Hvorfor bør vi feire Herrens aftensmåltid?

«Jeg har mottatt fra Herren det som jeg også har gitt videre til dere.» — 1. KORINTER 11: 23.

1, 2. Hva gjorde Jesus like etter påskefeiringen i år 33?

JEHOVAS enbårne Sønn var til stede. Det var også elleve menn som ’hadde holdt ut hos ham i hans prøvelser’. (Lukas 22: 28) Det var torsdag kveld den 31. mars i år 33 evt., og himmelen over Jerusalem var høyst sannsynlig prydet av en fullmåne. Jesus Kristus og hans apostler hadde nettopp avsluttet påskefeiringen. Forræderen Judas Iskariot var blitt sendt av sted, men tiden var ikke inne til at de andre skulle bryte opp. Hvorfor ikke? Fordi Jesus nå skulle gjøre noe av aller største viktighet. Hva var det?

² Evangelieskribenten Matteus var der, så vi kan la ham fortelle oss det. Han skrev: «Jesus [tok] et brød, og etter at han hadde uttalt en velsignelse, brøt han det og gav det til disiplene og sa: ’Ta, spis. Dette betyr mitt legeme.’ Han tok også et beger, og etter at han hadde takket, gav han det til dem og sa: ’Drikk alle av det; for dette betyr mitt blod, «paktens blod», som skal utøses til gagn for mange til tilgivelse for synder.’» (Matteus 26: 26—28) Skulle dette være en engangsforeteelse? Hvilken betydning hadde denne begivenheten? Angår den oss i dag?

«Fortsett å gjøre dette»

3. Hvorfor hadde det Jesus gjorde om kvelden den 14. nisan i år 33, stor betydning?

³ Det Jesus Kristus gjorde om kvelden den 14. nisan i år 33, var noe mye mer enn en tilfeldig hendelse i hans liv. Apostelen Paulus drøftet denne begivenheten da han skrev til de salvede kristne i Korint, der det samme mønsteret fremdeles ble fulgt over 20 år senere. Selv om Paulus ikke hadde vært sammen med Jesus og de elleve apostlene i år 33, hadde han utvilsomt fått vite av noen av apostlene hva  som hadde skjedd den gangen. I tillegg hadde han tydeligvis fått bekreftet visse enkeltheter ved begivenheten ved en inspirert åpenbaring. Paulus sa: «Jeg har mottatt fra Herren det som jeg også har gitt videre til dere, at Herren Jesus den natten da han skulle overgis, tok et brød og, etter å ha takket, brøt det og sa: ’Dette betyr mitt legeme, som er til gagn for dere. Fortsett å gjøre dette til minne om meg.’ Han gjorde likedan også med begeret, etter at han hadde inntatt aftensmåltidet, og sa: ’Dette beger betyr den nye pakt i kraft av mitt blod. Fortsett å gjøre dette, så ofte som dere drikker det, til minne om meg.’» — 1. Korinter 11: 23⁠—25.

4. Hvorfor bør de kristne feire Herrens aftensmåltid?

⁴ Evangelieskribenten Lukas bekrefter at Jesus befalte: «Fortsett å gjøre dette til minne om meg.» (Lukas 22: 19) Ja, denne begivenheten blir ofte omtalt som høytiden til minne om Kristi død. Paulus kaller den også Herrens aftensmåltid — en passende betegnelse, ettersom måltidet ble innstiftet om kvelden. (1. Korinter 11: 20) De kristne har fått befaling om å feire Herrens aftensmåltid. Men hvorfor ble dette måltidet innstiftet?

Hvorfor minnehøytiden ble innstiftet

5, 6. a) Hva var én grunn til at Jesus innstiftet minnemåltidet? b) Nevn en annen grunn til at Herrens aftensmåltid ble innstiftet.

⁵ Én grunn til at minnehøytiden ble innstiftet, var knyttet til formålet med Jesu død. Kristus døde som en forsvarer av sin himmelske Fars overherredømme. Han beviste dermed at Satan Djevelen er en løgner, for Satan hadde framsatt den falske anklage at mennesker utelukkende har selviske motiver for å tjene Gud. (Job 2: 1—5) Det at Jesus døde i trofasthet, motbeviste denne påstanden og gledet Jehovas hjerte. — Ordspråkene 27: 11.

⁶ En annen grunn til at Herrens aftensmåltid ble innstiftet, var å minne oss om at Jesu død som et fullkomment, syndfritt menneske innebar at Jesus ’gav sin sjel som en løsepenge i bytte for mange’. (Matteus 20: 28) Da det første menneske, Adam, syndet mot Gud, forspilte han sitt fullkomne menneskeliv og de muligheter som var forbundet med det. Jesus sa imidlertid: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» (Johannes 3: 16) Ja, «den lønn synden betaler, er døden, men den gave Gud gir, er evig liv ved Kristus Jesus, vår Herre». (Romerne 6: 23) Når vi feirer Herrens aftensmåltid, blir vi minnet om den store kjærlighet som både Jehova og hans Sønn har vist i forbindelse med Jesu offerdød. Hvor høyt bør vi ikke verdsette denne kjærligheten!

Når skal minnehøytiden feires?

7. I hvilken forstand forsyner de salvede kristne seg «ofte» av minnemåltidets symboler?

⁷ Paulus sa angående Herrens aftensmåltid: «Så ofte som dere spiser dette brød og drikker dette beger, fortsetter dere å forkynne Herrens død, inntil han kommer.» (1. Korinter 11: 26) Hver og én av de salvede kristne skulle forsyne seg av minnemåltidets symboler helt til de døde. På den måten ville de for Jehova Guds og verdens øyne gjentatte ganger tilkjennegi sin tro på den foranstaltning som Jesu gjenløsningsoffer utgjør.

8. Hvor lenge skulle gruppen av salvede kristne feire Herrens aftensmåltid?

⁸ Hvor lenge skulle gruppen av salvede kristne feire høytiden til minne om Kristi død? «Inntil han kommer,» sa Paulus. Med det mente han åpenbart at denne feiringen skulle fortsette inntil Jesus kom for å ta sine salvede etterfølgere til seg i himmelen ved å gi dem en oppstandelse under sitt «nærvær». (1. Tessaloniker 4: 14—17) Dette harmonerer med Jesu ord til de elleve lojale apostlene: «Når jeg går bort og bereder et sted for dere, kommer jeg igjen og vil ta dere hjem til meg, for at også dere skal være der hvor jeg er.» — Johannes 14: 3.

9. Hva betyr Jesu ord i Markus 14: 25?

 ⁹ Da Jesus innstiftet minnemåltidet, viste han til begeret med vin og sa til sine trofaste apostler: «Jeg skal slett ikke mer drikke av vintreets frukt før den dagen da jeg drikker den ny i Guds rike.» (Markus 14: 25) Ettersom Jesus ikke skulle drikke bokstavelig vin i himmelen, tenkte han tydeligvis på den glede som noen ganger blir symbolsk framstilt ved vin. (Salme 104: 15; Forkynneren 10: 19) Jesus og de som fulgte i hans fotspor, så med stor forventning fram til den glederike opplevelse å få være sammen i Riket. — Romerne 8: 23; 2. Korinter 5: 2.

10. Hvor ofte skal minnehøytiden feires?

¹⁰ Skal Jesu død feires hver måned, hver uke eller kanskje til og med hver dag? Nei. Jesus innstiftet Herrens aftensmåltid og ble drept på påskedagen, som ble feiret «som en minnedag», som en høytid til minne om israelittenes utfrielse av trelldommen i Egypt i 1513 fvt. (2. Mosebok 12: 14) Påsken ble feiret bare én gang i året, på den 14. dagen i den jødiske måneden nisan. (2. Mosebok 12: 1—6; 3. Mosebok 23: 5) Dette tyder på at Jesu død skal feires like ofte som påsken — hvert år — ikke hver måned, hver uke eller hver dag.

11, 12. Hva forteller historien om hvordan minnehøytiden ble feiret i de første århundrer evt.?

¹¹ Det er derfor passende å feire minnehøytiden hvert år den 14. nisan. Et oppslagsverk sier: «De kristne i Lilleasia ble kalt kvartodesimaner [etter et ord som betyr «fjortende»] fordi de hadde den skikk at de alltid feiret pascha [Herrens aftensmåltid] den 14. nisan . . . Denne datoen kan falle på en fredag eller en hvilken som helst annen dag i uken.» — The New Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Knowledge, bind IV, side 44.

¹² I en beskrivelse av religiøse skikker på 100-tallet sier historikeren J.L. von Mosheim at kvartodesimanene holdt minnemåltidet den 14. nisan fordi «de betraktet Kristi eksempel som en lov». En annen historiker sier: «De kvartodesimanske kirkesamfunnene i Lilleasia fulgte den samme skikk som kirken i Jerusalem. I det andre århundre feiret disse kirkesamfunnene gjenløsningen tilveiebrakt gjennom Kristi død under sin pascha den 14. nisan.» — Studia Patristica, bind V, side 8, utgitt i 1962.

Hva brødet står for

13. Hva slags brød brukte Jesus da han innstiftet Herrens aftensmåltid?

¹³ Da Jesus innstiftet minnemåltidet, «tok han et brød, uttalte en velsignelse, brøt det og gav det til [apostlene]». (Markus 14: 22) Det brødet som var tilgjengelig ved denne anledningen, var av det slaget som de nettopp hadde brukt under påskefeiringen. (2. Mosebok 13: 6—10) Ettersom det var bakt uten surdeig, var det flatt og sprøtt og måtte brytes når det skulle deles ut. Da Jesus mirakuløst mangfoldiggjorde noen få brød for å mette flere tusen, brukte han også flatbrødlignende brød, for han brøt det før det ble delt ut. (Matteus 14: 19; 15: 36) Det ser derfor ut til at brytingen av brødet under minnemåltidet ikke har noen åndelig betydning.

14. a) Hvorfor er det passende at det brødet som blir brukt under minnemåltidet, er usyret? b) Hva slags brød kan man få tak i eller bake til bruk under Herrens aftensmåltid?

¹⁴ Jesus sa om det brødet som ble brukt da minnemåltidet ble innstiftet: «Dette betyr mitt legeme, som er til gagn for dere.» (1. Korinter 11: 24; Markus 14: 22) Det var passende at brødet var usyret. Hvorfor? Fordi surdeig kan betegne ondskap, ugudelighet eller synd. (1. Korinter 5: 6—8) Brødet stod for Jesu fullkomne, syndfrie menneskelige legeme frambåret som et gjenløsningsoffer. (Hebreerne 7: 26; 10: 5—10) Fordi Jehovas vitner har merket seg dette og følger den presedens Jesus skapte, bruker de usyret brød når de feirer minnehøytiden. I noen tilfeller bruker de ukrydret jødisk påskebrød som ikke inneholder noen ekstra ingredienser, for eksempel løk eller egg. Ellers kan usyret brød lages av en liten mengde sammalt  mel (helst hvetemel) tilsatt litt vann. Deigen bør kjevles tynt ut og stekes på en stekeplate som er penslet med litt olje, til brødet er tørt og sprøtt.

Hva vinen står for

15. Hva var det i det begeret som ble brukt da Kristus innstiftet måltidet til minne om sin død?

¹⁵ Etter å ha sendt rundt det usyrede brødet tok Jesus et beger, «takket og gav det til [apostlene], og de drakk alle av det». Jesus forklarte: «Dette betyr mitt blod, ’paktens blod’, som skal utøses til gagn for mange.» (Markus 14: 23, 24) Hva var det i begeret? Vin, ikke bare ugjæret druesaft. Når Bibelen omtaler vin, dreier det seg ikke om ugjæret saft fra druer. Det er for eksempel vin, gjæret druesaft, som vil forårsake at «gamle vinsekker» sprenges, slik Jesus sa. Kristi fiender anklaget ham dessuten for å være «henfallen til vindrikking». Det ville ha vært en meningsløs anklage hvis vinen ikke var annet enn druesaft. (Matteus 9: 17; 11: 19) Det ble drukket vin under påskefeiringen, og Kristus brukte slik vin da han innstiftet måltidet til minne om sin død.

16, 17. Hva slags vin er det passende å bruke under minnemåltidet, og hvorfor?

¹⁶ Det er bare rød vin som er et passende symbol på det som begerets innhold står for, nemlig Jesu utøste blod. Jesus sa selv: «Dette betyr mitt blod, ’paktens blod’, som skal utøses til gagn for mange.» Og apostelen Peter skrev: «Dere [salvede kristne] vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble utfridd fra deres fruktesløse form for livsførsel, som dere ved tradisjon fikk fra deres forfedre, men det var med dyrebart blod, som blodet av et lyteløst og plettfritt lam, ja Kristi blod.» — 1. Peter 1: 18, 19.

¹⁷ Det var utvilsomt rød druevin Jesus brukte da han innstiftet minnemåltidet. Noen av dagens røde viner egner seg imidlertid ikke, ettersom de kan være blandet med brennevin eller være tilsatt urter eller krydderier. Jesu blod var tilstrekkelig i seg selv; det var ikke nødvendig å tilsette det noe. Derfor vil det ikke være passende å bruke slike viner som portvin, sherry eller vermut. Det begeret som blir brukt under minnemåltidet, bør inneholde usøtet og uforskåret rødvin. Hjemmelaget, usøtet rød druevin kan brukes, og det kan også slike viner som rød burgunder og bordeaux.

18. Hvorfor utførte ikke Jesus et mirakel i forbindelse med det brødet og den vinen som ble brukt under minnemåltidet?

¹⁸ Da Jesus innstiftet dette måltidet, utførte han ikke noe mirakel; han forvandlet ikke symbolene til sitt bokstavelige legeme og blod. Å spise menneskekjøtt og drikke blod ville ha vært kannibalisme, et brudd på Guds lov. (1. Mosebok 9: 3, 4; 3. Mosebok 17: 10) Jesus hadde fremdeles hele sitt kjødelige legeme og alt sitt blod. Hans legeme ble frambåret som et fullkomment offer, og hans blod ble utøst om ettermiddagen den påfølgende dagen, etter den jødiske kalender fortsatt den 14. nisan. Det brødet og den vinen som blir brukt under minnemåltidet, har derfor symbolsk betydning. De står for Kristi legeme og blod. *

 Minnemåltidet — et fellesskapsmåltid

19. Hvorfor kan det bli brukt mer enn ett fat og ett beger under feiringen av Herrens aftensmåltid?

¹⁹ Da Jesus innstiftet minnemåltidet, innbød han sine trofaste apostler til å drikke av et felles beger. Matteus’ evangelium sier: «[Jesus] tok . . . et beger, og etter at han hadde takket, gav han det til dem og sa: ’Drikk alle av det.’» (Matteus 26: 27) Det var ikke noe problem å bruke bare ett beger i stedet for flere begre, for ved denne anledningen var det bare elleve som forsynte seg, og alle disse befant seg etter alt å dømme ved samme bord og kunne lett sende begeret fra den ene til den andre. I år kommer millioner til å samles for å feire Herrens aftensmåltid i over 94 000 menigheter av Jehovas vitner verden over. Ettersom det er så mange som er til stede ved denne feiringen den samme kvelden, er det umulig å bruke bare ett beger til alle sammen. Men prinsippet blir opprettholdt i store menigheter ved at man bruker flere begre som kan bli sendt rundt til alle i forsamlingen i løpet av forholdsvis kort tid. På samme måte kan man bruke mer enn ett fat til brødet. Det er ikke noe i Bibelen som tyder på at selve begeret eller glasset må ha en bestemt utforming. Men både det og fatet bør passe til en slik verdig anledning. Det er best å unngå å fylle så mye vin i begeret at det er fare for at den skvulper over når begeret blir sendt rundt.

20, 21. Hvorfor kan vi si at minnemåltidet er et fellesskapsmåltid?

²⁰ Selv om det kanskje blir brukt mer enn ett fat med brød og ett beger med vin, er minnemåltidet et fellesskapsmåltid. I det gamle Israel kunne man frambære et fellesskapsoffer og i den forbindelse innta et fellesskapsmåltid. Man førte da et dyr til Guds helligdom, der det ble slaktet. Noe av dyret ble brent på alteret, et stykke tilfalt den presten som forestod ofringen, og et annet stykke tilfalt Arons sønner, prestene. Den som frambar offeret, tok også del i måltidet sammen med sin husstand. (3. Mosebok 3: 1—16; 7: 28—36) Også minnemåltidet er et fellesskapsmåltid, ettersom de som tar del i det, nyter et spesielt fellesskap.

²¹ Jehova er delaktig i dette fellesskapsmåltidet, ettersom han har innstiftet ordningen. Jesus utgjør offeret, og de salvede kristne tar del i måltidet ved å forsyne seg av symbolene. Det at de spiser ved Jehovas bord, betyr at de har fred med ham. I tråd med det skrev Paulus: «Velsignelsens beger som vi velsigner, er ikke det å ha del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, er ikke det å ha del i Kristi legeme? Fordi det er ett brød, er vi, selv om vi er mange, ett legeme, for vi har alle del i dette ene brød.» — 1. Korinter 10: 16, 17.

22. Hvilke ytterligere spørsmål som gjelder minnehøytiden, skal vi drøfte?

²² Herrens aftensmåltid er den eneste årlige religiøse høytiden blant Jehovas vitner. Det er slik det bør være, for Jesus befalte sine etterfølgere: «Fortsett å gjøre dette til minne om meg.» Dette måltidet blir holdt til minne om Jesu død, en død som forsvarte Jehovas overherredømme. Under dette fellesskapsmåltidet står som nevnt brødet for Kristi ofrede menneskelegeme og vinen for hans utøste blod. Det er imidlertid svært få som forsyner seg av symbolene, av brødet og vinen. Hva kommer det av? Har minnehøytiden noen virkelig betydning for de millionene som ikke forsyner seg? Ja, hva bør Herrens aftensmåltid bety for deg?

[Fotnote]

Hva svarer du?

• Hvorfor innstiftet Jesus Herrens aftensmåltid?

• Hvor ofte skal minnehøytiden feires?

• Hva blir framstilt ved det usyrede brødet som blir brukt under minnemåltidet?

• Hva blir framstilt ved den vinen som blir brukt under minnemåltidet?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 15]

Jesus innstiftet Herrens aftensmåltid