Mildhet — en nødvendig kristen egenskap

«Ikle dere . . . mildhet.» — KOLOSSERNE 3: 12.

1. Hvorfor er mildhet en helt spesiell egenskap?

MILDT vær er behagelig. En som er mild, er hyggelig å være sammen med. Likevel ’kan en mild tunge knuse ben,’ skrev den vise kong Salomo. (Ordspråkene 25: 15) Mildhet er en helt spesiell egenskap som kombinerer noe behagelig med styrke.

2, 3. Hvilken forbindelse er det mellom mildhet og hellig ånd, og hva skal vi drøfte i denne artikkelen?

² Apostelen Paulus nevnte mildhet blant «åndens frukt» i Galaterne 5: 22, 23. Det greske ordet som er oversatt med «mildhet» i vers 23 i Ny verden-oversettelsen, blir ofte oversatt med «tålsomhet» eller «saktmodighet» i andre bibeloversettelser. På de fleste språk er det faktisk vanskelig å finne et ord som svarer nøyaktig til det greske ordet. På gresk sikter ordet nemlig ikke til en ytre vennlighet eller saktmodighet, men til en indre mildhet og omtanke, ikke til en atferd, men til en tilstand i sinn og hjerte.

³ For å hjelpe oss til å få en dypere forståelse av betydningen og verdien av mildhet skal vi nå se nærmere på fire eksempler fra Bibelen. (Romerne 15: 4) l løpet av drøftelsen skal vi ikke bare lære hva mildhet egentlig er, men også hvordan vi kan framelske og vise denne egenskapen.

«Av stor verdi i Guds øyne»

4. Hvordan vet vi at Jehova verdsetter mildhet?

⁴ Ettersom mildhet er en frukt av Guds ånd, er det logisk at den er nær knyttet til Guds enestående personlighet. Apostelen Peter skrev at «den stille og milde ånd» er «av stor verdi i Guds øyne». (1. Peter 3: 4) Jehova viser mildhet, og han verdsetter denne egenskapen høyt. Dette i seg selv er jo grunn nok til at alle Guds tjenere bør framelske mildhet. Men hvordan viser Den Allmektige Gud, som er den høyeste Myndighet i universet, mildhet?

5. Hva har vi muligheten til takket være Jehovas mildhet?

⁵ Det første menneskepar, Adam og Eva, visste godt hva de gjorde da de var ulydige mot Guds klare forbud mot å spise av treet til kunnskap om godt og ondt. (1. Mosebok 2: 16, 17) Denne overlagte ulydighetshandlingen førte til synd, død og fremmedgjøring for Gud både for dem selv og for deres framtidige etterkommere. (Romerne 5: 12) Jehova var i sin fulle rett da han avsa sin dom, men han avskrev likevel ikke menneskeslekten som totalt uforbederlig og håpløs. (Salme 130: 3) Jehova gir uttrykk for mildhet når han er barmhjertig og villig til ikke å være streng og krevende. Han skaffet derfor til veie det middel som syndige mennesker kan komme til ham gjennom og dermed oppnå hans godkjennelse. Ja, Jehova gav sin Sønn, Jesus Kristus, som et gjenløsningsoffer og gjorde det mulig for oss å tre fram for hans opphøyde trone uten å føle frykt eller redsel. — Romerne 6: 23; Hebreerne 4: 14—16; 1. Johannes 4: 9, 10, 18.

6. Hvordan viste Gud mildhet overfor Kain?

⁶ Lenge før Jesus kom til jorden, viste Jehova mildhet da Kain og Abel, Adams sønner, frambar ofre til Ham. Jehova kunne se deres hjertetilstand, og derfor forkastet han Kains offer, men han «så med velvilje på Abel  og hans offergave». Kain reagerte svært negativt på at Jehova så positivt på den trofaste Abel og hans offer. «Kain ble opptent av stor vrede, og han begynte å stirre ned for seg,» sier den bibelske beretning. Hvordan reagerte Jehova? Ble han fornærmet på grunn av Kains dårlige holdning? Nei. Mildt spurte han Kain hvorfor han var så sint. Jehova forklarte til og med Kain hva han kunne gjøre for at det skulle kunne «finne sted en oppløftelse». (1. Mosebok 4: 3—7) Ja, Jehova er selve innbegrepet av mildhet. — 2. Mosebok 34: 6.

Mildhet er tiltalende og virker styrkende

7, 8. a) Hva vil hjelpe oss til å forstå Jehovas mildhet? b) Hva viser ordene i Matteus 11: 27—29 om Jehova og Jesus?

⁷ Noe av det beste vi kan gjøre for å forstå Jehovas enestående egenskaper, er å studere Jesu Kristi liv og tjeneste. (Johannes 1: 18; 14: 6—9) Da Jesus var i Galilea i det andre året av sin forkynnelseskampanje, utførte han mange kraftige gjerninger i Korasin, Betsaida, Kapernaum og områdene i nærheten. Folk flest var likevel stolte og likegyldige og ville ikke tro. Hvordan reagerte Jesus? Samtidig som han gav dem sterke påminnelser om hva som ville bli følgene av deres mangel på tro, ble han grepet av medlidenhet da han så den sørgelige åndelige forfatningen til ʽam haʼạrets, vanlige mennesker blant dem med lav status. — Matteus 9: 35, 36; 11: 20—24.

⁸ Det Jesus senere gjorde, viste at han ’kjente Faderen fullt ut’ og etterlignet ham. Jesus kom med denne kjærlige innbydelsen til vanlige folk: «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder, så vil jeg gi dere ny styrke. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler.» Så oppmuntrende og trøstende disse ordene må ha vært for dem som var kuet og undertrykt! Disse ordene appellerer også til oss som lever nå. Hvis vi oppriktig ’ikler oss mildhet’, kommer vi til å være blant dem som «Sønnen er villig til å åpenbare [Faderen] for». — Matteus 11: 27—29.

9. Hvilken egenskap er nær knyttet til mildhet, og hvordan er Jesus et godt eksempel i den forbindelse?

⁹ Mildhet er nær forbundet med ydmykhet — det å være «ydmyk av hjerte». Stolthet, derimot, fører til selvopphøyelse og kan ofte få en til å behandle andre på en hard og ufølsom måte. (Ordspråkene 16: 18, 19) Jesus viste ydmykhet hele den tiden han tjente her på jorden. Også da Jesus seks dager før sin død red inn i Jerusalem og ble hyllet som jødenes Konge, skilte han seg ut fra herskerne i verden. Han oppfylte Sakarjas profeti om Messias: «Se, din Konge kommer til deg, mild av sinn og ridende på et esel, ja på en fole, et lastedyrs avkom.» (Matteus 21: 5; Sakarja 9: 9) Den trofaste profeten Daniel så i et syn at Jehova delegerte herskermakt til sin  Sønn. Likevel beskrev han Jesus i en tidligere profeti som «den ringeste av menneskene». Ja, mildhet og ydmykhet går hånd i hånd. — Daniel 4: 17; 7: 13, 14.

10. Hvordan kan vi si at kristen mildhet ikke er en svakhet?

¹⁰ Den fine mildheten som Jehova og Jesus viser, hjelper oss til å nærme oss dem. (Jakob 4: 8) Mildhet er selvfølgelig ikke en svakhet. Tvert imot. Jehova, Den Allmektige Gud, har veldig dynamisk energi og stor kraft. Hans vrede flammer opp mot urettferdighet. (Jesaja 30: 27; 40: 26) Jesus var også kompromissløs, selv da han ble angrepet av Satan Djevelen. Han tolererte ikke den ulovlige handelsvirksomheten som de religiøse lederne på hans tid drev. (Matteus 4: 1—11; 21: 12, 13; Johannes 2: 13—17) Likevel bevarte han et mildt sinn når disiplene kom til kort, og han bar tålmodig over med deres svakheter. (Matteus 20: 20—28) En bibelkommentator beskriver treffende nok mildhet slik: «Bak mildheten ligger stålets styrke.» Måtte vi også ha denne kristuslignende egenskapen — mildhet.

Den mildeste av sinn på sin tid

11, 12. Hvorfor var Moses’ mildhet så enestående i betraktning av hans oppvekst?

¹¹ Det tredje eksemplet vi skal se på, er Moses. Bibelen omtaler ham som «den mest saktmodige [eller: mildeste av sinn] av alle mennesker som var på jordens overflate». (4. Mosebok 12: 3; se NW, fotnoten.) Denne beskrivelsen ble nedskrevet under guddommelig inspirasjon. Fordi Moses var så mild, lot han seg lettere lede av Jehova.

¹² Moses hadde en uvanlig oppvekst. Jehova sørget for at han, som var sønn av trofaste, hebraiske foreldre, ble bevart i live i en tid da forræderi og drap florerte. De første årene var det moren som tok seg av ham, og hun var nøye med å lære ham om den sanne Gud, Jehova. Senere ble Moses ført fra sitt hjem for å vokse opp i omgivelser som var helt annerledes. ’Moses ble opplært i all  egypternes visdom,’ sa den første kristne martyren, Stefanus. «Ja, [Moses] var mektig i sine ord og gjerninger.» (Apostlenes gjerninger 7: 22) Hans tro kom tydelig til uttrykk da han så hvor urettferdig hans brødre ble behandlet av faraos slavevoktere. Fordi Moses drepte en egypter som han var vitne til slo en hebreer, måtte han flykte fra Egypt til Midjans land. — 2. Mosebok 1: 15, 16; 2: 1—15; Hebreerne 11: 24, 25.

13. Hvilken virkning hadde det 40 år lange oppholdet i Midjan på Moses?

¹³ Førti år gammel måtte Moses klare seg selv i ødemarken. I Midjan møtte han Re’uels sju døtre, som han hjalp med å dra opp vann til farens store mengde småfe. Da de unge kvinnene kom hjem, fortalte de Re’uel begeistret at «en egypter» hadde reddet dem fra noen gjetere som laget vanskeligheter for dem. Etter invitasjon fra Re’uel bodde Moses så sammen med familien. Motgangen gjorde ham ikke bitter og hindret ham heller ikke i å tilpasse sin livsstil til nye forhold. Han vaklet aldri i sitt ønske om å gjøre Jehovas vilje. I løpet av 40 år passet Moses Re’uels sauer, og han giftet seg med Sippora og oppdrog sønnene deres. I denne lange perioden utviklet og forbedret han den egenskapen som skulle komme til å prege ham. Ja, gjennom motgang lærte Moses mildhet. — 2. Mosebok 2: 16—22; Apostlenes gjerninger 7: 29, 30.

14. Fortell om en episode fra den tiden Moses ledet Israel, da hans mildhet kom til uttrykk.

¹⁴ Moses fortsatte å vise mildhet også etter at Jehova hadde utnevnt ham til leder for nasjonen Israel. En ung mann fortalte Moses at Eldad og Medad opptrådte som profeter i leiren, enda de ikke hadde vært til stede da Jehova utøste sin ånd over de 70 eldste som skulle tjene som Moses’ hjelpere. Josva utbrøt: «Min herre Moses, stans dem!» Moses svarte mildt: «Er du skinnsyk på mine vegne? Nei, jeg skulle ønske at alle i Jehovas folk var profeter, for da ville Jehova legge sin ånd på dem!» (4. Mosebok 11: 26—29) Mildhet tok brodden av den spente situasjonen.

15. Hvorfor er Moses et godt eksempel til tross for sin ufullkommenhet?

 ¹⁵ I ett tilfelle ser det ut til at Moses manglet mildhet. Ved Meriba, nær Kadesj, forsømte han å gi æren til Jehova, Han som utfører mirakler. (4. Mosebok 20: 1, 9—13) Men selv om Moses var ufullkommen, hadde han hele livet en urokkelige tro, og den enestående mildheten han viste, virker tiltalende på oss i dag også. — Hebreerne 11: 23—28.

Hardhet kontra mildhet

16, 17. Hvilket advarende eksempel har vi i beretningen om Nabal og Abigajil?

¹⁶ Et advarende eksempel er hentet fra Davids tid, like etter at Guds profet Samuel døde. Det dreier seg om et ektepar, Nabal og hans kone, Abigajil. De to var virkelig svært forskjellige. Abigajil «hadde god forstand», mens mannen hennes «var hard og ond i sine gjerninger». Nabal nektet blankt å gi Davids menn mat og drikke da de bad om det, enda de hadde hjulpet til med å beskytte Nabals store saueflokk mot tyver. Fylt av rettferdig harme spente David og en flokk av hans menn sitt sverd om seg og drog av sted for å ta et oppgjør med Nabal. — 1. Samuelsbok 25: 2—13.

¹⁷ Da Abigajil fikk høre hva som hadde skjedd, skyndte hun seg og gjorde i stand brød, vin, kjøtt og kaker av rosiner og fikener og drog for å møte David. «La misgjerningen hvile på meg, min herre,» bønnfalt hun. «La din slavekvinne tale for dine ører, og lytt til din slavekvinnes ord.» Abigajils milde bønn gjorde David myk om hjertet. Da David hadde hørt på Abigajils forklaring, sa han: «Velsignet være Jehova, Israels Gud, som på denne dag har sendt deg for å møte meg! Og velsignet være din fornuft, og velsignet være du som på denne dag har hindret meg i å pådra meg blodskyld.» (1. Samuelsbok 25: 18, 24, 32, 33) Det at Nabal var så hard, førte til slutt til at han mistet livet. På grunn av sine gode egenskaper fikk Abigajil med tiden gleden av å bli Davids hustru. Hennes mildhet er et eksempel til etterfølgelse for alle som tjener Jehova i dag. — 1. Samuelsbok 25: 36—42.

Jag etter mildhet

18, 19. a) Hvilke tydelige forandringer fører det til at vi ikler oss mildhet? b) Hva kan hjelpe oss til å foreta en selvransakelse?

¹⁸ Mildhet er altså en nødvendig egenskap. Det er mer enn bare en mild væremåte; det er et tiltalende trekk ved en persons vesen eller sinnelag som virker styrkende på andre. Før var det kanskje vanlig for oss å snakke hardt eller oppføre oss uvennlig. Men da vi lærte sannheten i Bibelen å kjenne, forandret vi oss og ble hyggeligere og mer sympatiske. Paulus snakket om denne forandringen da han formante sine medkristne: «Ikle dere medfølelsens inderlige hengivenhet, foruten godhet, ydmykhet, mildhet og langmodighet.» (Kolosserne 3: 12) Bibelen sammenligner denne totale forandringen med at farlige villdyr — ulv, leopard, løve, bjørn og kobra — blir som fredelige husdyr — lam, kje, kalv og ku. (Jesaja 11: 6—9; 65: 25) Denne personlighetsforandringen er så tydelig at folk legger merke til den og undrer seg. Men vi vet at det er på grunn av Guds ånd denne forandringen kan skje, for mildhet er en av åndens enestående frukter.

 ¹⁹ Betyr dette at vi ikke lenger trenger å arbeide med å være milde av sinn når vi først har gjort de nødvendige forandringene og innviet oss til Jehova? Nei. Når vi for eksempel har nye klær, må vi jo hele tiden passe på at de er rene og pene. Det at vi skuer inn i Guds Ord og mediterer over eksemplene der, hjelper oss til å se på oss selv i et nytt og objektivt lys. Hva avslører det speilet som Guds inspirerte Ord utgjør, om deg? — Jakob 1: 23—25.

20. Hva må til for at vi skal klare å vise mildhet?

²⁰ Vi er alle forskjellige av natur. For noen av Guds tjenere er det lettere å være milde enn det er for andre. Men uansett må alle kristne framelske Guds ånds frukt, deriblant mildhet. Paulus gav Timoteus denne kjærlige formaningen: «Jag etter rettferdighet, gudhengivenhet, tro, kjærlighet, utholdenhet, et mildt sinn.» (1. Timoteus 6: 11) Uttrykket «jag etter» viser at dette er noe som krever anstrengelser. En annen bibeloversettelse gjengir denne formaningen med «streb efter». (Erik Gunnes’ oversettelse) Hvis du bestreber deg på å meditere over de gode eksemplene i Guds Ord, kan de bli en del av deg, som noe som er innplantet. De vil forme deg og lede deg. — Jakob 1: 21.

21. a) Hvorfor må vi jage etter mildhet? b) Hva skal vi drøfte i den neste artikkelen?

²¹ Den måten vi oppfører oss på overfor andre, viser i hvilken grad vi lykkes med å vise mildhet. «Hvem er vis og forstandig blant dere?» spør disippelen Jakob. «La ham ved sin gode livsførsel vise sine gjerninger med en mildhet som hører visdom til.» (Jakob 3: 13) Hvordan kan vi vise denne kristne egenskapen hjemme, i den kristne tjeneste og i menigheten? Den neste artikkelen kommer med nyttig veiledning.

Repetisjon

• Hva har du lært om mildhet ut fra eksemplet med

• Jehova?

• Jesus?

• Moses?

• Abigajil?

• Hvorfor må vi jage etter mildhet?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 16]

Hvorfor så Jehova på Abels offergave med velvilje?

[Bilde på side 17]

Jesus viste at mildhet og ydmykhet går hånd i hånd

[Bilde på side 18]

Moses var et godt eksempel med hensyn til å vise mildhet