Har det onde seiret?

TANKEN om en universell kamp mellom gode og onde krefter har ført til endeløse spekulasjoner blant både forfattere og filosofer opp gjennom historien. Men det finnes én bok som inneholder den nøyaktige beretningen om striden mellom Gud og Djevelen. Den boken er Bibelen. Den kaster lys over stridsspørsmålene i denne konflikten og setter oss i stand til å se hvem det er som virkelig har seiret.

Kort tid etter at den første mann og kvinne var skapt, utfordret en usynlig åndeskapning, Satan Djevelen, Guds styre. Hvordan? Ved at han på en listig måte antydet at Gud holdt tilbake noe godt fra sine skapninger, og at menneskene ville få et bedre liv uavhengig av ham. — 1. Mosebok 3: 1—5; Åpenbaringen 12: 9.

Senere, på patriarken Jobs tid, reiste Satan et annet stridsspørsmål. Satan forsøkte å få Job til å bryte sin ulastelighet overfor Gud. Han sa: «Hud for hud; alt det et menneske har, kommer han til å gi for sin sjel.» (Job 2: 4) For en generaliserende påstand dette var! I og med at Satan brukte det generelle uttrykket «et menneske», i stedet for navnet «Job», drog han alle menneskers ulastelighet i tvil. Han hevdet i virkeligheten: «Et menneske vil gjøre hva som helst for å redde livet. Bare gi meg muligheten, så klarer jeg å vende hvem som helst bort fra Gud.»

Hvem som seirer i striden mellom Gud og Djevelen, avhenger av svaret på to spørsmål: Er mennesket i stand til å styre seg selv på en god måte? Har Djevelen klart å vende alle bort fra den sanne Gud?

Kan menneskene styre seg selv på en god måte?

I tusener av år har menneskene eksperimentert med ulike styreformer. Monarki, aristokrati, demokrati, enevelde, fascisme og kommunisme er blitt prøvd i tiden som er gått. Viser ikke det faktum at det hele tiden har vært behov for å eksperimentere, at de forskjellige styreformene er mangelfulle?

«Det romerske folk var plutselig, nesten uten at de visste det, i ferd med å foreta et veldig administrativt eksperiment,» skriver H.G. Wells i boken A History of the World, utgitt i 1922. Han fortsetter: «Det [Romerrikets styresett] gjennomgikk stadig forandringer. Det fikk aldri noen bestemt form. I en viss forstand mislyktes dette eksperimentet. I en viss forstand er eksperimentet fremdeles ikke avsluttet, og Europa og Amerika arbeider fremdeles med å løse de gåter som knytter seg til statskunst i verdensomfattende målestokk, gåter som det romerske folk var det første til å bli stilt overfor.»

Eksperimenteringen med styreformer fortsatte gjennom det 20. århundre. Det århundret endte med at det demokratiske styresett fikk større tilslutning enn noen gang tidligere. Demokratiet tar sikte på, i hvert fall i teorien, å ta alle med i styringsprosessen. Men har demokratiet vist at mennesket kan styre på en god måte uten Gud? Jawaharlal Nehru, tidligere statsminister i India, sa at demokratiet var en god styreform, men tilføyde: «Jeg sier dette fordi andre styreformer er verre.» Den forhenværende franske presidenten Valéry Giscard d’Estaing sa: «Vi er vitne til en krise i representasjonsdemokratiet.»

 Allerede i det femte århundre fvt. oppdaget den greske filosofen Platon en svakhet i det demokratiske styresett. Ifølge boken A History of Political Theory angrep han «politikernes uvitenhet og inkompetanse, som er demokratienes spesielle forbannelse». Mange av dagens politikere beklager at det er så vanskelig å finne dyktige personer som er kvalifisert til å være med på å regjere. Folk «ergrer seg over ledere som virker ubetydelige i en tid da de problemene de står overfor, er så store,» sa avisen The Wall Street Journal. Den sa videre: «De blir dypt forarget over å møte rådvillhet og korrupsjon når de ønsker lederskap.»

Tenk over det styret som kong Salomo i det gamle Israel utøvde. Jehova Gud gav Salomo enestående visdom. (1. Kongebok 4: 29—34) Hvordan gikk det med nasjonen Israel under Salomos 40-årige styre? «Juda og Israel var mange,» sier Bibelen, «så tallrike som sandkornene som er ved havet; de spiste og drakk og gledet seg.» Beretningen sier også: «Juda og Israel fortsatte å bo trygt, enhver under sin vinranke og under sitt fikentre, fra Dan til Be’er-Sjeba, alle Salomos dager.» (1. Kongebok 4: 20, 25) Med en vis konge som hersket over dem som den synlige representant for den usynlige Høyeste Hersker, Jehova Gud, hadde nasjonen en uovertruffen stabilitet, velstand og glede.

For en stor kontrast det er mellom menneskers styre og Guds styre! Kan noen med hånden på hjertet si at Satan har seiret i det stridsspørsmålet som gjaldt styreform? Nei, som profeten Jeremia så presist uttalte: «Jeg vet godt, Jehova, at menneskets vei ikke står til ham selv. Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» — Jeremia 10: 23.

Klarer Satan å vende alle bort fra Gud?

Har Satan klart å bevise sin påstand om at han kan vende alle bort fra Gud? I kapittel 11 i den bibelske boken Hebreerne nevner apostelen Paulus mange trofaste menn og kvinner i førkristen tid. Så sier han: «Tiden vil jo ikke strekke til for meg hvis jeg går videre og forteller om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David og også om Samuel og de andre profetene.» (Hebreerne 11: 32) Paulus henviser ganske enkelt til disse lojale Guds tjenere som en ’stor sky av vitner’. (Hebreerne 12: 1) Det greske ordet som her er brukt for «sky», betyr ikke en sky med et klart omriss og en bestemt størrelse og form, men en svær, formløs skymasse. Det passer godt, for Guds trofaste tjenere i fortiden har vært så mange at de er som en enorm skymasse. Ja, gjennom århundrene har utallige  mennesker av egen fri vilje valgt å være lojale mot Jehova Gud. — Josva 24: 15.

Hva med vår tid? Antall Jehovas vitner verden over har økt til over seks millioner, til tross for den forferdelige forfølgelsen og motstanden de opplevde i det 20. århundre. I tillegg er det omkring ni millioner som kommer sammen med dem, og mange av disse tar bestemte skritt for å komme i et nært og personlig forhold til Gud.

Det endelige svar på Satans påstand om at han kan vende menneskene bort fra Jehova, kom fra Jehovas egen Sønn, Jesus Kristus. Ikke engang uutholdelige smerter på en torturpæl fikk ham til å bryte sin ulastelighet. Da Jesus trakk sitt siste åndedrag, ropte han ut: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd.» — Lukas 23: 46.

Satan bruker alt som er i hans makt — fra fristelser til direkte forfølgelse — for å forsøke å ha kontroll over mennesker. Ved å bruke «kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende framvisning av de midler en har å leve av», til å friste folk søker han å holde dem borte fra Jehova eller å lokke dem bort fra ham. (1. Johannes 2: 16) Satan har også ’blindet de ikke-troendes sinn, slik at lyset fra det herlige gode budskap om Kristus ikke skal skinne igjennom’. (2. Korinter 4: 4) Og Satan nøler heller ikke med å bruke trusler og å utnytte menneskefrykt for å nå sitt mål. — Apostlenes gjerninger 5: 40.

Men de som står på Guds side, blir ikke overvunnet av Djevelen. De har lært Jehova Gud å kjenne og ’elsker ham av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av hele sitt sinn’. (Matteus 22: 37) Ja, Jesu Kristi og utallige menneskers urokkelige lojalitet er et enormt nederlag for Satan Djevelen.

Hva vil framtiden bringe?

Kommer menneskene til å eksperimentere med styreformer for alltid? Profeten Daniel forutsa: «I de kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal bli ødelagt. Og riket skal ikke bli overlatt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, og selv skal det bestå til uavgrensede tider.» (Daniel 2: 44) Det riket som himmelens Gud oppretter, er en himmelsk regjering ledet av Jesus Kristus. Det er det samme riket som det Jesus lærte sine etterfølgere å be om. (Matteus 6: 9, 10) Dette riket skal ødelegge alle menneskelige regjeringer i den kommende «krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag», noe som kommer til å berøre hele jorden. — Åpenbaringen 16: 14, 16.

Hva vil skje med Satan? Bibelen beskriver denne framtidige begivenheten: «[En av Jehovas engler] grep dragen, den opprinnelige slange, som er Djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år. Og han kastet ham i avgrunnen og lukket den og forseglet den over ham, for at han ikke skulle villede nasjonene lenger før de tusen år var endt.» (Åpenbaringen 20: 1—3) Først etter at Satan er kastet ned i uvirksomhetens avgrunn, vil Jesu Kristi tusenårige styre begynne.

For et herlig sted jorden da vil være! Alt det onde og de som forårsaker det, vil være borte. Bibelen lover: «For de som gjør ondt, de skal bli avskåret . . . Men de saktmodige skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred.» (Salme 37: 9—11) Freden vil ikke bli truet av noe — verken av mennesker eller av dyr. (Jesaja 11: 6—9) Selv millioner som har stått på Satans side på grunn av uvitenhet og ikke har hatt mulighet til å lære Jehova å kjenne, vil få en oppstandelse og bli opplært av Jehova. — Apostlenes gjerninger 24: 15.

Ved slutten av tusenårsriket vil det være paradisiske forhold her på jorden, og menneskene vil være fullkomne. Deretter vil Satan bli sluppet løs for «en kort tid» for så å bli  tilintetgjort for alltid sammen med alle motstandere av Guds styre. — Åpenbaringen 20: 3, 7—10.

Hvilken side velger du?

Spesielt i det 20. århundre har Satan herjet jorden. Forholdene på jorden indikerer på ingen måte at han har seiret, men er snarere et tegn på at vi lever i de siste dager av denne onde verden. (Matteus 24: 3—14; Åpenbaringen 6: 1—8) Verken ondskapens intensitet på jorden eller flertallets synspunkt er avgjørende når man skal finne ut hvem som har seiret. De avgjørende faktorene er hvilket styre som er det beste, og hvorvidt noen har tjent Gud av kjærlighet. I begge tilfellene tilhører seieren Jehova.

Hvis det allerede er blitt bevist at Satan tar feil, hvorfor tillater da Jehova at det onde fortsetter? Jehova er tålmodig, «ettersom han ikke ønsker at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger». (2. Peter 3: 9) Hans vilje er «at alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (1. Timoteus 2: 4) Forhåpentligvis vil du bruke den tiden som er igjen, til å studere Bibelen og ’tilegne deg kunnskap om den eneste sanne Gud og om ham som han har utsendt, Jesus Kristus’. (Johannes 17: 3) Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg til å få en slik kunnskap, så du også kan slutte deg til de millionene som står fast på den seirende siden.

[Bilder på side 5]

Ved å bevare sin ulastelighet har Jehovas vitner bidratt til Satans nederlag

[Bilde på side 7]

Jehova har mange lojale på sin side