Bør alle barn gå på skolen?

KAN du forestille deg hvordan det må være å ikke kunne lese det som står på denne siden? Hva om du ikke kunne snakke det offisielle språket i det landet du bor i? Sett at du ikke kunne peke ut hjemlandet ditt på et verdenskart. Utallige barn får aldri mulighet til å lære dette.

I mange land er grunnskolen obligatorisk og ofte gratis tilgjengelig. FNs konvensjon om barnets rettigheter anser formell utdanning som en grunnleggende rettighet. Det samme gjør FNs menneskerettighetserklæring. Men i noen land er ikke skolegangen gratis, og den kan derfor legge en økonomisk byrde på foreldrene. Hva betyr dette for kristne foreldre som vil at barna deres skal få en utdanning, enten gjennom formell skolegang eller på andre måter?

Utdanning i bibelsk tid

De fleste av Guds tjenere som er omtalt i Bibelen, kunne lese og skrive. Jesu apostler Peter og Johannes var jødiske fiskere, men skrev bibelske bøker på gresk, ikke på sin galileiske dialekt. * Foreldrene deres sørget tydeligvis for at de fikk en grunnleggende utdanning. Andre bibelskribenter i en lignende situasjon var blant andre gjeteren David, landarbeideren Amos og Jesu halvbror Judas, som sannsynligvis var tømmermann.

Mannen Job kunne lese og skrive, og den bibelske boken som bærer hans navn, antyder at han hadde en viss kjennskap til naturvitenskap. Han kan også ha hatt litterære evner, for de uttalelsene av ham som er sitert i Jobs bok, står i versform. Og vi vet at de første kristne kunne lese og skrive, for det er blitt funnet potteskår med noe som kan ha vært bibelske notater som de hadde gjort.

Utdanning er viktig for de kristne

Alle kristne må gå framover i bibelkunnskap hvis de skal behage Gud. (Filipperne 1: 9—11; 1. Tessaloniker 4: 1) Flittig bruk av Bibelen og hjelpemidler til bibelstudium kan bidra til åndelige framskritt. Ettersom Gud har frambrakt sitt skrevne Ord, venter han at hans tilbedere skal være så lesekyndige som mulig. Når vi leser Bibelen med forståelse, er det lettere å anvende dens veiledning. Noen stykker i den må vi naturlig nok lese mer enn én gang for å kunne absorbere stoffet og meditere over det. — Salme 119: 104; 143: 5; Ordspråkene 4: 7.

Hvert år mottar Jehovas folk flere hundre sider med nyttig skriftlig materiale som er utarbeidet under ledelse av «den tro og kloke slave». (Matteus 24: 45—47) Denne litteraturen tar for seg familieliv, skikker, religion, vitenskap og mange andre emner. Det aller viktigste er at den inneholder bibelsk veiledning i åndelige spørsmål. De som ikke kan lese, blir berøvet mange viktige opplysninger.

Det er viktig å lære om menneskehetens historie, for det hjelper oss til å forstå hvorfor  det er behov for Guds rike. Det er også bra å ha grunnleggende kjennskap til geografi. Bibelen omtaler mange steder, for eksempel Israel, Egypt og Hellas. De som ikke har fått en utdanning, klarer kanskje ikke å finne disse landene eller for den saks skyld sitt eget land på kartet. Hvis de ikke kan lese kart, kan de dessuten få problemer med å fullføre sin tjeneste i et tildelt distrikt. — 2. Timoteus 4: 5.

Privilegier i menigheten

Kristne eldste og menighetstjenere har mange forpliktelser som innbefatter lesning. De skal for eksempel utarbeide poster på menighetsmøtene. De må føre opptegnelser over litteraturforsyninger og bidrag. Uten en grunnleggende utdanning kan det bli svært vanskelig å ta seg av disse oppgavene på en god måte.

Rundt om i verden tjener frivillige arbeidere på Betel-hjem. For at de skal kunne kommunisere godt og utføre sine oppgaver, for eksempel oversette litteratur og reparere maskiner, må de være i stand til å lese og skrive det offisielle språket i det landet de bor i. For å kunne få slike privilegier er det vanligvis en forutsetning at en har en grunnleggende utdanning. Hvilke andre praktiske grunner kan det være til at barn bør gå på skolen?

Fattigdom og overtro

Fattige mennesker kan under visse forhold være ute av stand til å forbedre sin situasjon. Men i andre tilfeller kan en grunnleggende utdanning hjelpe dem og barna deres til å unngå unødvendige lidelser. Svært få analfabeter klarer å skape seg noe mer enn en usikker tilværelse. Det hender at barn og også foreldre dør fordi familiens inntekt er så lav at det ikke er mulig å få legehjelp. Folk med liten eller ingen skolegang kan ofte være underernærte og ha dårlige boforhold. Utdanning eller i det minste det å kunne lese og skrive kan være til en viss hjelp i slike sammenhenger.

Leseferdigheter kan også motvirke tilbøyeligheten til å være overtroisk. Overtro er selvfølgelig utbredt blant både folk med utdanning og folk uten utdanning. Men de som mangler utdanning, kan ha lettere for å la seg bedra og utnytte enn andre, ettersom de ikke kan lese publikasjoner som avslører slike bedrag. Derfor er de gjerne mer overtroiske og mer tilbøyelige til å tro at en spiritistisk healer kan utføre mirakuløse helbredelser. — 5. Mosebok 18: 10—12; Åpenbaringen 21: 8.

Utdanning ikke bare av hensyn til arbeidsmuligheter

Mange har den oppfatning at hovedhensikten med å ta en utdanning er å tjene penger. Men noen som har en utdanning, er arbeidsløse eller tjener ikke nok til å få dekket sine grunnleggende behov. Noen foreldre kan derfor mene at det ikke har noe for seg å la et barn gå på skolen. Men skolegang betyr mer enn at man får mulighet til å tjene penger; det forbereder barna på livet i sin alminnelighet. (Forkynneren 7: 12) Hvis man kan tale, lese og skrive det offisielle  språket i det landet man bor i, er det en kurant sak — ikke noe skremmende — å kommunisere med helsepersonell, myndighetspersoner eller bankfunksjonærer.

Noen steder kan barn som ikke har fått en utdanning, bli lærlinger hos personer som underviser dem i muring, fiske, søm eller andre fag. Å lære et fag er vel og bra, men hvis disse barna aldri får gå på skolen, vil de sannsynligvis ikke lære å lese og skrive korrekt. Hvis de derimot først får en grunnleggende utdanning og deretter lærer et fag, kan de uten tvil oppnå et mer tilfredsstillende liv og lettere unngå å bli utnyttet.

Jesus fra Nasaret var tømmermann og gikk tydeligvis i en form for lære hos sin adoptivfar, Josef. (Matteus 13: 55; Markus 6: 3) Jesus kunne også lese og skrive, for allerede da han var tolv år, var han i stand til å ha meningsfylte drøftelser med lærde menn i templet. (Lukas 2: 46, 47) Det at Jesus lærte et fag, var ikke til hinder for at han fikk andre former for utdanning.

Utdanning også for døtre

Det hender at foreldre lar sønnene sine gå på skolen, men ikke døtrene. Enkelte foreldre mener kanskje at det koster for mye å la døtrene få en utdanning, og at jenter er mer nyttige for moren sin hvis de holder seg hjemme hele dagen. Men mangel på utdanning vil være en stor ulempe for en jente. En  UNICEF-publikasjon sier: «Den ene undersøkelsen etter den andre har vist at det å la jenter få en utdanning er et av de beste tiltakene for å bryte fattigdommens lenker.» (Poverty and Children: Lessons of the 90s for Least Developed Countries) Jenter som har gått på skolen, er bedre rustet til å møte livet og treffer klokere avgjørelser, noe som er til gagn for alle i familien.

En undersøkelse av spedbarnsdødeligheten i Benin i Vest-Afrika viste at uutdannede mødre som gruppe betraktet mister 167 av 1000 barn under fem år, mens kvinner som har gått på videregående skole, mister 38. UNICEF konkluderer: «Utdanningsnivået har med andre ord stor innflytelse på spedbarnsdødeligheten i Benin, slik det har over hele verden.» Det kan altså by på flere fordeler å la døtre få en utdanning.

Er det nok med lese- og skrivekurser?

Der det er behov for det, arrangerer Jehovas vitner kurser for dem av menighetens medlemmer som er analfabeter. * Disse nyttige kursene hjelper folk til å lære å lese og skrive, vanligvis på det lokale språket. Er dette en fullgod erstatning for en formell utdanning? Bør en vente at menigheten skal gi barna en utdanning når det er mulig å la dem gå på en vanlig skole?

Lese- og skrivekurser er et omsorgsfullt  tiltak som blir satt i verk av menigheter av Jehovas vitner, men de er beregnet på svakerestilte voksne som aldri fikk gå på skolen som barn. Kanskje foreldrene deres ikke var klar over hvor viktig det er å kunne lese og skrive, eller kanskje det ikke fantes noen skoler der de vokste opp. Slike personer kan dra nytte av lese- og skrivekurser som blir arrangert i menighetene. Men disse kursene er ingen erstatning for vanlig skolegang og er ikke ment å skulle gi barn en grunnleggende utdanning. Slike fag som naturvitenskap, matematikk og historie blir ikke tatt opp på lese- og skrivekursene. De kan derimot inngå i pensumet på vanlige skoler.

I Afrika blir lese- og skrivekurser som regel holdt på lokale stammespråk og bare i enkelte tilfeller på et lands offisielle språk. På den annen side foregår undervisningen på vanlige skoler stort sett på det offisielle språket. Dette byr på ytterligere fordeler for barna fordi det finnes flere bøker og mer lesestoff for øvrig på det offisielle språket. Selv om menighetens lese- og skrivekurser kan utgjøre et supplement til et barns formelle utdanning, kan de aldri erstatte en slik utdanning. Bør ikke da barn få en formell utdanning, hvis det overhodet er praktisk gjennomførlig?

Foreldrenes ansvar

Menn som tar ledelsen i å dekke menighetens åndelige behov, må være eksemplariske kristne. De må lede sin husstand og sine barn «på en god måte». (1. Timoteus 3: 4, 12) Det betyr at de må gjøre alt de kan for å avverge at barna skal komme i en ugunstig situasjon i framtiden.

Gud har betrodd kristne foreldre et stort ansvar. De må oppdra barna i samsvar med hans Ord og hjelpe dem til å ’elske kunnskap’. (Ordspråkene 12: 1; 22: 6; Efeserne 6: 4) Apostelen Paulus skrev: «Hvis noen ikke sørger for sine egne, og særlig for dem som er medlemmer av hans husstand, da har han fornektet troen og er verre enn en som er uten tro.» (1. Timoteus 5: 8) De kristne må også sørge for at barna deres får en passende utdanning.

Noen ganger kan undervisningen på skolene være av dårlig kvalitet fordi elevtallet er for stort, fordi bevilgningene er utilstrekkelige, eller kanskje fordi lærerne er misfornøyde og underbetalte. Det er derfor viktig at foreldre er aktivt interessert i hva barna lærer på skolen. Det er fornuftig å bli kjent med lærerne, særlig i begynnelsen av hvert semester, og også spørre om de har noen forslag til hvordan barna kan bli bedre elever. Det kan føre til at lærerne føler seg verdsatt og blir motivert til å anstrenge seg mer for å gi barna den undervisningen de trenger.

Utdanning er en viktig del av et barns utvikling. «De vise er de som gjemmer på kunnskap,» sier Ordspråkene 10: 14. Dette gjelder særlig bibelkunnskap. Jehovas folk — både unge og gamle — må være så kunnskapsrike som mulig for å hjelpe andre åndelig sett og ’for å framstille seg godkjent for Gud, som arbeidere som ikke har noe å skamme seg over, som bruker sannhetens ord på rette måte’. (2. Timoteus 2: 15; 1. Timoteus 4: 15) Bør så alle barn gå på skolen? Det bør de, selv om mye vil avhenge av hva som er praktisk gjennomførlig i det landet en bor i. Men kristne foreldre må også besvare et viktigere spørsmål: «Bør barna mine få en utdanning?» Er du ikke enig i at uansett hvordan forholdene er på hjemstedet, bør svaret være et rungende ja?

[Fotnoter]

[Ramme/bilde på sidene 12 og 13]

HVIS DET ER UMULIG Å GÅ PÅ SKOLEN

I noen situasjoner er det umulig for barn å gå på skolen. Bladet Refugees meldte for eksempel at i flyktningleirer er det bare hvert femte barn i skolealderen som har mulighet til å gå på en skole. Noen ganger hender det at skoler blir stengt i lengre perioder på grunn av streik. I enkelte områder kan det være at skolene er for langt unna, eller at det ikke finnes skoler i det hele tatt. Forfølgelse av de kristne kan føre til at barna deres blir utvist fra skolen.

Hvordan kan foreldre hjelpe barna sine under slike forhold? Hva kan de gjøre hvis de har flere barn og bor i et område der utgiftene til skolegang er så høye at det er umulig å la alle barna få en formell utdanning? Har de råd til å la ett eller to av barna gå på skolen? Kan de sende dem på skolen uten å utsette dem for åndelig fare? I så fall kan kanskje disse barna hjelpe foreldrene med å undervise de andre barna i skolepensumet.

Noen land har det som kalles hjemmeskole. * Denne ordningen går ut på at en av foreldrene som oftest bruker noen timer hver dag på å undervise barnet. På patriarkenes tid lyktes foreldre godt med å undervise barna. Det var tydeligvis fordi Josef hadde fått god opplæring av foreldrene sine, at han var i stand til å ha en tilsynsoppgave i ung alder.

Det kan være vanskelig å gjennomgå et formelt pensum på slike steder som i en flyktningleir, men foreldre kan kanskje bruke litteratur som er utgitt av Jehovas vitner, som grunnlag for sin undervisning. Min bok med fortellinger fra Bibelen kan være nyttig i undervisningen av små barn. Bladet Våkn opp! inneholder artikler om mange forskjellige emner. Boken Livet — et resultat av utvikling eller skapelse? kan være et grunnlag for undervisning i vitenskapelige emner. Jehovas vitners årbok har et lite verdenskart og forteller om livet og forkynnelsesarbeidet i forskjellige land.

Det kan bli utrettet mye godt hvis undervisningen er godt forberedt og lagt opp etter barnas intellektuelle nivå. Hvis de fortsetter å lese og lære, vil de lettere kunne tilpasse seg vanlig skolegang hvis noe slikt skulle bli tilgjengelig. Ved å vise initiativ og gjøre en innsats kan foreldre hjelpe barna sine til å få en god utdanning. Tenk på hvor mye de vil få igjen for det!

[Fotnote]

[Bilde]

Hva kan foreldre gjøre hvis de bor på et sted der barna deres ikke kan få en formell utdanning?