Uforglemmelige forkynnelseskampanjer

«Solen steker. Den bratte stien virker uendelig. Etter at vi har forsert flere hindringer, når vi endelig fram til målet vårt: den mest fjerntliggende landsbyen. Den gleden vi føler når vi banker på den første døren og blir varmt tatt imot, får oss til å glemme hvor trette vi er. På slutten av dagen har vi levert all den litteraturen vi hadde med oss, og har startet flere bibelstudier. Folk her er ivrige etter å lære. Nå må vi reise, men vi lover å komme tilbake.»

OPPLEVELSER som denne er vanlige blant en gruppe pionerforkynnere i Mexico. De er fast bestemt på å ha en andel i oppfyllelsen av den befalingen Jesus Kristus gav sine disipler: «Dere skal være vitner om meg . . . til den fjerneste del av jorden.» (Apostlenes gjerninger 1: 8) I Mexico arrangerer Jehovas vitner spesielle forkynnelseskampanjer for å nå ut til distrikter som ikke er tildelt noen menighet, og hvor folk derfor ikke får høre det gode budskap om Guds rike regelmessig. De fleste av disse distriktene er avsidesliggende og vanskelige å komme fram til. Det blir også gitt hjelp til isolerte menigheter som har et vidstrakt område å forkynne i.

For å avgjøre hvilke områder av landet som skal dekkes av kampanjene, undersøker Jehovas vitners avdelingskontor hvor det er behov. * Når dette er gjort, får grupper av spesialpionerer i oppgave å forkynne i disse områdene og legger ut på det som kalles «pionerruter». De blir utstyrt med kjøretøyer som passer for de ulendte grusveiene. Kjøretøyene fungerer også som litteraturlagre og som soverom når det er nødvendig.

Stor villighet

Siden oktober 1996 er også andre forkynnere av det gode budskap blitt innbudt til å bli med på dette arbeidet sammen med spesialpionerene. Vanlige forkynnere samt alminnelige pionerer som er villige til å tjene hvor det er større behov, blir med på kampanjen på forskjellige stadier. Noen blir sendt til menigheter langs «pionerruten» for å fortsette å arbeide i distriktet og å følge opp den interessen som er blitt funnet der. Mange unge menighetsforkynnere og pionerer har tatt imot disse innbydelsene og har fått mange svært oppmuntrende opplevelser.

Ett eksempel er Abimael, en ung kristen som hadde en godt betalt jobb i et mobiltelefonfirma. Han bestemte seg for å delta i forkynnelsesarbeidet i disse avsidesliggende områdene. Da arbeidsgiverne hans fikk vite at han ville slutte, tilbød de ham forfremmelse og lønnspålegg. Kollegene la press på ham og sa at dette var en unik mulighet, og at det var dumt av ham å avslå. Men Abimael var fast bestemt på å delta i den spesielle forkynnelseskampanjen i tre måneder. Etter de tre månedene bestemte han seg for å bli på ubestemt tid i en isolert menighet hvor det er stort behov for Rikets forkynnere. Nå har han en liten jobb og har lært seg å leve et enklere liv.

Et annet eksempel er Julissa, som måtte reise 22 timer med buss for å komme fram til det distriktet hun var tildelt. På den siste etappen av reisen rakk hun ikke den siste  bussen som gikk den dagen. Men det var en lastebil der som fraktet arbeidere. Julissa tok mot til seg og spurte om hun fikk kjøre med dem. Forståelig nok var hun engstelig, for hun var den eneste kvinnen blant mange menn. Da hun begynte å forkynne for en ung mann, viste det seg at han var et av Jehovas vitner! «Og i tillegg til det,» forteller Julissa, «var lastebilsjåføren eldste i den menigheten jeg hadde fått i oppgave å gå i!»

Eldre deltar i arbeidet

Men dette arbeidet er ikke bare for de unge. Adela, en eldre søster, hadde alltid hatt lyst til å bruke mer tid i forkynnelsesarbeidet. Hun fikk muligheten til det da hun ble innbudt til å delta i dette spesielle arbeidet. Hun forteller: «Jeg likte det så godt at jeg spurte de eldste i menigheten om jeg kunne få bli på ubestemt tid. Jeg er glad for at Jehova kan bruke meg selv om jeg er eldre.»

Den 60 år gamle Martha var også med på kampanjen. Det var takknemlighet overfor Jehova og kjærlighet til sine medmennesker som drev henne. Da hun så at de store avstandene og det vanskelige terrenget i distriktet gjorde det vanskelig for gruppen hennes å nå alle som bodde der, kjøpte hun en bil som pionerene kunne bruke. Dette gjorde det mulig å forkynne i større deler av distriktet og å gjøre flere kjent med Bibelens sannhet.

Hjertevarmende respons

De som deltar i disse spesielle forkynnelseskampanjene, har som mål å ’gjøre disipler’. Og resultatene er flotte. Folk som bor isolert, har tatt imot livreddende sannheter fra Bibelen. (Matteus 28: 19, 20) Det er blitt startet mange bibelstudier. Disse blir ledet av forkynnere som bor i området, eller av forkynnere som er blitt igjen i distriktet. På noen steder har man organisert grupper av forkynnere, og på andre steder er det blitt opprettet små menigheter.

Magdaleno og noen andre brødre brukte offentlige transportmidler for å komme seg til det isolerte distriktet de skulle arbeide i. På veien benyttet de anledningen til å forkynne for sjåføren. «Denne mannen sa at noen vitner hadde vært hjemme hos ham uken før, mens han var borte. Da han kom hjem,  fortalte de andre i familien hva de hadde hørt. Vi fortalte ham at vi ikke var derfra, men at vi kom fra flere delstater i landet for å støtte denne spesielle forkynnelseskampanjen, og at vi alle betalte reisen vår selv. Imponert over dette sa sjåføren at han ville begynne å studere Bibelen sammen med familien sin samme uke. Han gav til og med bidrag til arbeidet ved at han ikke tok betalt for turen.»

Magdaleno ble også imponert over responsen fra folket i fjellene i Chiapas. «Min kone og jeg opplevde å få forkynne Rikets budskap for en gruppe på 26 ungdommer som gikk i den presbyterianske kirke. Alle sammen lyttet oppmerksomt i 30 minutter. De tok fram biblene sine, og vi fikk avlagt et grundig vitnesbyrd for dem om Jehovas hensikter. Størstedelen av befolkningen har sin egen bibel på språket tzeltal.» Det ble startet flere bibelstudier som det går fint framover med.

Mildere stemt

I en bestemt landsby i Chiapas var det ikke blitt forkynt på over to år på grunn av motstand fra noen av dem som bor der. Teresa, en heltidsforkynner, merket seg at noen var engstelige for å forkynne i den landsbyen. «Til alles overraskelse var folk villige til å høre på oss. Da vi var ferdige med å forkynne der, begynte det å styrtregne. Mens vi så etter ly, kom vi til en gjestfri mann som het Sebastián. Han lot oss få komme inn og søke ly for regnet. Da vi var kommet inn, spurte jeg ham om han allerede hadde hatt besøk. Da han svarte nei til det, begynte jeg å forkynne for ham og startet et bibelstudium ved hjelp av boken Kunnskap som fører til evig liv. * Da vi avsluttet, bad Sebastián oss med tårer i øynene om å komme tilbake og studere videre med ham.»

En annen gruppe pionerer som besøkte Chiapas, forteller: «Med Jehovas hjelp oppnådde vi gode resultater. Den første uken startet vi 27 bibelstudier; den andre uken innbød vi folk til å komme og se videoen ’Bibelen — dens innflytelse i ditt liv’. Seksti personer var til stede. Alle likte den. Til slutt foreslo vi å starte en bibelstudiegruppe. Til vår store overraskelse ble det dannet to studiegrupper i denne landsbyen.

Etter at vi hadde forkynt i det distriktet vi hadde fått, reiste vi tilbake til landsbyen for å oppmuntre de interesserte og for å se hvordan det gikk med de organiserte bibelstudiegruppene.  Vi innbød dem til et offentlig møte og Vakttårn-studium. Men det var ikke noe lokale som var stort nok til å holde møtene i. Han som hadde stilt hjemmet sitt til disposisjon for den ene studiegruppen, pekte på hagen bak huset sitt og sa: ’Møtene kan holdes i hagen.’ »

Den helgen hjalp både de pionerene som var på besøk, og de interesserte entusiastisk til med å gjøre i stand hagen, slik at den kunne bli brukt til møtene. Det var 103 til stede på det første møtet. Nå blir det ledet 40 bibelstudier i denne landsbyen.

«En fantastisk opplevelse»

De som har deltatt i dette spesielle forkynnelsesarbeidet, har selv hatt stort utbytte av det, i tillegg til at de har oppnådd fine resultater. María, en ung pioner som deltok i en av disse kampanjene, uttrykte sine følelser slik: «Det var en fantastisk opplevelse av to grunner. Min glede i forkynnelsesarbeidet økte, og jeg fikk et enda nærere forhold til Jehova. En gang da vi gikk oppover en fjellside, var vi slitne. Etter at vi hadde bedt Jehova om hjelp, opplevde vi det som Jesaja 40: 29—31 sier: ’De som håper på Jehova, skal få ny kraft.’ Så vi kom fram til bestemmelsesstedet og ledet studier med mennesker som tok svært gjestfritt imot oss.»

En annen ung pioner, Claudia på 17 år, forteller: «Jeg har hatt stort utbytte av det. Jeg er blitt dyktigere i tjenesten, noe som har gitt meg stor glede og fått meg til å sette meg åndelige mål. Jeg er også blitt mer åndelig moden. Hjemme gjorde mamma alt for meg. Nå, som jeg har fått mer erfaring, er jeg blitt mer ansvarsbevisst. Jeg pleide for eksempel å være veldig kresen i matveien. Men nå som jeg har måttet tilpasse meg forskjellige situasjoner, klager jeg ikke lenger på maten. Denne formen for tjeneste har hjulpet meg til å få veldig gode venner. Vi deler alt vi har, og hjelper hverandre.»

En glederik innhøstning

Hva er blitt resultatet av disse spesielle anstrengelsene? I begynnelsen av 2002 hadde 28 300 pionerer deltatt. De hadde ledet mer enn 140 000 bibelstudier og brukt mer enn to millioner timer i forkynnelsesarbeidet. For å hjelpe folk til å lære bibelske sannheter hadde de levert nesten 121 000 bøker og nærmere 730 000 blad. Det er ikke uvanlig at noen av pionerene leder 20 bibelstudier eller flere.

De som er gjenstand for denne godheten, er svært takknemlig for de ekstra anstrengelsene forkynnerne gjør seg for å nå dem med Bibelens budskap. Til tross for at de er fattige, er det mange som insisterer på at forkynnerne må ta imot bidrag. En 70-årig kvinne gir alltid de pionerene som besøker henne, noe. Hvis de ikke vil ta imot det hun gir dem, begynner hun å gråte. En fattig familie sier til pionerene at høna har lagt noen egg spesielt til dem, og nøder dem til å ta imot eggene.

Noe som er enda viktigere, er at disse oppriktige menneskene viser ekte verdsettelse av åndelige ting. En av dem, en ung kvinne, går alene i tre og en halv time for å komme på kristne møter og er alltid til stede. En eldre kvinne som er interessert i sannheten, gikk i to timer for å få bibelsk undervisning under kretstilsynsmannens besøk, til tross for at hun har problemer med knærne. Noen som var analfabeter, ønsket å lære å lese og skrive, slik at de kunne få større utbytte av den bibelske undervisningen. Deres anstrengelser er blitt rikt velsignet.

I Apostlenes gjerninger beskriver Lukas et syn som apostelen Paulus fikk: «En makedonisk mann stod og bad ham inntrengende og sa: ’Kom over til Makedonia og hjelp oss!’ » Paulus fulgte villig oppfordringen. I dag, i de avsidesliggende områdene i Mexico, har mange reagert på samme måte; de er villige til å forkynne det gode budskap «til den fjerneste del av jorden». — Apostlenes gjerninger 1: 8; 16: 9, 10.

[Fotnoter]

[Bilde på side 9]

Mange meksikanske Jehovas vitner har deltatt i spesielle forkynnelseskampanjer