Livet i en flyktningleir

HVA tenker du når du hører ordet «flyktningleir»? Har du noen gang vært i en slik leir? Hvordan ser en flyktningleir egentlig ut?

I skrivende stund er det blitt opprettet 13 flyktningleirer i den vestlige delen av Tanzania. Omkring 500 000 flyktninger fra andre afrikanske land som er fordrevet på grunn av borgerkrig, har fått hjelp av myndighetene i Tanzania i samarbeid med FNs høykommissariat for flyktninger (UNHCR). Hvordan er livet i en slik leir?

Ankomsten til leiren

En tenåringsjente som heter Kandida, forteller hva som skjedde da hun og familien hennes kom til flyktningleiren for noen år siden: «De gav oss et rasjoneringskort med et identifikasjonsnummer. Familien min ble sendt til Nyarugusu flyktningleir. Der fikk vi oppgitt et tomtenummer og en gateadresse. De viste oss hvor vi kunne felle trær og samle gress for å bygge vårt eget lille hus. Vi laget murstein av leire. UNHCR gav oss en presenning som vi la på taket. Det var hardt arbeid, men vi var glade da det enkle hjemmet vårt var ferdig.»

Rasjoneringskortet blir brukt annenhver onsdag. «Vi stiller oss i kø ved depotet for å hente matvarer som blir delt ut av UNHCR,» fortsetter Kandida.

Hva består en dagsrasjon av for én person?

«Hver person får cirka tre kopper maismel, én kopp erter, 20 gram soyamel, to spiseskjeer matolje og 10 gram salt. Noen ganger får vi også et såpestykke, som skal vare en hel måned.»

Hva med rent vann? Går det an å få tak i det? En ung kvinne som heter Riziki, sier: «Ja, det blir pumpet vann gjennom rør fra nærliggende elver til store vannreservoarer. Vannet blir behandlet med klor før det blir  pumpet til de mange vannpostene i de forskjellige leirene. Allikevel koker vi som regel vannet før vi drikker det, så vi ikke skal bli syke. Vi er ofte travelt opptatt fra morgen til kveld med å hente vann og vaske klærne våre ved disse vannpostene. Vi kan bare bruke halvannen bøtte vann om dagen.»

Hvis du kjørte gjennom en flyktningleir, ville du kanskje legge merke til skoler for barn i forskjellige aldere. Det er kanskje til og med undervisning for voksne i leiren. En politistasjon og et offentlig kontor ligger like utenfor leiren, noe som sikrer at leiren er trygg. Du vil kanskje også se et stort marked med mange små boder, hvor flyktningene kan kjøpe grønnsaker, frukt, fisk, kylling og andre matvarer. Noen fra lokalbefolkningen kommer til markedet for å gjøre forretninger. Men hvordan får flyktningene penger til å handle? Noen har en liten grønnsakhage og selger det de dyrker, på markedet. Andre selger kanskje noe av det melet eller de ertene de får utdelt, slik at de kan kjøpe seg litt kjøtt eller frukt. Ja, man synes kanskje at leiren mest av alt ser ut som en stor landsby. Det er vanlig at de som er på markedet, ler og har det hyggelig, akkurat som om de var i hjemlandet sitt.

Hvis du går innom sykehuset, forteller kanskje en av legene deg at det finnes noen klinikker i leiren hvor mindre alvorlige  tilfeller blir behandlet; de som har alvorlige sykdommer eller trenger øyeblikkelig hjelp, blir henvist til sykehuset. Man skjønner at sykehusets fødeavdeling er viktig, når man får høre at det i en leir med 48 000 flyktninger kan være omkring 250 fødsler i måneden.

Åndelig velnært

Jehovas vitner rundt om i verden lurer kanskje på hvordan deres åndelige brødre i flyktningleirer i Tanzania har det. Det er i alt omkring 1200 Jehovas vitner i disse leirene, og de er organisert i 14 menigheter og 3 grupper. Hvordan går det med dem?

Noe av det første disse trofaste kristne gjorde da de kom til flyktningleirene, var å be om å få en tomt hvor de kunne bygge en Rikets sal. Da ville alle vite hvor de kunne finne Jehovas vitner, og hvor de skulle komme for å overvære de ukentlige møtene. I leiren Lugufu er det sju menigheter med i alt 659 aktive kristne. På de møtene som blir holdt om søndagene i disse sju menighetene, er det vanligvis i alt omkring 1700 til stede.

Jehovas vitner i alle leirene arrangerer også større kristne sammenkomster og stevner. Da det første områdestevnet ble holdt i Lugufu, var det 2363 til stede. Det ble laget et dåpsbasseng like utenfor stevneplassen. Bassenget bestod av et hull i bakken som var kledd med en plastduk som holdt på vannet. Brødrene transporterte vannet på sykkel fra en liten elv litt over halvannen kilometer unna. Ettersom man bare kunne få med seg 20 liter hver gang, ble det mange turer. Dåpskandidatene, som var tekkelig kledd, stilte seg i kø for å bli døpt. I alt ble 56 døpt ved fullstendig neddukking i vann. En heltidstjener som ble intervjuet på stevnet, fortalte at han ledet bibelstudier med 40 personer. Fire av disse ble døpt på stevnet.

 Jehovas vitners avdelingskontor har sørget for at reisende tilsynsmenn regelmessig har kommet på besøk. En av dem forteller: «Brødrene er nidkjære i tjenesten. De har et stort distrikt å forkynne i, og i en av menighetene bruker hver forkynner rundt 34 timer i tjenesten hver måned. Mange leder fem eller flere bibelstudier med interesserte. En pioner [heltidsforkynner] sa at hun ikke kunne hatt noe bedre distrikt noe annet sted. De som er i leiren, setter stor pris på publikasjonene våre.»

Hvordan kommer den bibelske litteraturen til leirene? Avdelingskontoret sender den med tog til Kigoma, en by ved den østlige bredden av Tanganyikasjøen. Der er det noen brødre som henter den og sørger for at den blir transportert til menighetene. Noen ganger låner de en pickup og leverer litteraturen selv til alle leirene. Dette tar tre—fire dager, for veiene er dårlige.

Materiell hjelp

Jehovas vitner i Frankrike, Belgia og Sveits har i særlig grad vært med på å yte bistand til flyktninger i disse leirene. Noen av dem har besøkt leirene i Tanzania med tillatelse fra innenriksdepartementet og UNHCR. Jehovas vitner i Europa har samlet inn store mengder soyamelk, klær, sko, skolebøker og såpe. Disse varene er blitt fordelt til alle flyktningene i tråd med det bibelske prinsippet: «La oss da, så lenge vi har en tid som er gunstig til det, gjøre det som er godt, mot alle, men særlig mot dem som er beslektet med oss i troen.» — Galaterne 6: 10.

Denne humanitære innsatsen har gitt veldig gode resultater, og mange flyktninger har fått hjelp. Et velferdsutvalg i en av flyktningleirene viste sin verdsettelse med disse ordene: «På vegne av hele leiren har vi den glede å si takk for den humanitære hjelpen deres organisasjon har gitt tre ganger . . . De klærne som ble gitt, har hjulpet 12 654 nødstilte menn, kvinner og barn, og også nyfødte . . . I Muyovozi flyktningleir er det for tiden 37 000 flyktninger. I alt ble 12 654 mennesker hjulpet, og det utgjør 34,2 prosent av dem som bor her.»

I en annen leir fikk 12 382 flyktninger tre klesplagg hver, og enda en leir mottok tusener av skolebøker til bruk i alle klassetrinn. Sjefen for UNHCRs distribusjonsavdeling i et av områdene sier: «Vi er veldig takknemlige for det bidraget vi har fått. Det har vært med på å dekke det store behovet i flyktningleirene. Den siste forsendelsen var fem containere med bøker som vårt apparat har delt ut blant flyktningene. . . Tusen hjertelig takk.»

Lokale aviser har skrevet om den bistanden som er blitt gitt. En overskrift i avisen Sunday News for 20. mai 2001 lød: «Klær til flyktninger i Tanzania på vei.» I utgaven for 10. februar 2002 stod det: «Flyktningene setter stor pris på bistanden, for noen barn som hadde sluttet på skolen fordi de manglet klær, kommer nå på skolen igjen.»

Presset, men ikke uten utvei

For de fleste flyktningene tar det cirka et år å bli vant til levemåten i leiren. De lever veldig enkelt. Jehovas vitner i disse leirene bruker mye av tiden sin til å gjøre sine naboer i flyktningleirene kjent med det trøstende budskapet fra Guds Ord, Bibelen. De forteller om en ny verden hvor alle «skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver. De skal ikke løfte sverd, nasjon mot nasjon, og de skal ikke mer lære å føre krig». Da vil alle «sitte hver under sin vinranke og under sitt fikentre, og det vil ikke være noen som får dem til å skjelve; for hærstyrkenes Jehovas munn har talt». Med Guds velsignelse kommer vi utvilsomt til å få en verden uten flyktningleirer. — Mika 4: 3, 4; Salme 46: 9.

[Bilde på side 8]

Hus i Nduta flyktningleir

[Bilde på side 10]

Rikets sal i Lukole (til høyre) Dåp i Lugufu (under)

[Bilde på side 10]

Områdestevne i Lugufu-leiren