«Nærm dere Gud»
«Nærm dere Gud»
«Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere.» — JAKOB 4: 8.
1, 2. a) Hvilken påstand kommer folk ofte med? b) Hvilken formaning kom Jakob med, og hvorfor var den på sin plass?
«GOTT mit uns» — Gud er med oss. Disse ordene har prydet nasjonale symboler og soldaters uniformer. På amerikanske mynter og pengesedler står det: «In God We Trust» — Til Gud setter vi vår lit. Det er vanlig at mennesker hevder at de står i et nært forhold til Gud. Men er du ikke enig i at et slikt forhold krever langt mer enn bare at en snakker om det eller skriver noen ord som alle kan se?
2 Bibelen viser at det er mulig for mennesker å stå i et nært forhold til Gud. Men det er noe som krever anstrengelser. Noen salvede kristne i det første århundre trengte å styrke sitt forhold til Jehova Gud. Den kristne tilsynsmannen Jakob måtte advare noen mot deres kjødelige tilbøyeligheter og tap av åndelig renhet. Som en del av denne veiledningen kom han med denne kraftige formaningen: «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere.» (Jakob 4: 1—12) Hva mente Jakob med å si «nærm dere»?
3, 4. a) Hva kan Jakobs ord om å ’nærme seg Gud’ ha minnet noen av hans lesere om i det første århundre? b) Hvorfor kan vi være sikker på at det er mulig å nærme seg Gud?
3 Jakob brukte et uttrykk som mange av hans lesere burde være kjent med. Moseloven inneholdt direkte forskrifter for hvordan prestene skulle ’tre fram for’, eller nærme seg, Jehova på vegne av hans folk. (2. Mosebok 19: 22) Jakobs lesere kan ha blitt minnet om at det at man kan nærme seg Jehova, ikke er noe man skal ta som en selvfølge. Han er den mest opphøyde person i hele universet.
4 På den annen side er det også slik som en bibelforsker sier, nemlig at «denne formaningen [i Jakob 4: 8] vitner om en sterk optimisme». Jakob visste at Jehova i sin kjærlighet alltid har oppfordret ufullkomne mennesker til å nærme seg Ham. (2. Krønikebok 15: 2) Jesu offer åpnet veien og gjorde det mulig å nærme seg Jehova i mer fullstendig forstand. (Efeserne 3: 11, 12) I dag har millioner av mennesker anledning til å nærme seg Gud! Men hva kan vi gjøre for å benytte oss av denne enestående muligheten? Vi skal ganske kort se på tre måter som vi kan nærme oss Jehova Gud på.
Fortsett å ’tilegne dere kunnskap’ om Gud
5, 6. Hvordan illustrerer tilfellet med den unge Samuel hva det vil si å ’stadig tilegne seg kunnskap’ om Gud?
5 Ifølge Johannes 17: 3 sa Jesus: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» Mange bibeloversettelser gjengir dette verset litt annerledes enn Ny verden-oversettelsen. I stedet for å si «stadig tilegner seg kunnskap» om Gud sier de bare «kjenner» Gud. Men en rekke greskkyndige sier at det ligger noe mer i betydningen av det ordet som er brukt på gresk — en vedvarende prosess, en prosess som kan føre til et nært og fortrolig vennskap med en annen.
6 Det at mennesker kan lære Gud å kjenne på det personlige plan, var ingen ny tanke på Jesu tid. I De hebraiske skrifter leser vi for eksempel at da Samuel var gutt, hadde han «ennå ikke lært Jehova å kjenne». (1. Samuelsbok 3: 7) Betyr det at Samuel visste svært lite om sin Gud? Nei. Foreldrene hans og prestene hadde sikkert lært ham en hel del. Men det hebraiske ordet som blir brukt i det verset, kan ifølge en hebraiskkyndig bli «brukt om det mest fortrolige bekjentskap». Samuel hadde ennå ikke lært Jehova å kjenne som en nær og fortrolig venn, noe han senere ville komme til å gjøre som Jehovas talsmann. Etter hvert som Samuel ble voksen, lærte han virkelig Jehova å kjenne; det oppstod et nært, personlig forhold mellom ham og Jehova. — 1. Samuelsbok 3: 19, 20.
7, 8. a) Hvorfor bør vi ikke la de dypere ting i Bibelen ta motet fra oss? b) Nevn noen dype sannheter i Guds Ord som vi gjør vel i å studere.
7 Kan det sies om deg at du stadig tilegner deg kunnskap om Jehova for å lære ham bedre å kjenne? For å kunne gjøre det må du ’framelske en lengsel’ etter den åndelige føde som Gud skaffer til veie. (1. Peter 2: 2) Vær ikke tilfreds med det aller mest grunnleggende. Gå inn for å tilegne deg noen av de dypere ting i Bibelen. (Hebreerne 5: 12—14) Synes du at slike emner er for vanskelige for deg? I så fall bør du huske at Jehova er den «Store Veileder». (Jesaja 30: 20) Han vet hvordan han skal overbringe dype sannheter til ufullkomne menneskers sinn. Og han kan velsigne de oppriktige anstrengelsene du gjør deg for å få tak i det han lærer deg. — Salme 25: 4.
8 Hvorfor ikke foreta en selvransakelse når det gjelder «Guds dype ting»? (1. Korinter 2: 10) Det er ikke tørre, uinteressante emner av den typen som prester og teologer debatterer. Det er levende sannheter som gir oss en fascinerende innsikt i hva vår kjærlige Far tenker og føler. Gjenløsningen, den ’hellige hemmelighet’ og de forskjellige paktene som Jehova har brukt for å velsigne sitt folk og gjennomføre sine hensikter — slike og mange lignende emner kan utforskes og danne grunnlaget for et glederikt og utbytterikt studium. — 1. Korinter 2: 7.
9, 10. a) Hvorfor er stolthet farlig, og hva vil hjelpe oss til å unngå å bli stolte? b) Hvorfor må vi bestrebe oss på å være ydmyke når det gjelder kunnskap om Jehova?
9 Etter hvert som du får større kunnskap om dypere åndelige sannheter, må du være på vakt mot en fare som lett kan følge med kunnskap, nemlig stolthet. (1. Korinter 8: 1) Stolthet er farlig, for det skaper avstand mellom mennesker og Gud. (Ordspråkene 16: 5; Jakob 4: 6) Husk at det ikke finnes noe menneske som har noen grunn til å skryte av sine kunnskaper. Tenk på det som sies i innledningen til en bok som inneholder en oversikt over de vitenskapelige framskritt menneskene har gjort i forholdsvis nyere tid: «Jo mer vi lærer, jo mer innser vi hvor lite vi vet. . . . Alt det vi har lært, er ingenting sammenlignet med det vi ennå kommer til å lære.» En slik ydmykhet er tiltalende. Og når det gjelder kunnskap om Jehova Gud, har vi langt større grunn til å være ydmyke. Hvorfor?
10 Legg merke til noe av det Bibelen sier om Jehova. «Meget dype er dine tanker.» (Salme 92: 5) «[Jehovas] forstand er umålelig.» (Salme 147: 5) «Uransakelig er [Jehovas] forstand.» (Jesaja 40: 28) «Å dyp av Guds rikdom og visdom og kunnskap!» (Romerne 11: 33) Vi kommer aldri til å få vite alt det som det går an å vite om Jehova. (Forkynneren 3: 11) Han har lært oss mange underfulle ting, men det kommer likevel alltid til å være en uendelig mengde kunnskap som vi kan øse av. Synes vi ikke at det er både spennende og noe som gjør oss ydmyke? La oss derfor, etter hvert som vi stadig lærer mer, alltid bruke vår kunnskap som grunnlag for å nærme oss Jehova og hjelpe andre til å gjøre det samme — aldri som et middel til å opphøye oss over andre. — Matteus 23: 12; Lukas 9: 48.
La din kjærlighet til Jehova komme til uttrykk
11, 12. a) Hvilken virkning bør den kunnskapen vi tilegner oss om Jehova, ha på oss? b) Hva er det som avgjør om en persons kjærlighet til Gud er ekte?
11 Apostelen Paulus knyttet med rette kunnskap og kjærlighet til hverandre. Han skrev: «Dette er hva jeg fortsetter å be om, at deres kjærlighet stadig må bli mer og mer rik i tilknytning til nøyaktig kunnskap og full skjelneevne.» (Filipperne 1: 9) Enhver dyrebar sannhet vi lærer om Jehova og hans hensikter, bør øke vår kjærlighet til vår himmelske Far og ikke gjøre oss oppblåst av stolthet.
12 Det er naturligvis mange som sier at de elsker Gud, men som i virkeligheten ikke gjør det. De har kanskje sterke og oppriktige følelser i sitt hjerte. Det er bra og også rosverdig å ha slike følelser når de er i samsvar med nøyaktig kunnskap. Men slike følelser er ikke i seg selv det samme som virkelig kjærlighet til Gud. Hvorfor ikke? Legg merke til hvordan Guds Ord definerer en slik kjærlighet: «Dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud.» (1. Johannes 5: 3) Kjærligheten til Jehova er følgelig ikke ekte hvis den ikke kommer til uttrykk i lydighetshandlinger.
13. Hvordan vil gudsfrykt hjelpe oss til å gi uttrykk for vår kjærlighet til Jehova?
13 Gudsfrykt vil hjelpe oss til å adlyde Jehova Gud. En slik frykt er en dyp følelse av ærefrykt og respekt for Jehova som har sitt utspring i at vi tilegner oss kunnskap om ham og lærer om hans uendelige hellighet, herlighet, makt, rettferdighet, visdom og kjærlighet. Vi må ha en slik frykt for å kunne nærme oss ham. Legg merke til hva Salme 25: 14 sier: «Det fortrolige vennskap med Jehova tilhører dem som frykter ham.» Så hvis vi har en sunn frykt for å mishage vår kjærlige himmelske Far, kan vi nærme oss ham. Gudsfrykt vil hjelpe oss til å følge den vise veiledningen i Ordspråkene 3: 6: «Gi akt på ham på alle dine veier, og han skal gjøre dine stier rette.» Hva betyr det?
14, 15. a) Nevn noen av de avgjørelsene vi står overfor i det daglige liv. b) Hvordan kan vi treffe avgjørelser som gjenspeiler vår gudsfrykt?
14 Hver eneste dag må vi treffe små og store avgjørelser. Hva har du for eksempel tenkt å snakke om med dem du arbeider samme med, dine skolekamerater eller naboene? (Lukas 6: 45) Vil du arbeide iherdig med de oppgavene du har fått, eller vil du prøve å komme deg igjennom dem med minst mulig anstrengelser? (Kolosserne 3: 23) Vil du nærme deg dem som har liten eller ingen kjærlighet til Jehova, eller vil du gå inn for å styrke ditt forhold til åndeligsinnete mennesker? (Ordspråkene 13: 20) Hva vil du gjøre, også i det små, for å fremme Guds rikes interesser? (Matteus 6: 33) Hvis du lar deg lede av slike bibelske prinsipper som dem som det er henvist til her, når du treffer avgjørelser i det daglige liv, kan det virkelig sies at du gir akt på Jehova på «alle dine veier».
15 Hver gang vi skal treffe en avgjørelse, bør vi i virkeligheten spørre oss selv: Hva vil Jehova at jeg skal gjøre? Hva ville glede ham mest? (Ordspråkene 27: 11) Det at vi viser en slik gudsfrykt, er en utmerket måte å gi uttrykk for vår kjærlighet til Jehova på. Gudsfrykten vil også tilskynde oss til å holde oss rene — åndelig, moralsk og fysisk. Husk at i det verset hvor Jakob oppfordrer de kristne til å ’nærme seg Gud’, kommer han også med denne formaningen: «Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere ubesluttsomme.» — Jakob 4: 8.
16. Hva vil vi aldri kunne gjøre når vi gir til Jehova, men hva vil vi alltid kunne gjøre?
16 Det å gi uttrykk for vår kjærlighet til Jehova innbefatter naturligvis mye mer enn å la være å gjøre det som er galt. Kjærligheten får oss også til å gjøre det som er rett. Hvordan reagerer vi for eksempel på Jehovas overveldende gavmildhet? Jakob skrev: «Enhver god gave og enhver fullkommen gave kommer ovenfra, for den kommer ned fra himmellysenes Far.» (Jakob 1: 17) Vi gjør naturligvis ikke Jehova rikere når vi gir til ham av det vi eier. Han eier allerede alle de ressurser som finnes. (Salme 50: 12) Og når vi gir til Jehova av vår tid og våre krefter, er det ikke slik at vi dekker et behov hos ham som han ellers ikke ville få tilfredsstilt. Hvis vi sa at vi ikke ville forkynne det gode budskap om hans rike, kunne han få steinene til å rope! Hvorfor skal vi da gi Jehova av våre ressurser, vår tid og våre krefter? Framfor alt fordi vi dermed kan vise at vi elsker ham av hele vårt hjerte og sinn og av hele vår sjel og styrke. — Markus 12: 29, 30.
17. Hva kan anspore oss til å gi til Jehova med glede?
17 Når vi gir til Jehova, bør vi gjøre det med glede, «for Gud elsker en glad giver». (2. Korinter 9: 7) Det prinsippet som er gjengitt i 5. Mosebok 16: 17, kan hjelpe oss til å gi med glede: «Gaven fra enhvers hånd skal stå i forhold til den velsignelse som Jehova din Gud har gitt deg.» Når vi tenker på hvor gavmild Jehova har vært mot oss, ønsker vi å gi ham villig og rikelig. Det er noe som gleder hans hjerte, akkurat som en far blir glad for en liten gave fra et barn som han er glad i. Det at vi viser kjærlighet på denne måten, vil hjelpe oss til å nærme oss Jehova.
Et nært forhold gjennom bønn
18. Hvorfor bør vi tenke over hvordan vi kan forbedre kvaliteten av bønnene våre?
18 Når vi ber våre private bønner, har vi en uvurderlig mulighet — vi kan snakke med vår himmelske Far om svært personlige, konfidensielle ting. (Filipperne 4: 6) Ettersom det er viktig å be for å kunne nærme seg Gud, kan vi med fordel stoppe opp og tenke over hvordan kvaliteten av bønnene våre er. Det er ikke meningen at de skal være et mønster hva veltalenhet og logisk oppbygning angår, men de bør være oppriktige og komme fra hjertet. Hvordan kan vi forbedre kvaliteten av bønnene våre?
19, 20. Hvorfor bør vi meditere før vi ber, og hva er noen av de punktene vi kan meditere over i den forbindelse?
19 Har du prøvd å meditere før du ber? Hvis vi mediterer på forhånd, kan vi gjøre bønnene våre konkrete og meningsfylte og dermed unngå å gjenta vanlige ord og uttrykk som vi lett kommer på. (Ordspråkene 15: 28, 29) Det kan kanskje være en hjelp å grunne på noen av de temaene Jesus nevnte i sin mønsterbønn, og så tenke på hvordan vi kan knytte dem til vår egen situasjon. (Matteus 6: 9—13) Vi kan for eksempel spørre oss selv om hvilken liten andel vi håper på å få i gjennomføringen av Jehovas vilje her på jorden. Kan vi si til Jehova at vi ønsker å bli brukt av ham i den grad det er mulig, og be ham om å hjelpe oss til å utføre de oppdragene han har gitt oss? Er vi nedtynget av bekymringer for hvordan vi skal få dekket våre materielle behov? Hvilke synder trenger vi å få tilgivelse for, og hvem trenger vi å være mer villig til å tilgi? Hvilke fristelser møter vi, og skjønner vi at vi virkelig har behov for Jehovas beskyttelse i den forbindelse?
20 Vi tenker kanskje også på noen vi kjenner som har spesielt behov for hjelp fra Jehova. (2. Korinter 1: 11) Og så må vi ikke glemme å takke. Hvis vi stopper opp og tenker over det, kan vi helt sikkert komme på mange grunner til å takke Jehova og lovprise ham hver dag for hans store godhet. (5. Mosebok 8: 10; Lukas 10: 21) Det at vi gjør det, kan dessuten hjelpe oss til å få et mer positivt syn på livet og til å bli mer takknemlige.
21. Hvilke bibelske eksempler kan hjelpe oss når vi nærmer oss Jehova i bønn?
21 Studium kan også hjelpe oss til å forbedre bønnene våre. Guds Ord inneholder vakre bønner som ble bedt av troens menn og kvinner. Hvis vi for eksempel ser at et vanskelig problem er i anmarsj, og dette gjør oss engstelige og kanskje til og med får oss til å frykte for vårt eget eller våre nærmestes ve og vel, kan vi lese gjennom den bønnen Jakob bad da han skulle treffe sin hevnlystne bror, Esau. (1. Mosebok 32: 9—12) Eller vi kan studere den bønnen kong Asa bad da en styrke på omkring en million etiopiere truet Guds folk. (2. Krønikebok 14: 11, 12) Hvis vi er urolige på grunn av et problem som truer med å føre vanære over Jehovas navn, kan det være en idé å studere den bønnen Elia bad foran øynene på Ba’al-tilbederne på Karmel-fjellet, eller den bønnen Nehemja bad i forbindelse med den sørgelige tilstanden Jerusalem befant seg i. (1. Kongebok 18: 36, 37; Nehemja 1: 4—11) Det at vi leser og mediterer over slike bønner, kan styrke vår tro og gi oss ideer om hvordan vi best kan tre fram for Jehova med det som plager oss.
22. Hva er årsteksten for 2003, og hva kan vi spørre oss selv om med jevne mellomrom i løpet av året?
22 Det finnes ikke noen større ære eller noe høyere mål vi kan sette oss, enn å følge Jakobs oppfordring: «Nærm dere Gud.» (Jakob 4: 8) Måtte vi gjøre det ved stadig å gå framover i vår kunnskap om Gud, ved å gå inn for å bli stadig flinkere til å gi uttrykk for vår kjærlighet til ham, og ved å bygge opp et fortrolig forhold til ham i bønnene våre. Jakob 4: 8 er vår årstekst i 2003. La oss, mens vi hele tiden har den i tankene, fortsette å ransake oss selv og se om vi virkelig nærmer oss Jehova. Men hva med den siste halvparten av setningen? I hvilken forstand vil Jehova ’nærme seg oss’, og hvilke velsignelser vil det føre til? Den neste artikkelen tar opp det spørsmålet.
Husker du?
• Hvorfor er det å nærme seg Jehova noe vi må ta alvorlig?
• Hva er noen av de målene vi kan sette oss med hensyn til å tilegne oss kunnskap om Jehova?
• Hvordan kan vi vise at vi virkelig elsker Jehova?
• På hvilke måter kan vi bygge opp et mer fortrolig forhold til Jehova gjennom bønn?
[Studiespørsmål]
[Uthevet tekst på side 12]
Årsteksten for 2003 er: «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere.» — Jakob 4: 8.
[Bilde på side 9]
Etter hvert som Samuel vokste opp, lærte han Jehova å kjenne på en fortrolig måte
[Bilde på side 12]
Den bønnen Elia bad på Karmel-fjellet, er et godt eksempel for oss