Overlat ikke ditt barns hjerte til tilfeldighetene!

I HENDENE på en dyktig pottemaker, eller keramiker, kan en verdiløs klump leire formes til et flott kar. Det er få håndverkere som gjør så mye ut av så lite. I tusener av år har pottemakere laget begre, fat, gryter, krukker og dekorative vaser, som samfunnet har hatt stor glede av.

Også foreldre kan yte et verdifullt bidrag til samfunnet ved å forme sine barns karakter og personlighet. Bibelen sammenligner det enkelte menneske med leire, og Gud har gitt foreldrene den viktige oppgaven å forme den ’leiren’ som barna deres utgjør. (Job 33: 6; 1. Mosebok 18: 19) Det er ingen lett oppgave å skape et flott kar av leire, og det samme kan sies om det å hjelpe et barn til å utvikle seg til en ansvarsbevisst og likevektig voksen. En slik positiv utvikling er ikke et resultat av tilfeldigheter.

Et barns hjerte blir utsatt for mye påvirkning som kan forme det, og dessverre er noe av påvirkningen negativ. I stedet for å overlate barnets hjerte til tilfeldighetene vil kloke foreldre derfor lære opp barnet ’i samsvar med den vei det skal gå’, i tillit til at det ’ikke engang når det blir gammelt, kommer til å vike fra den’. — Ordspråkene 22: 6.

Det å oppdra et barn er en lang, spennende og viktig prosess, og kristne foreldre må bruke tid på å motvirke den negative påvirkning som barnets hjerte blir utsatt for. Mens de tålmodig gir barnet «den opplæring og tilrettevisning som hører en kristen oppdragelse til», vil deres kjærlighet ofte bli satt på prøve. (Efeserne 6: 4, The New English Bible) Oppgaven vil naturligvis være mye lettere hvis foreldrene begynner tidlig.

Begynn tidlig

Keramikere liker å arbeide med leire som er såpass myk at den lett lar seg forme, men som er fast nok til å holde den fasongen den blir formet til. Etter at de har bearbeidet leiren, foretrekker de å bruke den innen seks måneder. I tråd med dette er den beste tiden å begynne å forme barnets hjerte den tiden da det er mest mottagelig.

 Barnepsykologer sier at barnet allerede når det er åtte måneder gammelt, har lært å kjenne igjen lydene i sitt morsmål, har knyttet et nært bånd til foreldrene, er blitt flink til å bruke sine oppfatningsevner og har begynt å utforske verden rundt seg. Det ideelle er å begynne å forme barnets hjerte mens det ennå er lite. Barnet ditt vil ha en stor fordel hvis det i likhet med Timoteus er blitt ’kjent med de hellige skrifter fra den spede barndom av’. — 2. Timoteus 3: 15. *

Det er naturlig for et spedbarn å etterligne foreldrene. Barnet etterligner lyder, ansiktsuttrykk og gester, og i tillegg lærer det om kjærlighet, godhet og omsorg når det ser foreldrene gi uttrykk for dette. Hvis foreldrene ønsker å lære opp barnet i samsvar med Jehova Guds lover, må de først og fremst selv ha disse lovene ’i sitt hjerte’, det vil si ha en dyp verdsettelse av dem. Dette vil få foreldrene til regelmessig å snakke med barnet om Jehova og om hans Ord. Bibelen sier: «Disse ord . . . skal være i ditt hjerte; og du skal . . . tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» (5. Mosebok 6: 6, 7) Francisco og Rosa forteller hvordan de har slike samtaler med de to små barna sine. *

«I tillegg til dagligdags prat med barna forsøker vi å prate med dem hver for seg i minst et kvarter hver dag. Når vi oppdager et problem — og det gjør vi jo av og til — snakker vi lenger med dem. Det gjorde vi for eksempel en dag da sønnen vår på fem år kom hjem fra skolen og sa at han ikke trodde på Jehova. En av klassekameratene hans hadde åpenbart gjort narr av ham og sagt at det ikke finnes noen Gud.»

Disse foreldrene forstod at barn trenger å få bygd opp troen på Skaperen. Utgangspunktet for dette kan være barnas naturlige begeistring for ting i skaperverket. Barn har ofte stor glede av å klappe et dyr, å plukke blomster eller å leke i sanden på stranden. Foreldrene kan hjelpe dem til å se sammenhengen mellom skaperverket og Skaperen. (Salme 100: 3; 104: 24, 25) Den ærefrykt og respekt de utvikler for skaperverket, kan de komme til å ha hele livet. (Salme 111: 2, 10) I tillegg til verdsettelse kan barnet utvikle et ønske om å behage Gud og en sunn frykt for å mishage ham. Dette vil motivere det til å ’vende seg bort fra det onde’. — Ordspråkene 16: 6.

De fleste små barn er nysgjerrige og lærer raskt, men har kanskje ikke like lett for å være lydige. (Salme 51: 5) Noen ganger kan det være at de maser for å få viljen sin eller forlanger å få alt de vil ha. For å hindre at disse holdningene slår rot, må foreldrene vise fasthet og standhaftighet og sette grenser for barna. (Efeserne 6: 4) Phyllis og Paul, som har fem barn, har gjort dette og med gode resultater.

Phyllis forteller: «Hvert av barna hadde sin egen spesielle personlighet, men alle forsøkte de å få viljen sin. Det var tøft, men etter hvert lærte de hva ordet ’nei’ betyr.» Paul sier: «Ofte fortalte vi dem grunnene til det vi hadde bestemt, hvis de var gamle nok til å skjønne dem. Vi forsøkte alltid å være vennlige, men vi lærte dem å ha respekt for den myndighet Gud har gitt oss.»

De første årene i et barns liv kan medføre problemer, men de fleste foreldre synes at de største utfordringene oppstår når barnet kommer  i tenårene og dets umodne hjerte blir stilt på mange nye prøver.

Hvordan nå tenåringens hjerte

Keramikeren må forme leiren før den tørker. For å skaffe seg ekstra tid til å gjøre dette kan han tilsette leiren vann for å holde den fuktig og lett å forme. I tråd med dette må foreldrene anstrenge seg for å forhindre at tenåringens hjerte blir uimottagelig. Det viktigste hjelpemidlet de har, er naturligvis Bibelen. Ved hjelp av den kan de ’irettesette, bringe ting i rette skikk og utruste sitt barn til all god gjerning’. — 2. Timoteus 3: 15—17.

Men det kan være at en tenåring ikke godtar foreldrenes veiledning like lett som da han var yngre. Tenåringen begynner kanskje å høre mer på kameratene sine, og kommunikasjonen med foreldrene er kanskje ikke lenger så åpen og spontan. Dette er en tid da det er særlig viktig med tålmodighet og innsikt, ettersom foreldrenes og barnas roller går inn i et nytt stadium. Tenåringen må tilpasse seg fysiske og følelsesmessige forandringer. Han må begynne å treffe egne beslutninger og å sette seg mål som kan få betydning for resten av hans liv. (2. Timoteus 2: 22) I denne vanskelige perioden må han takle en faktor som kan ha en ødeleggende virkning på hjertet, nemlig gruppepress.

Gruppepress oppstår sjelden bare i forbindelse med én spesiell hendelse. Det kommer snarere til uttrykk i en rekke kommentarer eller situasjoner som kan svekke en persons egen dømmekraft. Slike kommentarer eller situasjoner angriper det som er et svakt punkt hos mange ungdommer — en dyptliggende frykt for å bli avvist av andre unge. En ungdom som føler seg usikker og ønsker å bli akseptert, kan begynne å godta «de ting som er i verden», og som andre unge er opptatt av. — 1. Johannes 2: 15—17; Romerne 12: 2.

Det gjør ikke saken bedre at de naturlige ønskene i hans ufullkomne hjerte kanskje faller sammen med det som kameratene hans sier. Slike oppfordringer som «ha det gøy» og «gjør det du har lyst til» kan lyde veldig tiltalende. Maria forteller: «Jeg hørte på venner som mente at ungdommer har rett til å ha mest mulig moro uansett konsekvensene. Siden jeg gjerne ville gjøre det samme som vennene mine, holdt jeg på å komme opp i alvorlige vanskeligheter.» Som far eller mor ønsker du å hjelpe tenåringen til å takle et slikt press, men hvordan kan du gjøre det?

Ved dine ord og handlinger bør du forsikre tenåringen om at du bryr deg om ham. Bestreb deg på å finne ut hva han mener om tingene, og forsøk å sette deg inn i hans problemer, som  kanskje er mye større enn de problemene du ble stilt overfor da du gikk på skolen. Når barnet ditt kommer i tenårene, trenger det å kunne se på deg som en det kan ha tillit til. (Ordspråkene 20: 5) Tenåringens usikkerhet eller forvirring gjenspeiler seg kanskje i kroppsspråket eller i humøret. Legg merke til slike uuttalte rop om hjelp, og gjør hva du kan for å ’trøste hans hjerte’. — Kolosserne 2: 2.

Det er naturligvis viktig å vise at du står fast for det som er rett. Mange foreldre har erfart at det fra tid til annen oppstår en kamp om hvem som har den sterkeste viljen, men foreldrene bør ikke gi seg hvis den beslutningen de har truffet, har et solid grunnlag. På den annen side bør de være sikker på at de har et klart bilde av situasjonen, før de bestemmer seg for om det er påkrevd å komme med kjærlig tilrettevisning, og i så fall hvordan de konkret skal gjøre det. — Ordspråkene 18: 13.

Selv i menigheten kan det oppstå prøvelser

En keramikkrukke kan se ferdig ut, men hvis den ikke er blitt brent i ovnen, kan den bli ødelagt av de væskene den er laget for å romme. Bibelen sammenligner prøvelser og vanskeligheter med en slik brenningsprosess, ettersom de viser hva slags mennesker vi er innerst inne. Bibelen snakker som kjent først og fremst om prøvelser som gjelder vår tro, men i prinsippet gjelder dette poenget også i forbindelse med andre prøvelser. (Jakob 1: 2—4) Overraskende nok kan noen av de prøvelsene som ungdommer blir stilt overfor, oppstå i menigheten.

Selv om tenåringen tilsynelatende har god åndelig helse, kan det være at han eller hun har et hjerte som er delt. (1. Kongebok 18: 21) En jente opplevde at andre ungdommer som kom til Rikets sal, gav uttrykk for verdslige oppfatninger, og hun forteller:

«Jeg ble påvirket av en gruppe ungdommer som syntes at den kristne levemåte var kjedelig og hindret dem i å ha det gøy. De sa for eksempel: ’Så snart jeg er 18, kommer jeg til å forlate sannheten’, og: ’Jeg kan nesten ikke vente til jeg kan komme meg ut.’ De unngikk de ungdommene som ikke var enige med dem, og de kalte dem hellige.»

Det at én eller to i en gruppe har en dårlig holdning, er nok til at resten kan bli påvirket. De enkelte i en gruppe gjør vanligvis det som flertallet gjør. Ufornuft og dumdristighet kan føre til at man lar være å bry seg om hva som er klokt og sømmelig. I mange land har det vært triste eksempler på at kristne ungdommer har havnet i vanskeligheter fordi de fulgte med strømmen.

Tenåringer har naturligvis behov for hyggelig samvær med andre. Hvordan kan du som far eller mor sørge for at de får det? Tenk alvorlig over hvilke atspredelser de har, og planlegg  engasjerende aktiviteter som familien kan være sammen om, eller som både ungdommer og voksne kan være med på. Bli kjent med ditt barns venner. Inviter dem til et måltid, eller vær sammen med dem en kveld. (Romerne 12: 13) Oppmuntre barnet ditt til å ha sunne interesser, for eksempel til å lære å spille et musikkinstrument, å bli god i et annet språk eller å lære seg å lage noe med hendene. Slike aktiviteter er ofte noe tenåringen kan holde på med i trygge omgivelser hjemme.

Å ta skolearbeidet alvorlig kan være en beskyttelse

Det å ta skolearbeidet alvorlig kan hjelpe en tenåring til å holde atspredelser på den rette plass. Loli, som i 20 år har vært rektor på en stor skole, sier: «Jeg har sett mange unge Jehovas vitner på denne skolen. En del har hatt en rosverdig oppførsel, men noen har ikke skilt seg ut fra de andre elevene. De gode eksemplene har uten unntak vært de som gikk inn for skolearbeidet. Jeg vil råde foreldrene sterkt til å interessere seg aktivt for hvor godt barna deres gjør det på skolen, til å bli kjent med lærerne deres og til å overbevise barna om at det lønner seg å gå inn for å få et godt vitnemål. Det vil alltid være noen som utmerker seg, men alle kan komme opp på et tilfredsstillende nivå og oppnå lærernes respekt.»

Ved å ta skolearbeidet alvorlig kan tenåringer dessuten lære gode studievaner, ansvarsfølelse og mental selvdisiplin, og dette kan hjelpe dem til å gjøre åndelige framskritt. Hvis de lærer seg å lese godt og utvikler evnen til å få tak i poenget, har de gode forutsetninger for å bli flinkere til å studere Guds Ord og å bli dyktigere til å undervise andre i det. (Nehemja 8: 8) Deres studium av åndelige emner og de kravene som blir stilt i forbindelse med skolearbeidet, kan hjelpe dem til å holde avkobling på den rette plass.

Til ære for foreldrene og for Jehova

I det gamle Hellas bar mange vaser signaturene til både pottemakeren og den som dekorerte dem. På lignende måte er det som oftest to i familien som er med på å forme barnet. Både faren og moren er med på å forme barnets hjerte, og barnet bærer i billedlig forstand begge foreldrenes «signaturer». I likhet med en dyktig keramiker eller keramisk dekoratør som føler stolthet og glede over sitt verk, har du grunn til å føle stolthet og glede hvis du har hjulpet barnet ditt til å bli et flott og verdifullt menneske. — Ordspråkene 23: 24, 25.

Hvorvidt du har lyktes i dette, er for en stor del avhengig av i hvilken grad du har formet ditt barns hjerte. Forhåpentligvis kan du si: «Hans Guds lov er i hans hjerte; hans skritt skal ikke vakle.» (Salme 37: 31) Et barns hjertetilstand er altfor viktig til at den bør overlates til tilfeldighetene.

[Fotnoter]