Har synet på veldedighet forandret seg?

ETTER terrorangrepene den 11. september 2001 i New York og Washington, D.C., gav folk en enorm støtte til ofrene for tragedien. Veldedighetsorganisasjoner ble overveldet av at det kom inn 2,7 milliarder dollar i donasjoner som hjelp til ofrenes familier. Folk overalt var rystet over omfanget av ødeleggelsene og ønsket å hjelpe.

Men da det kom for dagen at velkjente veldedighetsorganisasjoner misbrukte midlene, var det mange som forandret innstilling. Det kom en flom av sinte protester da det ble meldt at en stor veldedighetsorganisasjon planla å holde tilbake nærmere halvparten av de 546 millioner dollar den hadde fått inn til ofrene for angrepene på World Trade Center, og bruke pengene til andre formål. Selv om organisasjonen senere gjorde om på denne avgjørelsen og bad om unnskyldning, skrev en reporter: «De som er kritiske, mener at denne nye vendingen i saken kommer for sent til å gjenopprette den tilliten» som organisasjonen hadde før angrepene. Hva mener du? Er din tillit til veldedige organisasjoner blitt svekket i den senere tid?

Hjelper det, eller er det bortkastet?

Det å gi til veldedighet blir vanligvis sett på som en rosverdig handling. Men det er ikke alle som ser det slik. For mer enn 200 år siden skrev den engelske forfatteren Samuel Johnson: «Du er sikrere på at du gjør noe godt når du gir dem som arbeider, vederlag for deres innsats, enn når du bare gir penger til veldedighet.» Noen i dag tar et lignende forbehold, og meldinger om veldedighetsorganisasjoner som misbruker pengegaver eller forvalter dem på en dårlig måte, styrker ikke folks tillit til slike organisasjoner. Tenk over to eksempler fra den senere tid.

En leder av en religiøs veldedighetsorganisasjon i San Francisco ble avskjediget etter at han angivelig hadde belastet organisasjonen for sin kosmetiske operasjon og sine restaurantbesøk, som beløp seg til 500 dollar pr. uke i en periode på to år. I Storbritannia ble de som hadde organisert en stor innsamlingsaksjon som kunne følges på TV, pinlig berørt da det ble oppdaget at for de 6,5 millioner pundene som var samlet inn for å  bygge nye barnehjem i Romania, var det bare blitt bygd tolv hus av dårlig standard, og det var flere hundre tusen pund det ikke kunne gjøres rede for. Negative meldinger som disse har ført til at flere givere med rette er blitt mer forsiktig med hvor mye de gir, og til hvem.

Å gi eller ikke gi

Men det ville være synd hvis det noen få personer eller organisasjoner gjør, skulle hindre vår oppriktige omtanke for og medfølelse med andre. Bibelen sier: «Den form for tilbedelse som er ren og ubesmittet fra vår Guds og Fars synspunkt, er denne: å se til foreldreløse og enker i deres trengsel.» (Jakob 1: 27) Ja, det å vise omtanke for fattige og svakerestilte er en viktig del av det å være en kristen.

Allikevel spør du kanskje: «Bør jeg fortsette å gi til veldedige formål, eller burde jeg heller forsøke å gi gaver direkte til enkeltpersoner?» Hvordan vil Gud at vi skal gi? Den neste artikkelen vil drøfte disse spørsmålene.