Enhver skal sitte under sitt fikentre

I LANDENE i Midtøsten er man ikke akkurat bortskjemt med skygge i de varme sommermånedene. Alle trær som gir beskyttelse mot solens stråler, blir satt pris på, særlig hvis de vokser i nærheten av der en bor. Fikentreet, med sine store, brede blad og vidt utbredte grener, gir bedre skygge enn nesten alle andre trær i dette området.

Ifølge boken Plants of the Bible «sies det at skyggen [av et fikentre] er friskere og mer kjølende enn skyggen av et telt». Under fikentrær som vokste i utkanten av vingårdene i det gamle Israel kunne de som arbeidet på åkrene, ta seg en pust i bakken.

På slutten av en lang, varm dag kunne en hel familie sitte under fikentreet sitt og hygge seg sammen. Fikentreet gir dessuten sin eier store mengder næringsrik frukt. Fra kong Salomos tid av var derfor det å sitte «under sitt fikentre» et uttrykk som stod for fred, velstand og overflod. — 1. Kongebok 4: 24, 25.

Flere hundre år tidligere beskrev profeten Moses det lovte land som ’et land med fikener’. (5. Mosebok 8: 8) Tolv speidere viste hvor fruktbart landet var, ved å ta med seg fikener og annen frukt tilbake til israelittenes leir. (4. Mosebok 13: 21—23) På 1800-tallet skrev en som reiste rundt i de bibelske land, at fikentreet var et av de vanligste trærne der. Det er ikke rart at Bibelen ofte omtaler fikener og fikentrær!

Et tre som gir to avlinger om året

Fikentreet tilpasser seg de fleste typer jord, og treets omfattende rotsystem gjør at det kan overleve de lange, tørre somrene i Midtøsten. Et spesielt trekk ved dette treet er at det bærer tidligfikener i juni, og at den største avlingen som oftest høstes inn fra og med august. (Jesaja 28: 4) Israelittene spiste vanligvis de tidlige fikenene som frisk frukt. De sene fikenene ble tørket, slik at de kunne spises  gjennom hele året. Man laget runde kaker av tørkede fikener som ble presset, og noen ganger hadde man også i mandler. Disse fikenkakene var næringsrike og velsmakende, og det var lett å transportere dem.

Den forstandige kvinnen Abigajil gav David 200 kaker av pressede fikener. Hun tenkte utvilsomt at de ville egne seg godt som mat for folk som var på flukt. (1. Samuelsbok 25: 18, 27) Pressede fikener hadde også medisinsk verdi. Et omslag av pressede, tørkede fikener ble lagt på en byll som truet kong Hiskias liv. Men det at Hiskia siden ble bedre, skyldtes først og fremst Guds inngripen. * — 2. Kongebok 20: 4—7.

Tørkede fikener ble satt stor pris på i hele Middelhavsområdet i gammel tid. Statsmannen Cato viste med en sint gest fram noen fikener for å overtale det romerske senat til å sette i gang den tredje puniske krig mot Kartago. De beste tørkede fikenene i Romerriket kom fra Karia i Lilleasia. Av den grunn fikk tørkede fikener det latinske navnet carica. I det samme området, i det som nå er Tyrkia, produseres fremdeles tørkede fikener av utmerket kvalitet.

Israelittiske bønder plantet ofte fikentrær i vingårdene, men de hogg ned trær som ikke bar frukt. Det var altfor knapt med god jord til at de ville kaste den bort på ufruktbare trær. I Jesu illustrasjon om fikentreet som ikke bar frukt, sa bonden til vingårdsmannen: «I tre år har jeg nå kommet og sett etter frukt på dette fikentreet, men har ikke funnet noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det egentlig oppta jorden til ingen nytte?» (Lukas 13: 6, 7) Siden frukttrær var beskattet på Jesu tid, ville ethvert ufruktbart tre være en uønsket økonomisk byrde.

Fikener utgjorde en viktig del av israelittenes kosthold. En dårlig fikenhøst — som kanskje hadde sammenheng med en ugunstig dom fra Jehova — ville altså være en katastrofe. (Hosea 2: 12; Amos 4: 9) Profeten Habakkuk sa: «Om selv fikentreet ikke blomstrer og det ikke er grøde på vinrankene, om oliventreets verk slår feil og selv terrassene ikke frambringer føde, . . . så vil jeg for min del likevel juble i Jehova; jeg vil glede meg i min frelses Gud.» — Habakkuk 3: 17, 18.

Symbol på en troløs nasjon

Bibelen bruker noen ganger fikener eller fikentrær på en symbolsk måte. Jeremia sammenlignet for eksempel de trofaste landflyktige judeerne med en kurv med gode fikener, tidligfikener som vanligvis ble spist som frisk frukt. De troløse landflyktige ble imidlertid sammenlignet med dårlige fikener, som ikke kunne spises, men måtte kastes. — Jeremia 24: 2, 5, 8, 10.

I illustrasjonen om det ufruktbare fikentreet viste Jesus hvor tålmodig Gud var med den jødiske nasjon. Som nevnt tidligere snakket han om en mann som hadde et fikentre i vingården sin.  Treet hadde vært ufruktbart i tre år, og eieren skulle til å hogge det ned. Men vingårdsmannen sa: «Herre, la det være også dette året, inntil jeg får gravd rundt det og lagt på gjødsel; og hvis det så frambringer frukt i framtiden, vel og bra; men hvis ikke, skal du hogge det ned.» — Lukas 13: 7, 8.

Da Jesus fortalte denne illustrasjonen, hadde han allerede forkynt i tre år og forsøkt å frambringe tro blant jødene. Han intensiverte sin virksomhet og «gjødslet» det symbolske fikentreet — den jødiske nasjon — og gav det en mulighet til å frambringe frukt. Uken før Jesus døde, ble det imidlertid klart at jødene i sin alminnelighet hadde forkastet Messias. — Matteus 23: 37, 38.

Jesus brukte enda en gang fikentreet for å illustrere hvilken dårlig åndelig tilstand nasjonen var i. Da han var på vei fra Betania til Jerusalem fire dager før sin død, så han et fikentre som var fullt av blad, men som overhodet ikke bar frukt. Siden tidligfikenene kommer sammen med bladene — og noen ganger også før bladene — viste det at treet ikke bar frukt, at det var verdiløst. — Markus 11: 13, 14. *

I likhet med det uproduktive fikentreet som så friskt ut, hadde den jødiske nasjon et bedragersk utseende. Men den hadde ikke frambrakt frukter som behaget Jehova, og til slutt forkastet den Jehovas egen Sønn. Jesus forbannet det ufruktbare fikentreet, og dagen etter la disiplene merke til at det allerede hadde visnet. Dette uttørkede treet viste på en treffende måte at Gud skulle forkaste jødene som sitt utvalgte folk. — Markus 11: 20, 21.

’Lær av fikentreet’

Jesus brukte også fikentreet for å lære disiplene noe viktig om hans nærvær. Han sa: «Lær . . . dette av fikentreet som en illustrasjon: Så snart dets unge gren blir myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær. Likeså skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær ved dørene.» (Matteus 24: 32, 33) Fikentreets lysegrønne blad er lett å legge merke til og er et sikkert tegn på at sommeren er nær. Jesu store profeti, som er nedskrevet i Matteus, kapittel 24, Markus, kapittel 13, og Lukas, kapittel 21, viser på lignende måte klart og tydelig at han nå er nærværende som Konge i det himmelske rike. — Lukas 21: 29—31.

Ettersom vi lever i en slik kritisk tid i historien, ønsker vi naturligvis å lære av fikentreet. Hvis vi gjør det og holder oss våkne åndelig sett, kan vi ha håp om å få oppleve oppfyllelsen av dette storslåtte løftet: «De skal sitte hver under sin vinranke og under sitt fikentre, og det vil ikke være noen som får dem til å skjelve; for hærstyrkenes Jehovas munn har talt.» — Mika 4: 4.

[Fotnoter]