Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

«Hold dere våkne»!

«Hold dere våkne»!

«Hold dere våkne»!

«Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Hold dere våkne.» — MARKUS 13: 37.

1, 2. a) Hva lærte en mann av erfaring om det å beskytte eiendelene sine? b) Hva kan Jesu illustrasjon om en tyv lære oss om det å holde seg våken?

JUAN oppbevarte verdisakene sine hjemme. Han hadde dem liggende under sengen — etter hans oppfatning det tryggeste stedet i huset. Men en natt da han og hans kone sov, tok en tyv seg inn på soverommet. Tyven visste tydeligvis hvor han skulle lete. Stille og forsiktig fjernet han hver eneste verdigjenstand fra gjemmestedet under sengen, og han tok også en del penger som Juan hadde liggende i en skuff i nattbordet. Morgenen etter oppdaget Juan tyveriet. Han vil lenge huske det han lærte av bitter erfaring: En sovende mann kan ikke beskytte eiendelene sine.

2 Det samme er tilfellet på det åndelige område. Vi kan ikke beskytte vårt håp og vår tro hvis vi faller i søvn. Paulus kom derfor med denne oppfordringen: «La oss . . . ikke fortsette å sove, som de andre, men la oss holde oss våkne og være fornuftige.» (1. Tessaloniker 5: 6) For å vise hvor viktig det er å holde seg våken, fortalte Jesus en illustrasjon om en tyv. Han beskrev de hendelsene som skulle lede fram til hans komme som Dommer, og så formante han: «Hold dere derfor våkne, for dere vet ikke på hvilken dag deres Herre kommer. Men én ting skal dere vite, at hvis husbonden hadde visst i hvilken vakt tyven kom, ville han ha holdt seg våken og ikke latt det skje innbrudd i huset sitt. Derfor må også dere vise dere rede, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke tenker dere.» (Matteus 24: 42—44) En tyv forteller ikke på forhånd når han har tenkt å komme. Han håper å slå til på et tidspunkt da ingen venter ham. På samme måte skal enden for denne ordning komme i ’en time vi ikke tenker oss,’ sa Jesus.

«Hold dere våkne, stå fast i troen»

3. Hvordan viste Jesus hvor viktig det er å holde seg våken, da han fortalte illustrasjonen om slavene som venter på at deres herre skal komme tilbake fra et bryllup?

3 Ifølge Lukas’ evangelium sammenlignet Jesus de kristne med slaver som venter på at deres herre skal komme tilbake fra et bryllup. De må stadig være på vakt, slik at de er våkne og rede til å ta imot ham når han kommer. I tråd med det sa Jesus: «Menneskesønnen kommer i en time da dere ikke holder det for sannsynlig.» (Lukas 12: 40) Noen som har tjent Jehova i mange år, kan komme til å miste følelsen av at det haster. De trekker kanskje til og med den slutning at enden fremdeles kan være langt unna. Men en slik tankegang kan få oss til å slutte å konsentrere oss om åndelige interesser og i stedet gå inn for å nå materielle mål, noe som kan gjøre oss åndelig søvnige. — Lukas 8: 14; 21: 34, 35.

4. Hvilken overbevisning motiverer oss til å holde oss våkne, og hvordan viste Jesus dette?

4 Vi kan også lære noe annet av Jesu illustrasjon. Selv om slavene ikke visste hvilken time deres herre kom, visste de tydeligvis hvilken natt han kom. Det ville ha vært vanskelig å holde seg våken hele den natten hvis de hadde trodd at deres herre kanskje kom en annen natt. Men de visste altså hvilken natt han kom, og det gjorde det lettere for dem å holde seg våkne. Vi kan overføre dette på vår situasjon. Bibelens profetier viser tydelig at vi lever i endens tid, men de sier ikke noe om dagen eller timen for selve enden. (Matteus 24: 36) Vår tro på at enden kommer, hjelper oss til å holde oss våkne, men hvis vi er overbevist om at Jehovas dag virkelig er nær, vil vi være mye mer motivert til å holde oss våkne. — Sefanja 1: 14.

5. Hvordan kan vi følge Paulus’ formaning om at vi må ’holde oss våkne’?

5 Paulus formante korinterne: «Hold dere våkne, stå fast i troen.» (1. Korinter 16: 13) Det å holde seg våken er altså knyttet til det å stå fast i den kristne tro. Hvordan kan vi holde oss våkne? Ved å tilegne oss dypere kunnskap ut fra Guds Ord. (2. Timoteus 3: 14, 15) Gode studievaner og regelmessig møtedeltagelse bidrar til å styrke vår tro, og en viktig side ved vår tro er at vi alltid har Jehovas dag i tankene. Så det at vi fra tid til annen repeterer de bibelske vitnesbyrd som viser at vi står like overfor enden for denne ordning, hjelper oss til ikke å tape av syne viktige sannheter som har med denne kommende enden å gjøre. * Det er også bra å merke seg hvordan verdensbegivenhetene utvikler seg i samsvar med Bibelens profetier. En bror i Tyskland skrev: «Hver gang jeg ser på nyhetene — og ser at de dreier seg om kriger, jordskjelv, vold og forurensning av jorden — blir jeg enda mer overbevist om at enden er nær.»

6. På hvilken måte illustrerte Jesus hvor lett det kan være å miste sin åndelige årvåkenhet etter hvert som tiden går?

6 I Markus, kapittel 13, finner vi en annen beretning om Jesu formaning til sine etterfølgere om at de må holde seg våkne. Ifølge dette kapitlet sammenlignet Jesus deres situasjon med en dørvokter som ventet på at hans herre skulle komme tilbake fra en utenlandsreise. Dørvokteren visste ikke hvilken time hans herre kom tilbake. Han måtte bare holde seg våken. Jesus omtalte fire forskjellige vakter som hans herre kunne komme i. Den fjerde vakten varte fra omkring klokken tre om natten til soloppgang. I denne siste vakten kunne dørvokteren lett bli overmannet av tretthet. Det sies at soldater betrakter timen før daggry som den beste tiden for et overrumplende angrep på en fiende. På lignende måte er det nå på dette sene tidspunktet, når verden rundt oss sover tungt i åndelig forstand, at det kan være vanskeligere enn noensinne å holde seg våken. (Romerne 13: 11, 12) I sin illustrasjon gjentar Jesus derfor: «Vær aktpågivende, våk . . . Hold dere derfor våkne . . . det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Hold dere våkne.» — Markus 13: 32—37.

7. Hva er det en høyst reell fare for, og hvilken formaning finner vi derfor flere steder i Bibelen?

7 Mange ganger i løpet av sin tjeneste og etter sin oppstandelse understreket Jesus hvor viktig det er å være årvåken. Ja, nesten hver gang Bibelen omtaler enden for denne tingenes ordning, blir det gitt en formaning om at vi må holde oss våkne. * (Lukas 12: 38, 40; Åpenbaringen 3: 2; 16: 14—16) Det er tydelig at det er en høyst reell fare for at vi kan bli åndelig søvnige. Vi har alle sammen behov for disse formaningene. — 1. Korinter 10: 12; 1. Tessaloniker 5: 2, 6.

Tre apostler som ikke kunne holde seg våkne

8. Hvordan reagerte tre av Jesu apostler da Jesus bad dem om å holde seg våkne i Getsemane hage?

8 For å kunne holde seg våken trenger man mer enn gode forsetter, slik det framgår av det som skjedde med Peter, Jakob og Johannes. Dette var tre åndelige menn som lojalt fulgte Jesus og hadde stor hengivenhet for ham. Likevel klarte de ikke å holde seg våkne om natten den 14. nisan i år 33. Etter at de tre apostlene hadde feiret påske sammen med Jesus, gikk de sammen med ham til Getsemane hage. Der sa Jesus til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og hold dere våkne sammen med meg.» (Matteus 26: 38) Tre ganger bad Jesus inderlig til sin himmelske Far, og tre ganger kom han tilbake til sine venner, bare for å finne dem sovende. — Matteus 26: 40, 43, 45.

9. Hva bidrog sannsynligvis til at apostlene var søvnige?

9 Hvorfor sviktet disse trofaste mennene Jesus den natten? Fysisk tretthet var en medvirkende årsak. Det var sent, trolig etter midnatt, og «deres øyne var tunge» av søvn. (Matteus 26: 43) Ikke desto mindre sa Jesus: «Hold dere våkne og be stadig, så dere ikke kommer i fristelse. Ånden er naturligvis ivrig, men kjødet er svakt.» — Matteus 26: 41.

10, 11. a) Hva hjalp Jesus til å holde seg våken i Getsemane hage, trass i at han var trett? b) Hva kan vi lære av det som skjedde med de tre apostlene da Jesus bad dem om å holde seg våkne?

10 Jesus var utvilsomt også trett denne svært betydningsfulle natten. Men i stedet for å sove brukte han den viktige siste stunden han hadde i frihet, til å be inderlig. Noen dager tidligere hadde han oppfordret sine etterfølgere til å be, ved å si: «Våk derfor og frambær hele tiden påkallelse, så det kan lykkes dere å unnslippe alt dette som skal skje, og å bli stående framfor Menneskesønnen.» (Lukas 21: 36; Efeserne 6: 18) Hvis vi legger oss Jesu veiledning på hjertet og følger hans gode eksempel når det gjelder bønn, vil våre oppriktige anmodninger til Jehova hjelpe oss til å holde oss åndelig våkne.

11 Jesus forstod noe som hans disipler ikke forstod på det tidspunktet, nemlig at han snart kom til å bli arrestert og dømt til døden. Hans prøvelser ville nå et pinefullt klimaks på torturpælen. Jesus hadde advart sine apostler om dette, men de hadde ikke forstått det han sa. Derfor falt de i søvn, mens han holdt seg våken og bad. (Markus 14: 27—31; Lukas 22: 15—18) Slik tilfellet var med apostlene, er også vårt kjød svakt, og det finnes ting vi ennå ikke vet. Hvis vi taper av syne hvilken alvorlig tid vi lever i, kan vi komme til å falle i søvn i åndelig forstand. Det er bare ved å være på vakt at vi kan holde oss våkne.

Tre viktige faktorer

12. Hvilke tre faktorer knytter Paulus til det å være fornuftig?

12 Hvordan kan vi bevare følelsen av at det haster? Vi har allerede sett hvor viktig det er å be og alltid ha Jehovas dag i tankene. Paulus nevner i tillegg tre faktorer som bør spille en viktig rolle i vårt liv. Han sier: «Vi som hører dagen til, la oss være fornuftige og ha på oss troens og kjærlighetens brystplate og som hjelm håpet om frelse.» (1. Tessaloniker 5: 8) La oss kort se på hvordan tro, håp og kjærlighet kan hjelpe oss til å holde oss åndelig våkne.

13. Hvordan hjelper vår tro oss til å holde oss våkne?

13 Vi må ha en urokkelig tro på at Jehova er til, og at «han skal lønne dem som oppriktig søker ham». (Hebreerne 11: 6) Det som skjedde i det første århundre som en første oppfyllelse av Jesu profeti om enden, styrker vår tro på den større oppfyllelsen i vår tid. Og vår tro får oss til å se fram til Jehovas dag med spent forventning, i visshet om at det profetiske synet «med sikkerhet [vil] gå i oppfyllelse. Det vil ikke være forsinket». — Habakkuk 2: 3.

14. Hvorfor trenger vi håp hvis vi skal klare å holde oss våkne?

14 Vårt sikre håp er som «et anker for sjelen» som setter oss i stand til å utholde vanskeligheter, selv om vi er nødt til å vente på den sikre oppfyllelsen av Guds løfter. (Hebreerne 6: 18, 19) Margaret, en åndssalvet søster i 90-årene, som ble døpt for over 70 år siden, innrømmer: «Da mannen min lå for døden på grunn av kreft i 1963, tenkte jeg at det ville ha vært vidunderlig om enden kom snart. Men nå forstår jeg at jeg hovedsakelig var opptatt av mine egne behov. På den tiden hadde vi ingen anelse om hvor mye arbeidet skulle komme til å øke i omfang over hele verden. Selv i dag finnes det steder der arbeidet bare så vidt har kommet ordentlig i gang. Så jeg er glad for at Jehova har vist tålmodighet.» Apostelen Paulus forsikrer oss: «Utholdenhet [bevirker] en godkjent tilstand, den godkjente tilstand i sin tur håp, og håpet fører ikke til skuffelse.» — Romerne 5: 3—5.

15. Hvordan motiverer kjærligheten oss, selv om det kan føles som vi har ventet lenge?

15 Kristen kjærlighet er en enestående egenskap, for den er det underliggende motivet for alt vi gjør. Vi tjener Jehova fordi vi elsker ham, uavhengig av hans tidsskjema. Vår kjærlighet til vår neste får oss til å forkynne det gode budskap om Riket, uansett hvor lenge det måtte være Guds vilje at vi skal gjøre det, og uansett hvor mange ganger vi går tilbake til de samme hjemmene. Som Paulus uttrykte det: «Nå forblir tro, håp, kjærlighet — disse tre; men den største av disse er kjærligheten.» (1. Korinter 13: 13) Kjærligheten får oss til å gå på og hjelper oss til å holde oss våkne. «[Kjærligheten] håper alt, utholder alt. Kjærligheten faller aldri bort.» — 1. Korinter 13: 7, 8.

«Fortsett å holde fast ved det du har»

16. Hvilken innstilling bør vi framelske i stedet for å sette ned tempoet?

16 Vi lever i betydningsfulle tider da verdensbegivenhetene stadig minner oss om at vi befinner oss i den avsluttende delen av de siste dager. (2. Timoteus 3: 1—5) Dette er ikke en tid da vi kan sette ned tempoet, men en tid da vi må ’fortsette å holde fast ved det vi har’. (Åpenbaringen 3: 11) Ved å være «årvåkne med hensyn til bønner» og ved å framelske tro, håp og kjærlighet vil vi vise oss rede i prøvens stund. (1. Peter 4: 7) Vi har rikelig å gjøre i Herrens gjerning. Det at vi er travelt opptatt med å gjøre ’gjerninger som hører gudhengivenhet til’, hjelper oss til å holde oss lys våkne. — 2. Peter 3: 11.

17. a) Hvorfor bør vi ikke miste motet selv om vi kanskje opplever enkelte skuffelser? (Se rammen på side 21.) b) Hvordan kan vi etterligne Jehova, og hvilken velsignelse venter dem som gjør det?

17 «Jehova er min andel,» skrev Jeremia, «derfor skal jeg være innstilt på å vente på ham. God er Jehova mot den som håper på ham, mot den sjel som stadig søker ham. Det er godt at en venter, ja i taushet, på Jehovas frelse.» (Klagesangene 3: 24—26) Noen av oss har ventet bare en kort tid. Andre har ventet i mange år på å få oppleve Jehovas frelse. Men denne ventetiden er uansett kort sammenlignet med den evigheten som ligger foran oss. (2. Korinter 4: 16—18) Og mens vi venter på at Jehovas tid er inne til å gå til handling, kan vi framelske viktige kristne egenskaper og hjelpe andre til å høste gagn av Jehovas tålmodighet ved å ta imot sannheten. Måtte vi derfor alle holde oss våkne. La oss etterligne Jehova og være tålmodige, i takknemlighet over det håpet han har gitt oss. Og la oss, mens vi trofast er på vakt, ha et fast grep om håpet om evig liv. Da vil disse profetiske løftene avgjort få sin anvendelse på oss: «[Jehova] skal opphøye deg til å ta jorden i eie. Når de onde blir avskåret, skal du se det.» — Salme 37: 34.

[Fotnoter]

^ avsn. 5 Det kan være nyttig å repetere Vakttårnet for 15. januar 2000, sidene 12 og 13, der det blir redegjort for seks momenter som viser at vi lever i «de siste dager». — 2. Timoteus 3: 1.

^ avsn. 7 Ordboksforfatteren W.E. Vine sier om det greske verbet som er gjengitt med «våk», at det bokstavelig betyr ’å jage vekk søvnen’, og at det «ikke bare uttrykker våkenhet, men vaktsomheten hos dem som er ivrig opptatt av noe».

Hva svarer du?

• Hvordan kan vi styrke vår overbevisning om at enden for denne tingenes ordning er nær?

• Hva kan vi lære av det som skjedde med Peter, Jakob og Johannes?

• Hvilke tre faktorer hjelper oss til å holde oss åndelig årvåkne?

• Hvorfor er det viktig at vi ’fortsetter å holde fast ved det vi har’?

[Studiespørsmål]

[Ramme/bilde på side 21]

«Lykkelig er den som fortsetter å nære forventning.» — Daniel 12: 12

Tenk deg at en vaktmann har mistanke om at en tyv planlegger å bryte seg inn i det lokalet han passer på. Når natten faller på, lytter vaktmannen med spent oppmerksomhet etter lyder som kan røpe at innbruddstyven har kommet. Time etter time sitter han med alle sanser i helspenn. Det er lett å skjønne at han kan bli narret av en falsk alarm — av vind som suser i trærne, eller av en katt som velter et eller annet. — Lukas 12: 39, 40.

Noe lignende kan skje med dem som «ivrig venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse». (1. Korinter 1: 7) Apostlene trodde at Jesus ville ’gjenopprette riket for Israel’ like etter sin oppstandelse. (Apostlenes gjerninger 1: 6) Noen år senere var det nødvendig å minne de kristne i Tessalonika om at Jesu nærvær lå et stykke inn i framtiden. (2. Tessaloniker 2: 3, 8) Men falske alarmer angående Jehovas dag fikk ikke Jesu etterfølgere i det første århundre til å forlate den vei som fører til liv. — Matteus 7: 13.

Vi i vår tid bør ikke slutte å være på vakt fordi vi er skuffet over at det tilsynelatende drøyer med den kommende enden for denne tingenes ordning. En årvåken vaktmann kan nok bli narret av en falsk alarm, men han er likevel nødt til å være på vakt. Det er jobben hans. Det forholder seg på samme måte med de kristne.

[Bilde på side 18]

Er du overbevist om at Jehovas dag er nær?

[Bilder på side 19]

Møter, bønn og gode studievaner hjelper oss til å holde oss våkne

[Bilde på side 22]

La oss i likhet med Margaret tålmodig og aktivt holde oss våkne