Trøst for dem som lider

I  ÅRHUNDRENES løp har mange filosofer og teologer vært opptatt av spørsmålet om hvorfor Gud tillater lidelser. Noen har hevdet at ettersom Gud er allmektig, må det i siste instans være han som er ansvarlig for lidelsene. Forfatteren av Homiliae Clementinae, et apokryfisk verk fra 100-tallet, hevdet at Gud styrer verden med begge hender. Med sin «venstre hånd», Djevelen, forårsaker han lidelse og smerte, og med sin «høyre hånd», Jesus, frelser og velsigner han.

Andre, som synes det er umulig å akseptere at Gud kan tillate lidelser, selv om han ikke forårsaker dem, har valgt å benekte at det finnes lidelser. «Det onde [er] bare en illusjon, og det har intet virkelig grunnlag,» skrev Mary Baker Eddy. «Hvis synd, sykdom og død ble forstått som intethet, ville de forsvinne.» — Videnskap og Helse med Nøkkel til Skriften.

Som følge av tragiske hendelser i historiens løp, særlig fra den første verdenskrig og fram til i dag, har mange trukket den konklusjon at Gud rett og slett ikke er i stand til å hindre lidelser. «Holocaust viste, etter min mening, at det ikke er passende å karakterisere Gud som allmektig,» skrev den jødiske teologen David Wolf Silverman. Han tilføyde: «Hvis Gud på noen måte skal være begripelig, må hans godhet harmonere med ondskapens eksistens, og det forutsetter at han ikke er allmektig.»

Men påstander om at Gud på sett og vis er medskyldig i det onde som skjer, at han er ute av stand til å hindre det, eller at det er ren innbilning, er ikke til særlig trøst for dem som lider. Og noe som er viktigere: Slike oppfatninger står i skarp motsetning til Bibelens framstilling av Gud som rettferdig, handlekraftig og omsorgsfull. (Job 34: 10, 12; Jeremia 32: 17; 1. Johannes 4: 8) Men hva sier så Bibelen om grunnen til at Gud har tillatt lidelser?

Hvordan oppstod det lidelser?

Gud skapte ikke menneskene for at de skulle lide. Tvert imot utrustet han det første menneskepar, Adam og Eva, med et fullkomment sinn og en fullkommen kropp, lot dem bo i en vakker hage og gav dem et meningsfylt, tilfredsstillende arbeid. (1. Mosebok 1: 27, 28, 31; 2: 8) Men hvis de skulle fortsette å være lykkelige, måtte de anerkjenne Guds herredømme og hans rett til å bestemme hva som var godt, og hva som var ondt. Denne retten ble framstilt ved et tre som ble kalt «treet til kunnskap om godt og ondt». (1. Mosebok 2: 17) Adam og Eva kunne vise at de underordnet seg under Gud, ved å adlyde hans befaling om ikke å spise av dette treet. *

Tragisk nok unnlot Adam og Eva å adlyde Gud. En opprørsk åndeskapning, senere kjent som Satan Djevelen, overbeviste Eva om at det å adlyde Gud ikke var til hennes eget beste. Gud berøvet henne angivelig noe høyst ønskverdig, nemlig uavhengighet, retten til selv å bestemme hva som var godt, og hva som var ondt. Satan hevdet at  hvis hun spiste av treet, ’ville hennes øyne bli åpnet, og hun ville bli som Gud og kjenne godt og ondt’. (1. Mosebok 3: 1—6; Åpenbaringen 12: 9) Lokket av utsiktene til å oppnå uavhengighet forsynte Eva seg av den forbudte frukten, og Adam gjorde snart felles sak med henne.

Allerede samme dag begynte Adam og Eva å merke følgene av sitt opprør. Ved å forkaste Guds herredømme gikk de glipp av den beskyttelse og de velsignelser som de nøt godt av så lenge de underordnet seg under ham. Gud drev dem ut av paradiset og sa til Adam: «Jorden [er] forbannet for din skyld. Med smerte skal du spise dens grøde alle dine levedager. I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden.» (1. Mosebok 3: 17, 19) Adam og Eva ble stilt overfor sykdom, smerte, aldring og død. Lidelse var blitt en del av menneskenes liv. — 1. Mosebok 5: 29.

Stridsspørsmålet blir avgjort

Noen spør kanskje: «Kunne ikke Gud bare ha oversett Adam og Evas synd?» Nei, for det ville ytterligere ha undergravd respekten for hans myndighet, noe som kanskje ville ha oppmuntret til framtidige opprør og forårsaket enda verre lidelser. (Forkynneren 8: 11) Hvis Gud hadde sett gjennom fingrene med slik ulydighet, ville han dessuten ha blitt medskyldig i urett oppførsel. Bibelskribenten Moses understreker: «Fullkomment er hans verk, for alle hans veier er rettvishet. En trofasthetens Gud, hos hvem det ikke er urett; rettferdig og rettskaffen er han.» (5. Mosebok 32: 4) For å være tro mot sine egne prinsipper måtte Gud la Adam og Eva få erfare følgene av sin ulydighet.

Hvorfor tilintetgjorde ikke Gud straks det første menneskepar sammen med Satan, den usynlige opprørsstifteren? Han hadde makt til å gjøre det. Adam og Eva ville ikke ha fått avkom som fikk en arv i form av lidelser og død. Men en slik tilkjennegivelse av Guds makt ville ikke ha bevist at hans herredømme over sine fornuftutstyrte skapninger var rettmessig. Hvis Adam og Eva hadde dødd barnløse, ville det dessuten ha betydd at Guds hensikt, som gikk ut på å fylle jorden med deres fullkomne etterkommere, ville ha slått feil. (1. Mosebok 1: 28) Og «Gud er ikke som mennesker . . . Alt det han lover, gjør han; han taler, og det er gjort». — 4. Mosebok 23: 19, Today’s English Version.

I sin fullkomne visdom bestemte Jehova Gud seg for å la opprøret gå sin gang i en begrenset periode. Opprørerne ville få tilstrekkelig anledning til å erfare følgene av sin uavhengighet av Gud. Historien ville tydelig vise at menneskene trenger Guds rettledning, og at Guds styre er langt bedre enn menneskenes styre eller Satans styre. Samtidig tok Gud skritt for å sørge for at hans opprinnelige hensikt med jorden skulle bli oppfylt. Han lovte at det skulle komme en «ætt» som skulle ’knuse Satans hode’, slik at det én gang for alle ble satt en stopper for opprøret og de ødeleggende virkningene av det. — 1. Mosebok 3: 15.

Jesus Kristus var denne lovte Ætt. I 1. Johannes 3: 8 leser vi at ’Guds Sønn ble tilkjennegitt for å gjøre ende på Djevelens gjerninger’. Det gjorde han ved å ofre sitt fullkomne menneskeliv og betale den løsepengen som skulle til for å frelse Adams barn fra nedarvet synd og død. (Johannes 1: 29; 1. Timoteus 2: 5, 6) De som virkelig viser tro på Jesu offer, får løfte om å bli befridd for lidelser for bestandig. (Johannes 3: 16; Åpenbaringen 7: 17) Når skal det skje?

 Slutt på alle lidelser

Det at Guds herredømme er blitt forkastet, har ført til uendelig mye lidelse. Det er derfor på sin plass at Gud lar sin myndighet komme til uttrykk på en spesiell måte for å gjøre slutt på menneskenes lidelser og gjennomføre sin opprinnelige hensikt med jorden. Jesus omtalte denne foranstaltningen fra Guds side da han lærte sine etterfølgere å be: «Vår Far i himlene . . . La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» — Matteus 6: 9, 10.

Den perioden da Gud har latt menneskene få eksperimentere med å styre seg selv, er snart over. Som en oppfyllelse av Bibelens profetier ble hans rike opprettet i himmelen i 1914 med Jesus Kristus som Konge. * Dette riket skal om kort tid knuse og gjøre ende på alle jordiske riker. — Daniel 2: 44.

I løpet av den korte tiden Jesus var på jorden, gav han et forhåndsglimt av de velsignelser som gjenopprettelsen av Guds styre vil bringe menneskene. Evangeliene viser tydelig at Jesus hadde medfølelse med mennesker som var fattige og ble utsatt for diskriminering. Han helbredet de syke, mettet de sultne og oppreiste de døde. Selv naturkreftene adlød hans røst. (Matteus 11: 5; Markus 4: 37—39; Lukas 9: 11—16) Tenk deg hva Jesus kommer til å utrette når han anvender den rensende virkningen av sitt gjenløsningsoffer til gagn for alle lydige mennesker! Bibelen lover at Gud ved hjelp av Kristi styre «skal tørke bort hver tåre fra [menneskenes] øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer». — Åpenbaringen 21: 4.

Trøst for dem som lider

Så oppmuntrende det er å vite at vår kjærlige og allmektige Gud, Jehova, bryr seg om oss og om kort tid skal befri menneskene for deres lidelser! En alvorlig syk pasient er gjerne villig til å godta en behandling som vil kurere ham, selv om den skulle være svært smertefull. Det forholder seg på samme måte med oss. Når vi vet at Guds måte å gå fram på vil bringe evige velsignelser, kan den kunnskapen holde oss oppe, uansett hvilke midlertidige vanskeligheter vi møter.

Ricardo, som ble nevnt i den forrige artikkelen, har lært å finne trøst i Bibelens løfter. «Etter at min kone døde, følte jeg en sterk trang til å isolere meg,» sier han, «men jeg forstod snart at dette ikke ville bringe min kone tilbake, og at det bare ville få meg til å føle meg enda verre.» Ricardo fortsatte i stedet å gå på kristne møter og gjøre andre kjent med Bibelens budskap, slik han hadde gjort tidligere. «Etter hvert som jeg følte Jehovas kjærlige støtte og oppdaget hvordan han besvarte mine bønner i tilsynelatende små saker, kom jeg i et nærere forhold til ham,» sier Ricardo. «Det var fordi jeg erfarte Guds kjærlighet på denne måten, at jeg klarte å holde ut det som uten tvil har vært den verste prøvelsen jeg noensinne har møtt.»  Han innrømmer: «Jeg savner fremdeles min kone veldig mye, men jeg er nå fullt overbevist om at ikke noe av det Jehova tillater, kan påføre oss varig skade.»

Lengter du, i likhet med Ricardo og millioner av andre, etter den tiden da menneskenes nåværende lidelser ’ikke skal minnes og ikke skal stige opp i hjertet’? (Jesaja 65: 17) Du kan være sikker på at det er mulig for deg å få del i Guds rikes velsignelser hvis du følger Bibelens råd: «Søk Jehova mens han er å finne. Rop til ham mens han viser seg å være nær.» — Jesaja 55: 6.

For å kunne gjøre dette må du sørge for at det å lese og studere Guds Ord får en viktig plass i livet ditt. Bli kjent med Gud og den han utsendte, Jesus Kristus. Bestreb deg på å leve i samsvar med Guds normer og dermed vise at du er villig til å underordne deg under hans herredømme. En slik handlemåte vil bringe deg større lykke nå, trass i de prøvelsene du kanskje må gjennomgå. Og i framtiden vil det føre til at du kan glede deg over å leve i en verden som er fri for lidelser. — Johannes 17: 3.

[Fotnoter]

[Ramme på sidene 6 og 7]

HVORDAN KAN VI UTHOLDE LIDELSER?

’Kast all deres bekymring på Gud.’ (1. Peter 5: 7) Det er bare naturlig at vi er forvirret og opprørt og føler oss latt i stikken når vi gjennomgår lidelser eller ser en av våre nærmeste lide. Men vi kan ha tillit til at Jehova forstår våre følelser. (2. Mosebok 3: 7; Jesaja 63: 9) I likhet med fortidens trofaste kan vi åpne vårt hjerte for ham og gi uttrykk for vår tvil og bekymring. (2. Mosebok 5: 22; Job 10: 1—3; Jeremia 14: 19; Habakkuk 1: 13) Han fjerner kanskje ikke våre prøvelser på en mirakuløs måte, men som svar på våre inderlige bønner kan han gi oss den visdom og styrke vi trenger for å utholde dem. — Jakob 1: 5, 6.

«Bli ikke overrasket over den smertefulle prøvelse dere gjennomgår, som om det hendte dere noe merkelig.» (1. Peter 4: 12, New International Version) Her snakker Peter om forfølgelse, men denne uttalelsen kan godt anvendes på alle slags lidelser som en troende kan erfare. Mennesker lider på grunn av forsakelse, sykdom og tap av sine nærmeste. Bibelen sier at «tid og uforutsett hendelse» rammer alle. (Forkynneren 9: 11) Slike ting hører med til menneskenes tilværelse nå i denne tiden. Det at vi innser dette, hjelper oss til å takle den lidelse og motgang som måtte komme. (1. Peter 5: 9) Men det som først og fremst er en kilde til trøst, er vissheten om at «Jehovas øyne er vendt til de rettferdige og hans ører til deres rop om hjelp». — Salme 34: 15; Ordspråkene 15: 3; 1. Peter 3: 12.

«Gled dere i håpet.» (Romerne 12: 12) I stedet for å dvele over tapt lykke kan vi meditere over Guds løfte om å gjøre slutt på alle lidelser. (Forkynneren 7: 10) Dette velfunderte håpet beskytter oss slik en hjelm beskytter hodet. Det bidrar til å dempe de slag livet gir, slik at de ikke har en ødeleggende virkning på vår mentale, følelsesmessige og åndelige helse. — 1. Tessaloniker 5: 8.

[Bilde på side 5]

Adam og Eva forkastet Guds herredømme

[Bilde på side 7]

Gud lover oss en verden der det ikke vil finnes lidelser