Henrettede vitner for Jehova blir minnet
Henrettede vitner for Jehova blir minnet
DEN 7. mars 2002 ble det avduket en minneplate i byen Körmend i Vest-Ungarn. Det var et minnesmerke over tre Jehovas vitner som ble drept av nazistene i 1945.
Platen er satt opp på veggen av det som nå er brannstasjonen i Hunyadi-veien, der den offentlige henrettelsen fant sted. Det står at platen er laget til minne om ’kristne som ble henrettet i mars 1945 fordi de av samvittighetsgrunner nektet å utføre militærtjeneste. Antal Hőnisch (1911—1945), Bertalan Szabó (1921—1945), János Zsondor (1923—1945), 2002, Jehovas vitner’.
Henrettelsene fant sted bare to måneder før den annen verdenskrig endte. Hvorfor ble disse kristne mennene drept? Den ungarske avisen Vas Népe forklarer: «Etter at Hitler hadde kommet til makten i Tyskland, var det ikke bare jødene som ble utsatt for forfølgelse og tortur, og som ble sendt til konsentrasjonsleirer og ble drept, men også trofaste Jehovas vitner som nektet å fraskrive seg sin religiøse overbevisning. . . . I mars 1945 var det et rent terrorvelde i den vestlige delen av Ungarn. . . . En del av denne terroren gikk ut på å forvise og drepe medlemmer av Jehovas vitner.»
Programmet i forbindelse med avdukingen av minneplaten var todelt. Den første delen foregikk i teatret i Batthyány-borgen, der noen av dem som holdt taler, var professor Szabolcs Szita, direktør for dokumentasjonssentret for holocaust i Budapest; László Donáth, medlem av parlamentets komité for menneskerettigheter, minoriteter og religiøse saker; Kálmán Komjáthy, nå byens historiker, som var øyenvitne til henrettelsene. De mer enn 500 som var til stede, gikk gjennom byen for å overvære den andre delen av programmet — avdukingen av minneplaten ved borgermesteren i Körmend, József Honfi.
I sitt avskjedsbrev bad den ene av de henrettede, Ján Žondor (János Zsondor), sine kristne brødre og søstre om ikke å sørge. Han skrev: «Jeg tenker på det Johannes skrev som står i Åpenbaringen 2: 10: ’Vis deg trofast like til døden.’ . . . Si til dem der hjemme at de ikke må sørge, for jeg dør for sannheten og ikke som en forbryter.»
[Bilde på side 32]
Bertalan Szabó
[Bilde på side 32]
Antal Hőnisch
[Bilde på side 32]
Ján Žondor