Spørsmål fra leserne

Hva mente Paulus da han sa: «Så ofte som dere spiser dette brød og drikker dette beger»?

Det var høytiden til minne om Jesu død Paulus omtalte da han skrev: «Så ofte som dere spiser dette brød og drikker dette beger, fortsetter dere å forkynne Herrens død, inntil han kommer.» (1. Korinter 11: 25, 26) Noen mener at ordet «ofte» i denne sammenhengen tyder på at minnet om Kristi død skulle feires mange ganger. Derfor gjør de det mer enn bare én gang i året. Var det dette Paulus mente?

Det er nå nesten 2000 år siden Jesus innstiftet høytiden til minne om sin død. Feiring av denne høytiden bare én gang i året kan derfor sies å ha vært mange ganger, «ofte», siden år 33. Men ut fra den sammenhengen 1. Korinter 11: 25, 26 står i, ser vi at Paulus drøftet hvordan, ikke hvor ofte, minnehøytiden skulle feires. I den greske grunnteksten ser vi at Paulus ikke brukte ordet pollạkis, som betyr «ofte» eller «mange ganger». Han brukte i stedet ordet hosạkis, «så ofte som», en talemåte som betyr «hver gang (når)» eller «når . . . enn». Paulus sa med andre ord: «Hver gang dere gjør dette, fortsetter dere å forkynne Herrens død.» *

Så hvor ofte skal høytiden til minne om Jesu død feires? Det er riktig å feire den bare én gang i året. Det er virkelig en minnedag, og minnedager blir vanligvis markert én gang i året. En annen ting er at Jesus døde på den jødiske påskedagen, og påsken ble feiret én gang i året. Paulus omtalte Jesus som «vårt påskeoffer, Kristus», og det passer godt. Det første påskeofferet bevarte de kjødelige israelittenes førstefødte i Egypt i live og åpnet veien for nasjonens frigivelse fra slaveriet. Jesu offerdød åpnet veien til liv for det åndelige Israel. (1. Korinter 5: 7; Galaterne 6: 16) Denne forbindelsen med den årlige jødiske påsken er enda et vitnesbyrd om at høytiden til minne om Jesu død bare skal feires én gang i året.

Dessuten knyttet Paulus Jesu død til en annen årlig jødisk høytid, nemlig soningsdagen. I Hebreerne 9: 25, 26 leser vi: «Det var heller ikke for at [Jesus] skulle ofre seg selv ofte, slik som jo øverstepresten går inn på det hellige sted år etter år [på soningsdagen] med blod som ikke er hans eget. . . . Men nå har han gitt seg til kjenne én gang for alle ved avslutningen på tingenes ordninger for å ta synden bort ved å ofre seg selv.» Ettersom Jesu offer trådte i stedet for det offeret som ble frambåret på den årlige soningsdagen, er det passende at høytiden til minne om hans død feires årlig. Det er ingen bibelsk grunn til å holde minnehøytiden oftere enn det.

I samsvar med dette sier historikeren Johann Lorenz von Mosheim at de kristne i Lilleasia i det andre århundre pleide å feire høytiden til minne om Jesu død «på den fjortende dagen i den første jødiske måneden [nisan]». Det var først senere at det ble vanlig i kristenheten å feire den oftere enn én gang i året.

[Fotnote]