Forbli standhaftig og vinn løpet for livet

HVIS du måtte seile i grov sjø, hva slags fartøy ville du da foretrekke? En skrøpelig liten båt eller et robust skip? Du ville helt sikkert ha valgt skipet, siden det bedre kan ta seg fram gjennom de voldsomme bølgene.

På veien gjennom denne stormfulle og farlige verdensordning møter vi urovekkende utfordringer. Ungdommer, for eksempel, blir kanskje noen ganger forvirret og utrygge på grunn av denne verdens forvirrende forestillinger og trender. Slike som nylig har begynt å følge den kristne kurs, føler seg kanskje fremdeles litt usikre. Selv noen av dem som standhaftig har tjent Gud trofast i mange år, blir kanskje prøvd fordi deres forventninger ennå ikke er blitt helt innfridd.

Det at man har slike følelser, er ikke noe nytt. Trofaste tjenere for Jehova, for eksempel Moses, Job og David, følte seg urolige noen ganger. (4. Mosebok 11: 14, 15; Job 3: 1—4; Salme 55: 4) Likevel var deres levemåte preget av en urokkelig hengivenhet overfor Jehova. Deres gode eksempel oppmuntrer oss til å være standhaftige, men Satan Djevelen ønsker å lede oss bort fra løpet for evig liv. (Lukas 22: 31) Hvordan kan så vi forbli standhaftige, «faste i troen»? (1. Peter 5: 9) Og hvordan kan vi styrke våre trosfeller?

Jehova ønsker at vi skal være standhaftige

Hvis vi er trofaste mot Jehova, vil han alltid være parat til å hjelpe oss til å stå fast. Salmisten David var oppe i mange vanskelige situasjoner, men han satte sitt håp til Gud og kunne derfor si: «Og [Jehova] begynte å føre meg opp av en larmende grop, av slammets gjørme. Så løftet han mine føtter opp på en steil klippe; han gjorde mine skritt faste.» — Salme 40: 2.

Jehova styrker oss til å stride «troens gode strid», slik at vi kan «få et fast grep om det evige liv». (1. Timoteus 6: 12) Han gir oss også det vi trenger for å fortsette å stå fast og komme seirende ut av vår åndelige krigføring. Apostelen Paulus oppfordret sine trosfeller til å ’fortsette å vinne kraft i Herren og i hans styrkes makt’ og å ’ta på hele rustningen fra Gud, så de kunne stå fast mot Djevelens listige anslag’. (Efeserne 6: 10—17) Men hva kan gjøre oss urolige og bringe oss ut av fatning? Og hvordan kan vi beskytte oss mot en slik farlig innflytelse?

Vær på vakt mot faktorer som kan svekke oss

Vi gjør klokt i å huske dette viktige faktum: De avgjørelsene vi treffer, berører med tiden vår kristne stabilitet enten på en positiv eller en negativ måte. De unge må treffe avgjørelser i forbindelse med utdannelse, yrke og  ekteskap. Voksne må kanskje bestemme seg for om de skal flytte til et annet sted eller ta seg en ekstra jobb. Hver eneste dag treffer vi avgjørelser når det gjelder hvordan vi skal bruke tiden vår, og mye annet. Hva vil hjelpe oss til å treffe kloke avgjørelser som vil styrke oss som Guds tjenere? En som har vært en kristen i mange år, sa: «Jeg ber Jehova om hjelp når jeg skal treffe avgjørelser. Jeg tror det er viktig å ta imot og anvende den veiledningen vi får i Bibelen, på kristne møter, av de eldste og i bibelske publikasjoner.»

Når vi skal treffe avgjørelser, gjør vi vel i å spørre oss selv: Vil jeg om fem eller ti år fra nå av være glad for de avgjørelsene jeg tar i dag, eller vil jeg angre på dem? Gjør jeg det jeg kan for å forsikre meg om at mine avgjørelser ikke skal svekke meg åndelig sett, men bidra til at jeg gjør åndelige framskritt? — Filipperne 3: 16.

Noen som er døpt, har begynt å leve et ustabilt liv fordi de har gitt etter for fristelser eller har beveget seg på grensen av det som Guds lover tillater. Noen som er blitt utelukket fra menigheten fordi de har fulgt en syndig handlemåte uten å angre, har gjort seg store anstrengelser for å bli gjenopptatt, men er så blitt utelukket igjen — noen ganger kort tid senere — på grunn av en lignende urett handlemåte. Kan det være at de ikke har bedt om Guds hjelp til å ’avsky det onde og holde fast ved det gode’? (Romerne 12: 9; Salme 97: 10) Vi trenger alle å ’fortsette å gjøre rette stier for våre føtter’. (Hebreerne 12: 13) La oss derfor se på noen punkter som kan hjelpe oss til å bevare vår åndelige stabilitet.

Vær standhaftig ved å delta i kristen virksomhet

Én måte vi kan holde et jevnt tempo i løpet for livet på, er å ha mye å gjøre i forkynnelsen av Riket. Ja, vår kristne tjeneste hjelper oss til å holde vårt hjerte og sinn fokusert på det å gjøre Guds vilje og på prisen, evig liv. I den forbindelse formante Paulus korinterne: «Mine elskede brødre, bli standhaftige, urokkelige, idet dere alltid har rikelig å gjøre i Herrens gjerning, og idet dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i forbindelse med Herren.» (1. Korinter 15: 58) «Standhaftig» betyr ’fast, stø, fastsittende’. Ordet for «urokkelig» på grunnspråket kan bety ’som ikke lar seg bli løst fra fortøyningene’. Det at vi er travelt opptatt i tjenesten, kan derfor ha en stabiliserende virkning på vår kristne kurs. Det å hjelpe andre til å lære Jehova å kjenne gir livet vårt mening og gjør oss lykkelige. — Apostlenes gjerninger 20: 35.

Pauline, en kristen som har brukt over 30 år i misjonærtjenesten og i andre former for heltidstjeneste, sier: «Tjenesten er en beskyttelse, for når jeg forkynner for andre, blir jeg styrket i troen på at jeg virkelig har sannheten.» En får også en sterkere overbevisning når en regelmessig deltar i andre kristne aktiviteter, for eksempel når en er til stede på møter og studerer Bibelen grundig privat.

Styrket av et kjærlig brorskap

Det at vi tilhører en internasjonal organisasjon av sanne tilbedere, kan hjelpe oss til å stå fast. For en velsignelse det er å være en del av et slikt kjærlig, verdensomfattende brorskap! (1. Peter 2: 17) Og vi kan også hjelpe våre trosfeller til å stå fast.

Tenk over alt det den rettskafne mannen Job gjorde for å hjelpe andre. Selv den falske trøsteren Elifas måtte innrømme: «Den snublende reiste dine ord bestandig opp, og sviktende knær gjorde du bestandig sterke.» (Job 4: 4) Hvordan er det med oss? Er vi hjelpsomme? Hver enkelt av oss er forpliktet til å hjelpe våre åndelige brødre og søstre til å holde ut i tjenesten for Gud. Når vi er sammen med dem, kan vi handle i samsvar med ånden i disse ordene: «Styrk de svake hender, og gjør de vaklende knær sterke.» (Jesaja 35: 3) Så hvorfor ikke sette deg som mål å  styrke og oppmuntre en eller to av dine trosfeller hver gang du kommer sammen med dem? (Hebreerne 10: 24, 25) Når vi gir oppmuntrende ros og viser at vi setter pris på deres vedvarende anstrengelser for å behage Jehova, kan det hjelpe dem til å forbli standhaftige med det for øye å vinne løpet for livet.

Kristne eldste kan utrette mye godt ved å oppmuntre de nye. Det kan de gjøre ved å komme med nyttige forslag og sunn bibelsk veiledning og ved å samarbeide med dem i felttjenesten. Apostelen Paulus benyttet seg alltid av de muligheter som bød seg, til å styrke andre. Han lengtet etter å se de kristne i Roma, så han kunne styrke dem åndelig sett. (Romerne 1: 11) Han betraktet sine kjære brødre og søstre i Filippi som sin «glede og krone» og formante dem til å ’stå fast på denne måten i Herren’. (Filipperne 4: 1) Da Paulus fikk høre om de vanskelighetene hans brødre i Tessalonika var utsatt for, sendte han Timoteus for å ’gjøre dem faste og trøste dem, for at ingen skulle bli brakt til å vakle på grunn av disse trengslene’. — 1. Tessaloniker 3: 1—3.

Apostlene Paulus og Peter var oppmerksom på og verdsatte de trofaste bestrebelsene deres trosfeller gjorde seg. (Kolosserne 2: 5; 1. Tessaloniker 3: 7, 8; 2. Peter 1: 12) Måtte vi på samme måte fokusere, ikke på våre brødres svakheter, men på deres gode egenskaper og på deres vellykkede kamp for å forbli standhaftige og ære Jehova.

Hvis vi er negative eller kritiske, kan vi uten å være klar over det gjøre det vanskeligere for noen å fortsette å være faste i troen. Hvor viktig er det ikke å huske at våre brødre er «flådd og kastet omkring» i denne tingenes ordning! (Matteus 9: 36) I den kristne menighet bør de kunne finne trøst og oppmuntring. Måtte vi derfor alle gjøre vårt ytterste for å bygge opp våre trosfeller og hjelpe dem til å forbli standhaftige.

Andre kan nok av og til behandle oss på en måte som svekker vår standhaftighet. Lar vi en krass bemerkning eller en uvennlig handling få oss til å sette ned tempoet i tjenesten for Jehova? Måtte vi aldri la noen få oss til å slutte å være standhaftige! — 2. Peter 3: 17.

Guds løfter gir oss styrke til å stå fast

Jehovas løfte om en strålende framtid under Rikets styre gir oss et håp som hjelper oss til å forbli standhaftige. (Hebreerne 6: 19) Og overbevisningen om at Gud alltid oppfyller sine løfter, motiverer oss til å ’holde oss våkne og å stå fast i troen’. (1. Korinter 16: 13; Hebreerne 3: 6) Det at det tilsynelatende drøyer med oppfyllelsen av noen av Guds løfter, kan utgjøre en trosprøve for oss. Det er derfor svært viktig at vi er på vakt, så vi ikke blir villedet av falske lærdommer og blir rokket i vårt håp. — Kolosserne 1: 23; Hebreerne 13: 9.

De israelittene som omkom fordi de ikke hadde tro på Jehovas løfter, bør tjene som et advarende eksempel for oss. (Salme 78: 37) Måtte vi, i stedet for å være som dem, være standhaftige og tjene Gud med en følelse av at det haster nå i disse siste dager. «Jeg lever hver  dag som om Jehovas store dag kommer i morgen,» sa en erfaren eldste. — Joel 1: 15.

Ja, Jehovas store dag nærmer seg. Men vi har ingenting å frykte så lenge vi holder oss nær til ham. Hvis vi fullt og fast holder oss til hans rettferdige normer og forblir standhaftige, kan vi fullføre løpet for evig liv! — Ordspråkene 11: 19; 1. Timoteus 6: 12, 17—19.

[Bilde på side 23]

Gjør du alt du kan for å hjelpe dine trosfeller til å forbli standhaftige?

[Bilderettigheter på side 21]

The Complete Encyclopedia of Illustration/J.G. Heck