«Vær ikke redde eller skrekkslagne»

«Vær ikke redde eller skrekkslagne. . . . Jehova skal være med dere.» — 2. KRØNIKEBOK 20: 17.

1. Hvilken virkning har terrorisme på folk, og hvorfor har de god grunn til å føle det slik?

TERRORISME! Bare ordet framkaller frykt og en følelse av utrygghet og hjelpeløshet. Det vekker både redsel, sorg og sinne. Og det er et ord som beskriver det mange frykter skal hjemsøke menneskeheten i mange år framover. Det at man i noen land i en årrekke har prøvd å bekjempe de mange former for terrorisme uten betydelig hell, viser at det er grunnlag for en slik frykt.

2. Hvordan ser Jehovas vitner på problemet med terrorisme, og hvilke spørsmål oppstår derfor?

² Det er likevel god grunn til å nære håp. Jehovas vitner, som forkynner aktivt i 234 land og områder på jorden, ser svært lyst på framtiden. De er ikke redd for at terrorismen skal fortsette i det uendelige, for de er sikker på at all terrorisme vil bli fjernet — og det snart! Er en slik optimisme realistisk? Hvem vil noen gang kunne befri verden for dette alvorlige problemet, og hvordan? Vi er sannsynligvis alle blitt berørt av en eller annen form for vold, og det vil derfor være lurt å  undersøke bakgrunnen for et slikt optimistisk syn.

3. Hvorfor er folk redde og skrekkslagne, og hva er blitt forutsagt om vår tid?

³ I dag er det en rekke grunner til at folk er redde og skrekkslagne. Tenk på alle dem som ikke lenger kan ta vare på seg selv på grunn av høy alder, på personer som svinner hen som følge av uhelbredelige sykdommer, og på familier som sliter for å skaffe seg det nødvendige til livets opphold. Ja, tenk på hvor usikkert selve livet er! Det virker kanskje som om en plutselig død forårsaket av en ulykke eller en katastrofe ligger på lur rundt ethvert hjørne, klar til å gjøre ende på alt vi setter høyt. Slik frykt og engstelse og en rekke personlige konflikter og skuffelser har gjort at vår tid er blitt akkurat slik som apostelen Paulus beskriver det: «Dette skal du vite, at i de siste dager skal det være kritiske tider her, som vil være vanskelige å mestre. For menneskene skal være egenkjærlige, . . . uten naturlig hengivenhet, uforsonlige, baktalere, uten selvkontroll, voldsomme, uten kjærlighet til det gode.» — 2. Timoteus 3: 1—3.

4. Hvilken positiv side er det ved det dystre bildet som blir gitt i 2. Timoteus 3: 1—3?

⁴ Selv om dette skriftstedet tegner et dystert bilde, viser det likevel at det er håp. Legg merke til at disse kritiske tidene skulle være i «de siste dager» av Satans nåværende onde tingenes ordning. Det betyr at det snart vil bli en forandring til det bedre, og at den onde verden snart vil bli erstattet av et fullkomment styre, Guds rike, som Jesus lærte sine etterfølgere å be om. (Matteus 6: 9, 10) Dette riket er Guds himmelske regjering, som «aldri skal bli ødelagt», som profeten Daniel sier, men «det skal knuse og gjøre ende på alle disse [menneskelige] rikene, og selv . . . bestå til uavgrensede tider». — Daniel 2: 44.

Kristen nøytralitet kontra terrorisme

5. Hva gjorde mange nasjoner nylig som følge av terrortrusselen?

⁵ I flere tiår har tusenvis av mennesker mistet livet på grunn av terrorisme. Etter terrorangrepene i New York og i Washington, D.C., den 11. september 2001, ble folk overalt på jorden mer oppmerksom på denne faren for terrorangrep. Som følge av terrorismens globale omfang bestemte mange nasjoner verden over seg raskt for å gå sammen om å bekjempe terrorisme. Den 4. desember 2001 vedtok ifølge nyhetsmediene «utenriksministrene i 55 europeiske, nordamerikanske og sentralasiatiske land» en plan for å samordne sine bestrebelser. En amerikansk minister sa at dette vedtaket ville gi kampen mot terrorisme «et nytt energinivå». Plutselig var flere hundre millioner mennesker blitt dratt inn i det som The New York Times Magazine kalte «begynnelsen på en krig av historiske dimensjoner». Hvor vellykkede slike bestrebelser er, gjenstår å se. Ettervirkningene av en krig mot terror har imidlertid skapt frykt og engstelse hos mange, men ikke hos dem som stoler på Jehova.

6. a) Hvorfor synes kanskje noen at det er vanskelig å godta Jehovas vitners nøytrale standpunkt? b) Hvordan var Jesus et eksempel for sine etterfølgere når det gjelder å ta avstand fra politisk virksomhet?

⁶ Jehovas vitner er kjent for å være politisk  nøytrale. De fleste mennesker er kanskje villig til å akseptere deres standpunkt i fredstid, men når det oppstår uvanlige situasjoner, blir folk ofte mindre tolerante. Frykt og usikkerhet som følge av krig vekker ofte sterk nasjonalfølelse. Det kan gjøre det vanskelig for visse mennesker å forstå hvordan noen kan la være å støtte utbredte nasjonale kampanjer. Men de sanne kristne vet at de må lyde Jesu befaling om ikke å være «en del av verden». (Johannes 15: 19; 17: 14—16; 18: 36; Jakob 4: 4) Det betyr at de må holde seg nøytrale i politiske og sosiale spørsmål. Jesus selv foregikk med det rette eksempel. Ettersom han var i besittelse av fullkommen visdom og fremragende evner, kunne han ha forbedret forholdene på jorden på sin tid. Men han unnlot å engasjere seg i politikk. Ved begynnelsen av sin tjeneste avslo han bestemt Satans tilbud om å få herredømme over alle verdens riker. Senere handlet han besluttsomt og trakk seg tilbake for å unngå å bli innsatt i et politisk embete. — Matteus 4: 8—10; Johannes 6: 14, 15.

7, 8. a) Hvordan bør det at Jehovas vitner er politisk nøytrale, ikke oppfattes, og hvorfor ikke? b) Hvorfor utelukker ordene i Romerne 13: 1, 2 at de kristne kan øve vold mot myndighetene?

⁷ Det at Jehovas vitner inntar et nøytralt standpunkt, bør ikke oppfattes dit hen at de støtter eller tolererer voldshandlinger. Det ville ha gjort til skamme deres påstand om at de tjener «kjærlighetens og fredens Gud». (2. Korinter 13: 11) De har lært hva Jehova mener om vold. Salmisten skrev: «Jehova selv gransker den rettferdige så vel som den onde, og den som elsker vold, ham hater Hans sjel.» (Salme 11: 5) De er også klar over hva Jesus sa til apostelen Peter: «Stikk ditt sverd på plass igjen, for alle som griper til sverd, skal omkomme ved sverd.» — Matteus 26: 52.

⁸ Historien viser tydelig at falske kristne ofte har grepet til «sverd», men det er ikke tilfellet med Jehovas vitner. De tar avstand fra all slik virksomhet. Jehovas vitner adlyder trofast påbudet i Romerne 13: 1, 2: «Hver sjel skal underordne seg under de høyere myndigheter [myndighetspersoner], for det er ingen myndighet uten av Gud; de bestående myndigheter er satt i sine relative stillinger av Gud. Derfor, den som står myndigheten imot, har tatt standpunkt mot Guds ordning; de som har tatt standpunkt mot den, skal få dom over seg.»

9. På hvilke to måter bekjemper Jehovas vitner terrorisme?

⁹ Ettersom terrorismen er et så alvorlig onde, kan man imidlertid spørre: Bør ikke Jehovas vitner gjøre noe for å bekjempe den? Jo, det bør de, og det gjør de også. For det første tar de selv avstand fra all slik virksomhet. For det andre lærer de andre mennesker å leve etter kristne prinsipper, noe som utelukker at det blir utøvd vold av noe slag. * I fjor brukte Jehovas vitner 1 202 381 302 timer på lære andre om denne kristne levemåten. Det var ikke bortkastet tid, for som følge av denne virksomheten ble 265 469 personer døpt som vitner for Jehova. De viste på den måten offentlig at de tar bestemt avstand fra vold.

10. Hvordan er utsiktene til å få slutt på vold i dagens verden?

¹⁰ Jehovas vitner er dessuten klar over at de alene aldri vil kunne befri verden for det onde. Det er grunnen til at de uforbeholdent setter sin lit til den eneste som kan det — Jehova Gud. (Salme 83: 18) Trass i sine oppriktige bestrebelser er menneskene ute av stand til å få slutt på vold. En av bibelskribentene som skrev under inspirasjon, sier om vår tid, «de siste dager»: «Onde mennesker og bedragere vil gå fra vondt til verre, idet de leder vill og blir ledet vill.» (2. Timoteus 3: 1, 13) Sett fra denne synsvinkelen er menneskenes mulighet for å vinne kampen mot det onde ikke  særlig lovende. Vi kan imidlertid ha tillit til at Jehova skal gjøre fullstendig slutt på vold for alltid. — Salme 37: 1, 2, 9—11; Ordspråkene 24: 19, 20; Jesaja 60: 18.

Fryktløse trass i et nær forestående angrep

11. Hvilke skritt har Jehova allerede tatt for å gjøre slutt på vold?

¹¹ Ettersom fredens Gud hater vold, forstår vi hvorfor han har tatt skritt for å uskadeliggjøre ham som er den dypereliggende årsaken til det onde, Satan Djevelen. Gud har allerede sørget for at Satan har lidd et ydmykende nederlag for erkeengelen Mikael — Guds nyinnsatte Konge, Kristus Jesus. Bibelen beskriver det slik: «Det brøt ut krig i himmelen: Mikael og hans engler kjempet mot dragen, og dragen og dens engler kjempet, men den fikk ikke overtaket, og det ble heller ikke lenger funnet noe sted for dem i himmelen. Og den store drage ble kastet ned, den opprinnelige slange, han som kalles Djevelen og Satan, som villeder hele den bebodde jord; han ble kastet ned til jorden, og hans engler ble kastet ned med ham.» — Åpenbaringen 12: 7—9.

12, 13. a) Hvorfor er året 1914 bemerkelsesverdig? b) Hva forutsier Esekiels profeti om dem som støtter Guds rike?

¹² Bibelens kronologi og verdensbegivenhetene peker på året 1914 som det tidspunkt da denne krigen i himmelen fant sted. Siden da er verdensforholdene stadig blitt verre. Åpenbaringen 12: 12 forteller hvorfor: «Derfor gled dere, dere himler og dere som bor i dem! Ve jorden og havet, for Djevelen er kommet ned til dere og har stor vrede, idet han vet at han har en kort tidsperiode.»

¹³ Djevelens vrede blir forståelig nok først og fremst rettet mot Guds salvede tilbedere og deres medarbeidere, de «andre sauer». (Johannes 10: 16; Åpenbaringen 12: 17) Denne motstanden kommer snart til å nå sitt høydepunkt når Djevelen retter et kraftig angrep mot alle som støtter Guds opprettede rike og setter sin lit til det. Dette altomfattende angrepet blir i Esekiel, kapittel 38, omtalt som et angrep fra Gog av Magog.

14. Hvilken beskyttelse har Jehovas vitner nytt godt av tidligere, og kommer det alltid til å være slik?

¹⁴ Etter at Satan ble kastet ut av himmelen, er Guds folk noen ganger blitt beskyttet mot Satans angrep takket være visse politiske elementers anstrengelser, slik det i symbolske vendinger blir beskrevet i Åpenbaringen 12: 15, 16. Under Satans endelige angrep, derimot, vil det ifølge Bibelen ikke være noen elementer i det menneskelige samfunn som kommer til å forsvare dem som setter sin lit til Jehova. Bør dette få de kristne til å bli redde eller skrekkslagne? På ingen måte!

15, 16. a) Hvordan gir den forsikringen som Jehova gav sitt folk på Jehosjafats tid, de kristne i dag grunn til optimisme? b) Hvordan utgjør Jehosjafat og folket et forbilde for Guds tjenere i dag?

¹⁵ Det er like sikkert at Gud kommer til å støtte sitt folk som at han støttet sin forbilledlige nasjon på kong Jehosjafats tid. Vi leser: «Gi akt, hele Juda og dere Jerusalems innbyggere  og kong Jehosjafat! Dette er hva Jehova har sagt til dere: ’Vær ikke redde eller skrekkslagne på grunn av denne store folkemengden; for striden er ikke deres, men Guds. . . . Dere vil ikke behøve å kjempe i dette tilfellet. Still dere opp, stå stille og se at Jehova frelser dere. Juda og Jerusalem, vær ikke redde eller skrekkslagne. Dra ut mot dem i morgen, og Jehova skal være med dere.’» — 2. Krønikebok 20: 15—17.

¹⁶ Folket i Juda ble forsikret om at de ikke ville behøve å kjempe. Når Guds folk blir angrepet av Gog av Magog, vil de på lignende måte avholde seg fra å gripe til våpen for å forsvare seg. De vil i stedet «stå stille og se at Jehova frelser» dem. Det at de står stille, betyr naturligvis ikke at de er fullstendig uvirksomme, like lite som Guds folk på Jehosjafats tid var det. Vi leser: «Straks bøyde Jehosjafat seg ned med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned framfor Jehova for å vise Jehova ærbødighet. . . . Videre rådførte [Jehosjafat] seg med folket og stilte opp sangere for Jehova og dem som frambar lovprisning i hellig prydelse mens de drog ut foran de væpnede mennene, idet de sa: ’Lovpris Jehova, for til uavgrenset tid varer hans kjærlige godhet.’» (2. Krønikebok 20: 18—21) Ja, selv da de ble angrepet av fienden, fortsatte de aktivt å gi Jehova ære. Dette utgjør et forbilde for Jehovas vitner og viser hvordan de bør forholde seg når Gog retter sitt angrep mot dem.

17, 18. a) Hvilken modig holdning inntar Jehovas vitner i dag med hensyn til Gogs angrep? b) Hvilken påminnelse ble nylig gitt til kristne ungdommer?

¹⁷ Fram til da — og også etter at Gog har gått til angrep — vil Jehovas vitner fortsette å forsvare Guds rike. De vil fortsette å finne styrke og beskyttelse ved å komme sammen i de over 94 600 menighetene verden over. (Jesaja 26: 20) Nå er det virkelig en beleilig tid til modig å lovprise Jehova. Det at Jehovas vitner venter på Gogs nær forestående angrep, får dem ikke til å vike tilbake i frykt. Nei, de blir ansporet til å komme med sine lovprisningsofre i større utstrekning, alt etter hva de med rimelighet har muligheter for. — Salme 146: 2.

¹⁸ En slik modig holdning har kommet til uttrykk ved at mange tusen unge verden over har begynt i heltidstjenesten. Traktaten Dere  unge, hva ønsker dere å få ut av livet? ble presentert på områdestevnet i 2002 for å understreke hvor givende det er å velge en slik kurs i livet. De kristne, både unge og gamle, er takknemlig for slike aktuelle påminnelser. — Salme 119: 14, 24, 99, 119, 129, 146.

19, 20. a) Hvorfor har ikke de kristne noen grunn til å være redde eller skrekkslagne? b) Hva vil den neste studieartikkelen gjøre?

¹⁹ Til tross for at verdensforholdene er slik de er, trenger ikke de kristne å være redde eller skrekkslagne. De vet at Jehovas rike snart kommer til å fjerne alle slags voldshandlinger én gang for alle. De finner også trøst i å vite at mange av dem som har mistet livet på grunn av vold, vil bli brakt tilbake til livet i oppstandelsen. For noen av disse innebærer dette at de for første gang får mulighet til å lære om Jehova, mens det for andre betyr at de kan fortsette å leve som innviede tjenere for ham. — Apostlenes gjerninger 24: 15.

²⁰ Som sanne kristne forstår vi hvor viktig det er at vi bevarer vår kristne nøytralitet, og vi er fast besluttet på å gjøre det. Vi ønsker å holde fast ved vår enestående mulighet til å ’stå stille og se Jehovas frelse’. Den neste artikkelen styrker vår tro ved å peke på begivenheter i vår tid som gradvis gir oss større innsikt i oppfyllelsen av Bibelens profetier.

[Fotnote]

Kan du forklare dette?

• Hvorfor er mange så pessimistiske i dag?

• Hvorfor ser Jehovas vitner lyst på framtiden?

• Hva har Jehova allerede gjort med hensyn til årsaken til all vold?

• Hvorfor trenger vi ikke å frykte for Gogs angrep?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 13]

Jesus foregikk med det rette eksempel med hensyn til kristen nøytralitet

[Bilder på side 16]

Mange tusen unge Jehovas vitner har begynt i heltidstjenesten

[Bilderettigheter på side 12]

UN PHOTO 186226/M. Grafman