne; gruble; være hensunket i ettertanke’. Og å «grunne» betyr å ’tenke dypt og lenge (på, over noe); gruble; spekulere’. Hva betyr dette for oss?

3. Hva har åndelig framgang direkte sammenheng med?

³ Det bør i hvert fall minne oss om det apostelen Paulus skrev til sin medtjener Timoteus: «Fortsett flittig å ta deg av opplesning, av formaning, av undervisning, inntil jeg kommer. . . . Grunn på disse ting; gå helt opp i dem, for at din framgang kan være tydelig for alle.» Ja, Paulus ventet at Timoteus skulle gjøre framskritt, og som disse ordene viser, var det direkte sammenheng mellom det å grunne på åndelige spørsmål og det å gjøre framskritt. Og slik er det i dag også. Skal vi erfare den tilfredshet det gir å gjøre åndelige framskritt, må vi fortsette å ’grunne på’ og «gå helt opp i» det som har med Guds Ord å gjøre. — 1. Timoteus 4: 13—15.

4. Hvilke hjelpemidler kan du bruke for å grunne på Jehovas Ord regelmessig?

⁴ Når på dagen det passer best for deg å meditere, kommer an på deg selv og på din families rutiner. Mange grunner på et skriftsted tidlig om morgenen når de leser fra heftet Gransk Skriftene daglig. De cirka 20 000 som tjener ved Betel-hjemmene rundt om i verden, begynner dagen med en 15-minutters drøftelse av dagsteksten. Det er bare noen få i Betel-familien hver morgen som kommenterer skriftstedet, de andre lytter og grunner på det som blir sagt og lest. Andre Jehovas vitner grunner på Jehovas Ord på vei til arbeidet. De hører på Bibelen og Vakttårnet og Våkn opp! innlest på kassett, som finnes på noen språk. Mange husmødre hører på disse kassettene mens de gjør husarbeid. De etterligner egentlig salmisten Asaf, som skrev: «Jeg  skal minnes Jahs handlinger; for jeg vil minnes din underfulle gjerning i fordums tid. Og jeg skal i sannhet meditere over all din virksomhet, og dine gjerninger vil jeg tenke på.» — Salme 77: 11, 12.

En riktig holdning gir gode resultater

5. Hvorfor bør personlig studium være viktig for oss?

⁵ I vår moderne tid med TV, video og data ser det ut til at folk leser mindre enn før. Men slik bør det ikke være blant Jehovas vitner. Det at vi leser Bibelen, er tross alt som en livline som holder oss knyttet til Jehova. For flere tusen år siden etterfulgte Josva Moses som leder for Israel. Josva måtte selv lese Guds Ord for å få Jehovas velsignelse. (Josva 1: 8; Salme 1: 1, 2) Det er et krav i dag også. Men for noen kan det være vanskelig eller tungt å lese fordi de har begrenset skolegang. Så hva kan hjelpe oss til å få lyst til å lese og studere Guds Ord? Vi finner svaret i kong Salomos ord i Ordspråkene 2: 1—6. Det er fint om du slår opp i Bibelen og leser de versene. Så skal vi drøfte dem sammen.

6. Hvilken holdning må vi ha til kunnskapen om Gud?

⁶ Først finner vi denne formaningen: «Min sønn, hvis du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg, så du gir akt på visdommen med ditt øre, slik at du kan bøye ditt hjerte til skjelneevnen, . . .» (Ordspråkene 2: 1, 2) Hva lærer vi av disse ordene? At ansvaret for å studere Guds Ord ligger hos oss personlig. Legg merke til betingelsen — «hvis du tar imot mine ord». Det er et stort «hvis», for de aller fleste bryr seg ikke om Guds Ord. Hvis vi skal finne glede i å studere, må vi være villige til å ta imot Jehovas ord og betrakte dem som en skatt som vi ikke vil miste. Vi må aldri la hverdagen bli så travel eller tillate oss å bli så distrahert at vi begynner å stille oss likegyldige til Guds Ord eller til og med begynner å tvile på det. — Romerne 3: 3, 4.

7. Hvorfor må vi, så sant det overhodet er mulig, være til stede på kristne møter og lytte oppmerksomt?

⁷ ’Gir vi akt’ og lytter oppmerksomt når Guds Ord blir forklart på våre kristne møter? (Efeserne 4: 20, 21) ’Bøyer vi vårt hjerte’ for å få skjelneevne? Det er ikke sikkert at taleren er den mest erfarne, men mens han drøfter Guds Ord, fortjener han vår fulle oppmerksomhet. For å kunne gi akt på Jehovas visdom må vi selvfølgelig, så sant det overhodet er mulig, være til stede på våre kristne møter. (Ordspråkene 18: 1) Tenk så skuffet de som kanskje gikk glipp av det møtet som ble holdt i andre etasje i et hus i Jerusalem på pinsedagen i år 33, må ha blitt! Det skjer riktignok ikke så oppsiktsvekkende ting på våre møter som på det spesielle møtet, men det er Bibelen, vår fremste lærebok, som blir drøftet der. Hvert eneste møte kan derfor være til gagn for oss åndelig sett hvis vi gir akt og følger med i vår egen bibel. — Apostlenes gjerninger 2: 1—4; Hebreerne 10: 24, 25.

8, 9. a) Hva krever personlig studium av oss? b) Hva kan sies om verdien av gull i forhold til verdien av det å forstå kunnskapen om Gud?

⁸ Den vise kongen sier videre: «Og hvis du roper på forstanden og lar din røst kalle på skjelneevnen, . . .» (Ordspråkene 2: 3) Hvilken holdning er det disse ordene formidler? Jo, en oppriktig lengsel etter å forstå Jehovas Ord. De antyder et ønske om å studere for å få skjelneevne, å forstå hva som er Jehovas vilje. Dette krever selvfølgelig anstrengelser, og dermed kommer vi inn på Salomos neste ord og illustrasjon. — Efeserne 5: 15—17.

⁹ Han fortsetter: «Hvis du fortsetter å søke etter den [forstanden] som etter sølv og lete etter den som etter skjulte skatter, . . .» (Ordspråkene 2: 4) Dette får oss til å tenke på alle dem som i århundrenes løp har gjort seg store anstrengelser for å grave etter sølv og gull, såkalt dyrebare metaller. Det finnes dem som har drept for gull. Andre har brukt hele livet på å prøve å finne det. Men hvilken virkelig  verdi har gull? Hvis du hadde gått deg bort i en ørken og holdt på å dø av tørst, hva ville du foretrekke: en gullbarre eller et glass vann? Tenk på med hvilken iver folk har lett etter gull, enda gullverdien er kunstig og varierende. * Vår iver etter å søke visdom og skjelneevne og få forståelse av Gud og hans vilje bør selvfølgelig være mye større. Men hvilket gagn har vi av å søke etter dette? — Salme 19: 7—10; Ordspråkene 3: 13—18.

10. Hva kan vi finne hvis vi studerer Guds Ord?

¹⁰ Salomo sier videre: «Da skal du forstå frykten for Jehova, og kunnskap om Gud skal du finne.» (Ordspråkene 2: 5) For en fantastisk tanke — at vi syndige mennesker kan finne «kunnskap om Gud», Jehova, universets suverene Overherre! (Salme 73: 28; Apostlenes gjerninger 4: 24) Filosofene og de såkalt vise menn i verden har i mange århundrer prøvd å forstå livets og universets mysterier. Men de har ikke klart å finne «kunnskap om Gud». Hvorfor ikke? Denne kunnskapen har vært tilgjengelig i flere tusen år i Guds Ord, men de har avfeid den fordi de synes den er for enkel; de har ikke godtatt den og dermed ikke forstått den. — 1. Korinter 1: 18—21.

11. Hvilket gagn har vi av personlig studium?

¹¹ Salomo legger vekt på enda en motivasjonsfaktor: «Det er Jehova som gir visdom; fra hans munn kommer kunnskap og skjelneevne.» (Ordspråkene 2: 6) Jehova gir gjerne og gavmildt visdom, kunnskap og skjelneevne til alle som er villige til å lete etter det. Vi har virkelig all grunn til å verdsette personlig studium av Guds Ord, selv om det kan kreve anstrengelser, selvdisiplin og ofre. Vi har jo dessuten trykte eksemplarer av Bibelen og trenger ikke å lage en avskrift for hånd, slik som noen i gammel tid måtte! — 5. Mosebok 17: 18, 19.

Å vandre verdig for Jehova

12. Hvilket motiv bør vi ha for å søke etter kunnskap om Gud?

¹² Hvilket motiv bør vi ha for å studere? Å gi inntrykk av å være bedre enn andre? Å kunne skilte med stor kunnskap? Å bli levende bibelleksikon?  Nei. Målet vårt er å være aktive kristne som, i likhet med Kristus, alltid er rede til å hjelpe andre og gi dem ny styrke. (Matteus 11: 28—30) Apostelen Paulus advarte: «Kunnskapen oppblåser, men kjærligheten oppbygger.» (1. Korinter 8: 1) Vi må derfor være like ydmyke som Moses var da han sa til Jehova: «Gjør meg kjent med dine veier, det ber jeg om, så jeg kan kjenne deg, for at jeg kan finne velvilje for dine øyne.» (2. Mosebok 33: 13) Ja, vi bør ønske å få kunnskap fordi vi vil glede Gud, ikke fordi vi vil imponere mennesker. Vi ønsker å være verdige, ydmyke tjenere for Gud. Hvordan kan vi nå det målet?

13. Hva er nødvendig for å være en verdig tjener for Gud?

¹³ Paulus gav Timoteus denne veiledningen angående det å behage Gud: «Gjør ditt ytterste for å framstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, som bruker sannhetens ord på rette måte.» (2. Timoteus 2: 15) Uttrykket «bruker . . . på rette måte» kommer fra et sammensatt gresk verb som opprinnelig betydde «rett-skjære» eller «skjære riktig». (Kingdom Interlinear) Noen mener at dette innebærer tanken om en skredder som skjærer stoff etter et mønster, om en bonde som pløyer furer, og så videre. Uansett må sluttresultatet være rett, eller riktig. For at Timoteus skulle være en verdig og godkjent tjener for Gud, måtte han altså ’gjøre sitt ytterste’ for å forsikre seg om at hans undervisning og oppførsel var i samsvar med sannhetens ord. — 1. Timoteus 4: 16.

14. Hvordan bør personlig studium virke inn på det vi sier og gjør?

¹⁴ Paulus understreket det samme da han oppfordret de kristne i Kolossai til å «vandre verdig for Jehova for fullt ut å behage ham» ved å «bære frukt i enhver god gjerning og [vokse] i den nøyaktige kunnskap om Gud». (Kolosserne 1: 10) Her setter Paulus det å være verdig i Jehovas øyne i forbindelse med det å «bære frukt i enhver god gjerning» og det å ’vokse i den nøyaktige kunnskap om Gud’. Med andre ord: Det som betyr noe for Jehova, er ikke bare hvor stor pris vi setter på kunnskap, men også hvor nøye vi holder oss til Guds Ord i det vi sier og gjør. (Romerne 2: 21, 22) Det betyr at vårt personlige studium må påvirke vår tankegang og vår oppførsel hvis vi skal glede Gud.

15. Hvordan kan vi beskytte og kontrollere vårt sinn og våre tanker?

¹⁵ Satan er fast bestemt på å ødelegge vår åndelighet, så han sørger for at det foregår en kamp i sinnet. (Romerne 7: 14—25) Vi må derfor beskytte og kontrollere vårt sinn og våre tanker, slik at vi kan vandre verdig for vår Gud, Jehova. Det våpenet vi har, er «kunnskapen om Gud», som kan føre «enhver tanke i fangenskap for å gjøre den lydig mot Kristus». Dette gir oss enda større grunn til å være nøye med vårt daglige bibelstudium, for vi ønsker å fjerne selviske, kjødelige tanker fra sinnet. — 2. Korinter 10: 5.

Hjelp til forståelse

16. Hvordan kan vi dra nytte av Jehovas undervisning?

¹⁶ Jehovas undervisning fører til åndelige og fysiske fordeler. Den er ikke kjedelig, akademisk teologi. Vi leser derfor: «Jeg, Jehova, er  din Gud, den som lærer deg å gjøre det som er til gagn for deg, den som lar deg gå på den veien som du bør vandre.» (Jesaja 48: 17) Hvordan lar Jehova oss vandre på sin gagnlige vei? Vi har først og fremst hans inspirerte Ord, Bibelen. Den er vår grunnleggende lærebok, og den rådfører vi oss med hele tiden. Vi bør derfor følge med og ha Bibelen oppslått når vi er på kristne møter. Et eksempel på de gode resultatene det kan gi, finner vi i beretningen om den etiopiske evnukken, som står nedskrevet i Apostlenes gjerninger, kapittel 8.

17. Hva skjedde i tilfellet med den etiopiske evnukken, og hva viser det?

¹⁷ Den etiopiske evnukken hadde konvertert til jødedommen. Han trodde oppriktig på Gud, og han studerte Skriftene. Mens han var på reise, satt han i sin vogn og leste fra Jesajas skrifter. Filip løp bort til ham og spurte: «Forstår du egentlig det du leser?» Hva svarte evnukken? «’Hvordan skulle jeg vel noensinne kunne det uten at noen veiledet meg?’ Og han bad Filip inntrengende om å stige opp og sette seg hos ham.» Ledet av den hellige ånd hjalp så Filip evnukken til å forstå Jesajas profeti. (Apostlenes gjerninger 8: 27—35) Hva viser dette? Det viser at det ikke er nok bare å lese Bibelen for seg selv. Ved sin ånd bruker Jehova den tro og kloke slave-klasse til å hjelpe oss til å forstå hans Ord i rette tid. Hvordan blir dette gjort? — Matteus 24: 45—47; Lukas 12: 42.

18. Hvordan hjelper den tro og kloke slave-klasse oss?

¹⁸ Jesus omtalte slaveklassen som ’tro og klok’, men han sa ikke at den kom til å være ufeilbarlig. Denne gruppen av trofaste, salvede brødre består tross alt av ufullkomne kristne. Selv om de har de beste intensjoner, kan de gjøre feil, akkurat som trofaste salvede i det første århundre noen ganger gjorde. (Apostlenes gjerninger 10: 9—15; Galaterne 2: 8, 11—14) Men de har et rent motiv, og Jehova bruker dem til å gi oss hjelpemidler til bibelstudium, slik at vi kan styrke vår tro på Guds Ord og på hans løfter. Det viktigste hjelpemidlet til personlig studium som slaveklassen har gitt oss, er Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter. Hele denne oversettelsen eller deler av den finnes nå på 42 språk, og det er blitt trykt 114 millioner eksemplarer av den i flere utgaver. Hvordan kan vi bruke den på beste måte i vårt personlige studium? — 2. Timoteus 3: 14—17.

19. Nevn noen av de trekkene ved Ny verden-oversettelsen som kan være nyttige i vårt personlige studium.

¹⁹ Ta for eksempel referanseutgaven av New World Translation (som er oversatt til dansk). Den har spalter med krysshenvisninger, fotnoter, en bibelordbok, en indeks til fotnotene og et tillegg med omfattende artikler om 43 emner, som blant annet inneholder kart og oversikter. I innledningen blir det redegjort  for de mange kildene som er brukt som grunnlag for denne unike bibeloversettelsen. Hvis referansebibelen finnes på et språk som du forstår, bør du absolutt gjøre deg godt kjent med disse trekkene og bruke dem. Ny verden-oversettelsen har også spalter med krysshenvisninger, en bibelordbok, et tillegg med noen få emner foruten kart og bibelske samtaletemaer. Ny-verden oversettelsen av de kristne greske skrifter inneholder et mer omfattende tillegg. Bibelen er uansett utgangspunktet for vårt studieprogram, og Ny verden-oversettelsen er en oversettelse som legger den rette vekt på Guds navn og på Guds rikes styre. — Salme 149: 1—9; Daniel 2: 44; Matteus 6: 9, 10.

20. Hvilke spørsmål angående personlig studium skal vi få svar på?

²⁰ Vi spør kanskje: Hvilken ytterligere hjelp trenger vi for å forstå Bibelen? Hvordan kan vi finne tid til personlig studium? Hvordan kan vi få større utbytte av studiet? Hvordan bør vårt studium berøre andre? Den neste artikkelen drøfter disse viktige sidene ved det å gjøre framskritt som kristne.

[Fotnote]

Husker du?

• Hva betyr det å «meditere» og å «grunne»?

• Hvilken holdning bør vi ha til det å studere Guds Ord?

• Hva bør være vårt motiv for personlig studium?

• Hvilke hjelpemidler til å forstå Bibelen har vi?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 15]

Medlemmer av Betel-familien føler at det styrker dem åndelig sett å begynne hver dag med en drøftelse av et skriftsted

[Bilde på side 15]

Vi kan utnytte verdifull tid ved å lytte til Bibelen innlest på kassett mens vi reiser

[Bilde på side 16]

Folk har gjort seg store anstrengelser for å få tak i gull. Hvor store anstrengelser gjør du deg for å studere Guds Ord?

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av California State Parks, 2002

[Bilder på side 17]

Bibelen er en skatt som kan lede oss til evig liv