Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Spørsmål fra leserne

Spørsmål fra leserne

Spørsmål fra leserne

Er det bibelsk sett akseptabelt for en kristen å legge hånden på Bibelen og avlegge ed på at han skal fortelle den hele og fulle sannhet i retten, slik man gjør i noen land?

Hver enkelt må treffe en personlig avgjørelse i et slikt tilfelle. (Galaterne 6: 5) Men vi finner ikke noe forbud i Bibelen mot å avlegge ed på at man skal si sannheten i retten.

Det å avlegge ed har lenge vært en utbredt skikk. Grekerne i gammel tid løftet for eksempel en hånd mot himmelen eller berørte et alter når de avla ed. Når en romer avla ed, holdt han en stein i hånden og sverget: «Hvis jeg med overlegg bedrar mens [guden] Jupiter verner byen og citadellet, måtte Jupiter da kaste meg bort fra alt som er godt, slik jeg kaster bort denne steinen.» — Cyclopedia of Biblical, Theological, and Ecclesiastical Literature av John McClintock og James Strong, bind VII, side 260.

Slike skikker vitnet om menneskenes tilbøyelighet til å erkjenne at det finnes en guddommelig makt som iakttar dem, og som de må stå til regnskap overfor. De sanne tilbedere av Jehova i gammel tid var klar over at han visste hva de sa og gjorde. (Ordspråkene 5: 21; 15: 3) De avla på en måte ed for Guds åsyn, eller med ham som vitne. Boas, David, Salomo og Sidkia var noen av dem som gjorde det. (Rut 3: 13; 2. Samuelsbok 3: 35; 1. Kongebok 2: 23, 24; Jeremia 38: 16) Tilbedere av den sanne Gud tillot også at andre tok dem i ed. Dette var tilfellet med Abraham og med Jesus Kristus. — 1. Mosebok 21: 22—24; Matteus 26: 63, 64.

Når noen avla ed overfor Jehova, hendte det også at de gjorde en håndbevegelse. Abram (Abraham) sa til kongen i Sodoma: «Jeg løfter min hånd og avlegger ed overfor Jehova, Den Høyeste Gud, han som har frambrakt himmel og jord.» (1. Mosebok 14: 22) En engel som snakket til profeten Daniel, «tok til å løfte sin høyre hånd og sin venstre hånd mot himlene og å sverge ved ham som lever til uavgrenset tid». (Daniel 12: 7) Det blir også sagt at Gud i symbolsk forstand ’løfter sin hånd i en ed’. — 5. Mosebok 32: 40; Jesaja 62: 8.

Det finnes ingen bibelsk innvending mot å avlegge ed. Men en kristen behøver ikke å avlegge ed for å underbygge hver eneste uttalelse han kommer med. Jesus sa: «La rett og slett deres ord ja bety ja og deres nei nei.» (Matteus 5: 33—37) Disippelen Jakob kom med en lignende uttalelse. Da han sa «slutt med å sverge», advarte han mot å avlegge overfladiske eder. (Jakob 5: 12) Verken Jesus eller Jakob sa at det var galt å avlegge ed på at en skal si sannheten i retten.

Hva om en kristen i en rettssal blir spurt om han er villig til å avlegge ed på at hans vitneutsagn er sanne? Han føler kanskje at han kan avlegge en slik ed. Eller så kan det være at han får lov til å avgi en forsikring om at han ikke lyver. * — Galaterne 1: 20.

Hvis det er vanlig praksis i retten å løfte en hånd eller å legge en hånd på Bibelen når en avlegger ed, kan en kristen velge å gjøre det. Han har kanskje i tankene de eksemplene fra Bibelen hvor edsavleggelse ble ledsaget av en håndbevegelse. Når en kristen avlegger ed, er det ikke det at han gjør en bestemt håndbevegelse, som er det viktigste. Det viktigste er at han husker på at han sverger overfor Gud på at han skal si sannheten. En slik ed er en alvorlig sak. Hvis en kristen føler at han kan og bør svare på et spørsmål som blir stilt ham under slike omstendigheter, må han huske på at han er under ed og er forpliktet til å si sannheten, noe en kristen naturligvis alltid ønsker å gjøre.

[Fotnote]

^ avsn. 8 I Norge er ordningen med å avlegge ed avskaffet i straffesaker og i sivile saker. Vitner skal i stedet avgi en forsikring.