Hvor sterk er din tro?
Hvor sterk er din tro?
«Det er ved deres tro at dere står.» — 2. KORINTER 1: 24.
1, 2. Hvorfor må vi ha tro, og hvordan kan vår tro bli sterkere?
JEHOVAS tjenere vet at de må ha tro. Ja, ’uten tro er det umulig å behage Gud’. (Hebreerne 11: 6) Derfor ber vi med rette om hellig ånd og om tro, som er en del av åndens attråverdige frukt. (Lukas 11: 13; Galaterne 5: 22, 23) Ved å etterligne andre kristnes tro kan vi dessuten styrke vår egen tro. — 2. Timoteus 1: 5; Hebreerne 13: 7.
2 Vår tro blir sterkere når vi fortsetter å følge den kurs som Guds Ord staker ut for alle kristne. Vi kan øke vår tro ved å lese i Bibelen hver dag og studere den grundig ved hjelp av publikasjoner som blir skaffet til veie av «den trofaste forvalter». (Lukas 12: 42—44; Josva 1: 7, 8) Vi blir oppmuntret av hverandres tro ved å være regelmessig til stede på kristne møter og stevner. (Romerne 1: 11, 12; Hebreerne 10: 24, 25) Og vår tro blir styrket når vi forkynner for andre. — Salme 145: 10—13; Romerne 10: 11—15.
3. Hvilken hjelp får vi fra kjærlige kristne eldste med hensyn til å bygge opp vår tro?
3 Ved å gi bibelsk veiledning og oppmuntring kan kjærlige kristne eldste hjelpe oss til å bygge opp vår tro. De har samme innstilling som apostelen Paulus, som skrev til korinterne: «Vi er medarbeidere på deres glede, for det er ved deres tro at dere står.» (2. Korinter 1: 23, 24) En annen oversettelse sier: «Vi arbeider sammen med dere for å gjøre dere glade, for deres tro er sterk.» (Contemporary English Version) Den rettferdige lever på grunn av tro. Det er selvfølgelig ingen andre som kan vise tro på våre vegne eller gjøre oss til slike som lojalt bevarer sin ulastelighet. I denne henseende ’må vi bære vår egen bør’. — Galaterne 3: 11; 6: 5.
4. Hvordan kan bibelske beretninger om trofaste tjenere for Gud bidra til å styrke vår tro?
4 Bibelen inneholder mange beretninger om mennesker som hadde tro. Det kan være at vi kjenner til mange av deres enestående handlinger, men hva med den tro de viste i hverdagen, kanskje gjennom et langt liv? Ved å se nærmere på hvordan de viste tro under forhold som ligner på dem vi erfarer i dag, kan vi styrke vår egen tro.
Tro gir oss mot
5. Hvilket bibelsk vitnesbyrd viser at tro styrker oss til modig å kunngjøre Guds ord?
5 Vår tro styrker oss til å være modige forkynnere av Guds ord. Enok forutsa modig fullbyrdelsen av Guds dom. Han sa: «Se, Jehova kom med sine hellige myriader for å fullbyrde dom over alle og for å bevise at alle de ugudelige var skyldige i alle sine ugudelige gjerninger, som de hadde gjort på en ugudelig måte, og i alle de sjokkerende ting som ugudelige syndere hadde talt mot ham.» (Judas 14, 15) Da Enoks ugudelige fiender hørte dette budskapet, ønsket de uten tvil å drepe ham. Hans tro fikk ham likevel til modig å tale rett ut, og Gud «tok ham bort» ved å la ham sovne inn i døden, slik at han etter alt å dømme slapp å lide dødens kvaler. (1. Mosebok 5: 24; Hebreerne 11: 5) Vi opplever ikke slike mirakler, men Jehova besvarer våre bønner, slik at vi kan kunngjøre hans ord med tro og mot. — Apostlenes gjerninger 4: 24—31.
6. Hvordan var gudgitt tro og mot til hjelp for Noah?
6 Ved tro «bygde [Noah] en ark til redning for sin husstand». (Hebreerne 11: 7; 1. Mosebok 6: 13—22) Noah var også «en rettferdighetens forkynner», som modig kunngjorde Guds advarsel for sine samtidige. (2. Peter 2: 5) De må ha hånt hans budskap om en kommende vannflom, akkurat som noen håner oss når vi legger fram bibelske beviser for at den nåværende tingenes ordning snart skal bli ødelagt. (2. Peter 3: 3—12) Men i likhet med Enok og Noah kan vi overbringe et slikt budskap ved hjelp av gudgitt tro og mot.
Tro gjør oss tålmodige
7. Hvordan viste Abraham og andre tro og tålmodighet?
7 Vi trenger tro og tålmodighet, særlig i forbindelse med at vi venter på enden for denne onde ordning. Blant dem som ’ved tro og tålmodighet vil arve løftene’, er den gudfryktige patriarken Abraham. (Hebreerne 6: 11, 12) Ved tro forlot han byen Ur, med alle dens materielle goder, og ble en utlending i et fremmed land som Gud lovte å gi ham. Isak og Jakob var arvinger til det samme løftet. Men «i tro døde alle disse, enda de ikke hadde fått del i oppfyllelsen av løftene». Ved tro ’traktet de etter et bedre sted, det vil si et som hører himmelen til’. Derfor har Gud «gjort en by rede for dem». (Hebreerne 11: 8—16) Ja, Abraham, Isak og Jakob — og deres gudfryktige koner — ventet tålmodig på Guds himmelske rike, og under dette rikets styre kommer de til å bli oppreist til liv på jorden.
8. Til tross for hva viste Abraham, Isak og Jakob tålmodighet og tro?
8 Abraham, Isak og Jakob mistet ikke sin tro. De fikk ikke herredømme over det lovte land, og de fikk ikke se alle nasjonene velsigne seg ved hjelp av Abrahams ætt. (1. Mosebok 15: 5—7; 22: 15—18) Selv om ’den byen som har Gud til byggmester’, ikke skulle bli en realitet før mange hundre år senere, fortsatte disse mennene å vise tro og tålmodighet hele sitt liv. Nå som det messianske rike er blitt opprettet i himmelen, har vi all mulig grunn til å gjøre det samme. — Salme 42: 5, 11; 43: 5.
Tro gir oss de mest opphøyde mål
9. Hvilken innvirkning har vår tro på våre mål i livet?
9 De trofaste patriarkene tok aldri etter kanaaneernes fordervede livsførsel, for de hadde langt mer opphøyde mål i livet. Vår tro gir oss på samme måte åndelige mål som hjelper oss til å motstå påvirkningen fra den verden som ligger i den ondes, Satan Djevelens, makt. — 1. Johannes 2: 15—17; 5: 19.
10. Hvordan vet vi at Josef hadde et langt mer opphøyd mål enn å oppnå en fremtredende stilling i verden?
10 Ved guddommelig forsyn tjente Jakobs sønn Josef som Egypts matvareforvalter, men det var ikke hans mål å bli en mektig mann i denne verden. Med tro på oppfyllelsen av Jehovas løfter sa den 110 år gamle Josef til sine brødre: «Jeg er døende; men Gud kommer visselig til å vende sin oppmerksomhet mot dere, og han kommer med sikkerhet til å føre dere opp fra dette landet til det landet som han sverget om overfor Abraham, Isak og Jakob.» Josef bad om å bli begravet i det lovte land. Etter at han var død, ble han balsamert og lagt i en kiste i Egypt. Men da israelittene ble utfridd av slaveriet i Egypt, sørget profeten Moses for at Josefs ben ble tatt med til det lovte land for at de skulle bli begravet der. (1. Mosebok 50: 22—26; 2. Mosebok 13: 19) En tro som den Josef hadde, bør få oss til å sette oss langt mer opphøyde mål enn å oppnå en fremtredende stilling i verden. — 1. Korinter 7: 29—31.
11. På hvilken måte viste Moses at han hadde åndelige mål?
11 Moses «valgte å bli dårlig behandlet sammen med Guds folk framfor å ha den midlertidige nytelse av synd» som et velutdannet medlem av Egypts kongefamilie. (Hebreerne 11: 23—26; Apostlenes gjerninger 7: 20—22) Det betydde at han gav avkall på verdslig prestisje og kanskje også muligheten til å få en storslagen begravelse i en rikt utsmykket kiste på et berømt egyptisk gravsted. Men hvilken verdi hadde slike ting sammenlignet med det privilegium å være «den sanne Guds mann», mellommann for Lovpakten, profet for Jehova og bibelskribent? (Esra 3: 2) Er prestisjefylt, verdslig framgang det du trakter etter, eller har din tro gitt deg langt mer opphøyde, åndelige mål?
Tro fører til et meningsfylt liv
12. Hvilken innvirkning hadde tro på Rahabs liv?
12 Tro gir oss ikke bare de mest opphøyde mål, men også et meningsfylt liv. Rahab i Jeriko kan ikke ha funnet mye mening i sitt liv som skjøge. Men hvilken forandring erfarte hun ikke da hun viste tro! Hun ble «erklært rettferdig ved [tros]gjerninger, etter at hun hadde tatt gjestfritt imot [de israelittiske] sendebudene og sendt dem ut en annen vei», slik at de slapp unna sine kanaaneiske fiender. (Jakob 2: 24—26) Av respekt for Jehova som den sanne Gud viste hun også tro ved å slutte å leve som skjøge. (Josva 2: 9—11; Hebreerne 11: 30, 31) Hun giftet seg med en mann som tjente Jehova, ikke med en ikke-troende kanaaneer. (5. Mosebok 7: 3, 4; 1. Korinter 7: 39) Rahab fikk det storslagne privilegium å bli en av Messias’ aner. (1. Krønikebok 2: 3—15; Rut 4: 20—22; Matteus 1: 5, 6) I likhet med andre, som i enkelte tilfeller har sluttet å leve et umoralsk liv, vil hun få enda en belønning — oppstandelse til liv på en paradisisk jord.
13. Hvordan syndet David i forbindelse med Batseba, men hvilken innstilling viste han?
13 Etter at Rahab hadde sluttet å leve et syndig liv, fortsatte hun etter alt å dømme å følge en rettskaffen kurs. Noen som har vært Guds innviede tjenere i lang tid, har derimot syndet grovt. Kong David begikk ekteskapsbrudd med Batseba, sørget for at mannen hennes ble drept i krigen, og tok henne så til ekte. (2. Samuelsbok 11: 1—27) I dyp sorg og anger bad han til Jehova: «Din hellige ånd — ta den ikke bort fra meg.» David mistet ikke Guds ånd. Han hadde tro på at Jehova i sin barmhjertighet ikke ville forakte ’et hjerte som var sønderbrutt og knust’ som følge av synd. (Salme 51: 11, 17; 103: 10—14) På grunn av sin tro fikk David og Batseba den belønning å være et ledd i Messias’ slektslinje. — 1. Krønikebok 3: 5; Matteus 1: 6, 16; Lukas 3: 23, 31.
Tro styrket av forsikringer
14. Hvilke forsikringer fikk Gideon, og hvilken betydning kan denne beretningen ha for vår tro?
14 Selv om vi vandrer i samsvar med tro, kan vi noen ganger ha behov for å bli forsikret om at Gud vil hjelpe oss. Slik var det med dommeren Gideon, en av dem «som ved tro beseiret kongeriker i krig». (Hebreerne 11: 32, 33) Da midjanittene og deres forbundsfeller trengte inn i Israel, innhyllet Guds ånd Gideon. Fordi han ønsket å bli forsikret om at Jehova var med ham, foreslo han å foreta to prøver med avklipt ull som ble lagt ut på treskeplassen over natten. I den første prøven kom det dugg bare på ullen, mens det var tørt på jorden. Det motsatte skjedde i den andre prøven. Styrket av disse forsikringene handlet den forsiktige Gideon i tro og beseiret Israels fiender. (Dommerne 6: 33—40; 7: 19—25) Hvis vi prøver å forsikre oss om at vi gjør det rette, når vi skal treffe en avgjørelse, betyr ikke det at vi mangler tro. Vi viser i virkeligheten tro ved å rådføre oss med Bibelen og kristne publikasjoner og ved å be om den hellige ånds ledelse før vi treffer avgjørelser. — Romerne 8: 26, 27.
15. Hvordan kan det være til hjelp for oss å tenke over Baraks tro?
15 Dommeren Baraks tro ble styrket av forsikringer i form av oppmuntring. Profetinnen Debora oppfordret ham til å ta initiativet til å befri israelittene fra den kanaaneiske kongen Jabins undertrykkelse. I tro og med forsikringer om Guds støtte ledet Barak 10 000 dårlig utrustede menn ut i krig og seiret over Jabins langt større styrker under kommando av Sisera. Seieren ble feiret i Deboras og Baraks gripende sang. (Dommerne 4: 1 til 5: 31) Debora oppmuntret Barak til å opptre som den som var utpekt av Gud til å være Israels leder, og han var en av Jehovas tjenere som ved tro «jaget fremmedes hærer på flukt». (Hebreerne 11: 34) Det at vi tenker over hvordan Gud velsignet Barak fordi han handlet i tro, kan tilskynde oss til handling hvis vi til en viss grad nøler med å påta oss et utfordrende oppdrag i Jehovas tjeneste.
Tro fremmer fred
16. Hva kan vi lære av det Abraham gjorde for å bevare et fredelig forhold til Lot?
16 I tillegg til at tro hjelper oss til å gjennomføre vanskelige oppdrag i Guds tjeneste, bidrar tro til fred og ro. Den eldre Abraham lot sin yngre nevø Lot få velge de beste beitemarkene da gjeterne deres trettet og det ble nødvendig for Abraham og Lot å skille lag. (1. Mosebok 13: 7—12) Abraham må ha bedt i tro om Guds hjelp til å løse dette problemet. I stedet for å sette sine egne interesser først sørget han for at saken ble avgjort på en fredelig måte. Hvis vi har en uoverensstemmelse med en kristen bror, bør vi be i tro og «søke fred» og samtidig ha i tankene hvordan Abraham viste kjærlig omtanke. — 1. Peter 3: 10—12.
17. Hvordan vet vi at et tydelig brudd som berørte Paulus, Barnabas og Markus, ble leget på en fredelig måte?
17 Tenk over hvordan det å anvende kristne prinsipper i tro kan hjelpe oss til å fremme fred. Da Paulus skulle ta fatt på sin andre misjonsreise, gikk Barnabas med på hans forslag om at de skulle besøke menighetene på Kypros og i Lilleasia på nytt. Men Barnabas ønsket å ta med sin fetter Markus. Paulus var imot dette fordi Markus hadde forlatt dem i Pamfylia. Det kom til «et heftig vredesutbrudd», og på grunn av denne konflikten skilte de lag. Barnabas tok med seg Markus til Kypros, mens Paulus valgte Silas som sin reisefelle og «drog gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene». (Apostlenes gjerninger 15: 36—41) Med tiden ble dette tydelige bruddet leget, for Markus var sammen med Paulus i Roma, og Paulus uttalte seg fordelaktig om ham. (Kolosserne 4: 10; Filemon 23, 24) Da Paulus satt i fangenskap i Roma omkring år 65, sa han til Timoteus: «Ta Markus og ha ham med deg, for han er nyttig for meg når det gjelder å utføre tjeneste.» (2. Timoteus 4: 11) Paulus hadde tydeligvis tatt sitt forhold til Barnabas og Markus med i de bønnene han bad i tro, og det førte til den ro som er forbundet med «Guds fred». — Filipperne 4: 6, 7.
18. Hva skjedde sannsynligvis i forholdet mellom Evodia og Syntyke?
18 Ettersom vi er ufullkomne, «snubler [vi] alle mange ganger». (Jakob 3: 2) Da det oppstod et anspent forhold mellom to kristne kvinner i det første århundre, skrev Paulus: «Evodia formaner jeg og Syntyke formaner jeg til å ha det samme sinn i Herren. . . . Fortsett å hjelpe disse kvinnene, som har kjempet side om side med meg i forbindelse med det gode budskap.» (Filipperne 4: 1—3) Disse gudfryktige kvinnene ordnet høyst sannsynlig opp i sitt problem på en fredelig måte ved å anvende slik veiledning som den som er nedskrevet i Matteus 5: 23, 24. Det at bibelske prinsipper blir anvendt i tro, vil bidra mye til å fremme fred i dag.
Tro får oss til å holde ut
19. Hvilken vanskelig situasjon ødela ikke Isaks og Rebekkas tro?
19 Ved hjelp av tro kan vi også utholde motgang. Kanskje vi er bedrøvet fordi et døpt medlem av vår familie har vært ulydig mot Gud ved å gifte seg med en ikke-troende. (1. Korinter 7: 39) Isak og Rebekka led fordi deres sønn Esau giftet seg med ugudelige kvinner. Hans hetittiske hustruer «var årsak til en bitter ånd» hos dem — i den grad at Rebekka sa: «Jeg har begynt å avsky mitt liv på grunn av Hets døtre. Hvis Jakob noensinne tar seg en hustru av Hets døtre som disse, av landets døtre, hva skal mitt liv da være godt for?» (1. Mosebok 26: 34, 35; 27: 46) Denne vanskelige situasjonen ødela likevel ikke Isaks og Rebekkas tro. Måtte vi også bevare en sterk tro hvis vi skulle komme opp i vanskelige situasjoner.
20. Hvordan var No’omi og Rut gode eksempler ved sin tro?
20 Den aldrende enken No’omi var judeer og visste at visse kvinner i Juda ville føde sønner som ville bli Messias’ forfedre. Men ettersom hennes sønner hadde dødd barnløse, og hun var over den alderen da hun kunne få barn, var muligheten for at hennes familie kunne bidra til den messianske slektslinje, virkelig liten. Det som likevel skjedde, var at hennes svigerdatter Rut, som var enke, giftet seg med den eldre mannen Boas, fødte ham en sønn og ble stammor til Jesus, Messias. (1. Mosebok 49: 10, 33; Rut 1: 3—5; 4: 13—22; Matteus 1: 1, 5) No’omis og Ruts tro tålte motgang og brakte dem glede. Vi vil også erfare stor glede hvis vi bevarer vår tro i tider med motgang.
21. Hva gjør vår tro for oss, og hva bør vi være fast bestemt på?
21 Selv om vi ikke vet hva en bestemt dag vil bringe oss personlig, kan vi møte enhver utfordring når vi har tro. Vår tro får oss til å være modige og tålmodige. Den gir oss de mest opphøyde mål og et meningsfylt liv. Den har en positiv innvirkning på vårt forhold til andre og tåler motgang. Måtte vi derfor være «av det slaget som har tro, så sjelen blir bevart i live». (Hebreerne 10: 39) La oss i den styrke vi får fra vår kjærlige Gud, Jehova, fortsette å vise sterk tro, til ære for ham.
Hva svarer du?
• Hvilke bibelske vitnesbyrd viser at tro kan gjøre oss modige?
• Hvorfor kan vi si at tro gir oss et meningsfylt liv?
• Hvordan fremmer tro fred?
• Hvilke vitnesbyrd viser at tro hjelper oss til å tåle motgang?
[Studiespørsmål]
[Bilder på side 16]
Noahs og Enoks tro gav dem mot til å kunngjøre Jehovas budskaper
[Bilder på side 17]
Når vi har en tro som den Moses hadde, blir vi tilskyndt til å sette oss åndelige mål
[Bilder på side 18]
Forsikringer om Guds hjelp styrket Baraks, Deboras og Gideons tro