Et trygt og givende arbeid — ikke lenger en selvfølge

Å HA «rett til arbeid» er grunnleggende for alle mennesker, ifølge Verdenserklæringen om menneskerettighetene, som er utarbeidet av De forente nasjoner. Denne retten er imidlertid ikke alltid garantert. En sikker jobb avhenger av mange ting — fra lokale økonomiske forhold til forholdene på verdensmarkedet. Men når folk mister jobben eller står i fare for å miste den, fører det ofte til demonstrasjoner, opptøyer og streiker. Problemet finnes i de fleste land. Til og med ordet «’arbeid’ er, som det alltid har vært, et ord som kan vekke sterke følelser,» sier en skribent.

Det er mange grunner til at det er så viktig for oss å ha et arbeid. I tillegg til at det skaffer oss en inntekt, bidrar det til vårt mentale og følelsesmessige velvære. Arbeid tilfredsstiller menneskets ønske om å være et produktivt medlem av samfunnet og å ha en mening med livet. Det gir dem også en viss grad av selvrespekt. Enkelte som har mer enn nok penger til å kunne forsørge seg selv, eller som har rett til å gå av med pensjon, foretrekker derfor å fortsette å arbeide. Ja, det å ha et arbeid er så viktig at mangel på arbeid vanligvis forårsaker alvorlige sosiale problemer.

På den annen side finnes det også dem som har en jobb, men som er utsatt for så mye press på arbeidsplassen at de mister gleden ved å arbeide. På grunn av den sterke konkurransen på markedet i dag har stadig flere bedrifter redusert arbeidsstokken for å skjære ned på utgiftene. Det fører kanskje til at det blir krevd mer av de gjenværende arbeiderne, slik at de må øke sin arbeidsinnsats.

Moderne teknologi, som jo skal gjøre livet lettere og arbeidet mer effektivt, kan ha bidratt til å øke presset på arbeidsplassen. Datamaskiner, telefakser og Internett gjør at folk har mulighet til å ta med seg jobben hjem etter endt arbeidsdag, noe som gjør det vanskelig å trekke en grense mellom hjem og arbeidsplass. Én arbeider følte at personsøkeren og mobiltelefonen hans var som en usynlig lenke som knyttet ham uløselig til sjefen.

De raske forandringene på det økonomiske området og på arbeidsmarkedet gjør at mange eldre i stadig større grad frykter at de skal bli betraktet som uproduktive før de i virkeligheten er det. I den forbindelse sa Chris Sidoti, tidligere kommissær for menneskerettigheter: «Det virker som om folk har den sterkt forenklede oppfatningen at du  ikke vil være i stand til å bruke datamaskiner og ny teknologi med mindre du er under 40 år.» Mange flittige arbeidere, som tidligere ville ha blitt regnet for å være i sin beste alder, blir derfor nå for tiden ansett for å være for gamle til å kunne gjøre nytte for seg. For en tragedie!

Forståelig nok er folks arbeidsmoral og lojalitet mot den bedriften de jobber for, blitt mer og mer nedvurdert i de senere årene. «Når bedrifter kvitter seg med folk så snart det oppstår den minste uregelmessighet på aksjemarkedet, blir den lojalitetsfølelse en har hatt overfor bedriften, noe som hører fortiden til,» sier det franske tidsskriftet Libération. «Du må selvfølgelig arbeide, men bare for din egen skyld, ikke for bedriftens.»

Til tross for disse økende problemer gjør det grunnleggende behovet som menneskene har for å arbeide, seg fortsatt gjeldende. Hvordan kan vi som lever i en tid der tingene forandrer seg så raskt, ha et likevektig syn på arbeid og samtidig føle at vi har et trygt arbeid som vi trives med?

[Bilde på side 3]

Moderne teknologi kan ha bidratt til økt press på arbeidsplassen