Religionsforfølgelse — hvorfor?

SYNES du at folk skal bli forfulgt på grunn av sin religion? Sannsynligvis ikke — iallfall ikke så lenge utøvelsen av deres religion ikke går ut over andres rettigheter. Likevel har religionsforfølgelse en lang historie og eksisterer fortsatt. Mange Jehovas vitner i Europa og andre deler av verden ble for eksempel stadig fratatt sine rettigheter og grusomt behandlet gjennom hele det 20. århundre.

I løpet av den tiden led Jehovas vitner under brutal, systematisk og langvarig forfølgelse under de to største totalitære regimene i Europa. Hva kan det de opplevde, lære oss om religionsforfølgelse? Og hva kan vi lære av den måten de reagerte på under disse lidelsene?

«Ikke en del av verden»

Jehovas vitner bestreber seg på å være lovlydige, fredelige og moralsk rettskafne mennesker. De verken setter seg opp mot myndighetene eller ønsker å komme i konflikt med dem. De provoserer heller ikke fram forfølgelse fordi de ønsker å være martyrer. Disse kristne er politisk nøytrale. Dette er i samsvar med Jesu ord: «[Mine etterfølgere] er ikke en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden.» (Johannes 17: 16) De fleste regjeringer anerkjenner vitnenes nøytrale standpunkt. Men totalitære herskere har liten respekt for Bibelens krav om at de kristne ikke skal være en del av verden.

 Grunnen til dette ble forklart på en konferanse ved Ruprecht-Karl universitet i Heidelberg i Tyskland i november 2000. Konferansens tema var «Undertrykkelse og personlig integritet: Jehovas vitner under det nasjonalsosialistiske og det kommunistiske diktatur». Historikeren Clemens Vollnhals, som er knyttet til Hannah-Arendt-institutt for forskning på totalitarisme, sa: «Totalitære regimer begrenser ikke sin myndighet bare til politikken. De krever fullstendig underkastelse.»

Fordi de sanne kristne har avlagt løfte om å være fullstendig lojale mot Jehova Gud alene, kan de ikke ’fullstendig underkaste’ seg en menneskelig regjering. Jehovas vitner som har levd under totalitære diktaturer, har erfart at det staten har forlangt av dem, og det som deres tro har krevd av dem, noen ganger har vært i konflikt med hverandre. Hva har de gjort når de har stått overfor slike konflikter? Historien viser at Jehovas vitner har anvendt et prinsipp som ble uttalt av Jesu Kristi disipler: «Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker.» — Apostlenes gjerninger 5: 29.

Tusener av Jehovas vitner holdt lojalt fast ved sin religiøse overbevisning og forble nøytrale i politiske saker på tross av den mest grusomme forfølgelse. Hvordan klarte de å holde ut? Hvor fikk de styrke fra til å klare det? La dem selv få svare på det. Og la oss se at alle, både vitner og ikke-vitner, kan lære noe av deres erfaringer.

[Uthevet tekst på side 4]

«Totalitære regimer begrenser ikke sin myndighet bare til politikken. De krever fullstendig underkastelse.» — Historikeren Clemens Vollnhals

[Uthevet tekst på side 4]

Jehovas vitner i Tyskland ble utsatt for brutal og langvarig forfølgelse under begge de totalitære regimene i det 20. århundre

[Bilde på side 4]

Familien Kusserow ble berøvet sin frihet fordi de ikke ville gå på akkord med sin tro

[Bilde på side 4]

Johannes Harms ble henrettet i et av naziregimets fengsler på grunn av sin tro