Den mest opphøyde form for kjærlighet

I De kristne greske skrifter, eller Det nye testamente, er ordet «kjærlighet» i de fleste tilfeller oversatt fra det greske ordet agạpe.

I sin forklaring av betydningen av dette ordet sier oppslagsverket Innsikt i De hellige skrifter *: «[Agạpe] er ikke en følelsesbetont kjærlighet som bare er basert på personlig hengivenhet, dette som man gjerne først og fremst forbinder med begrepet kjærlighet; det er en moralsk kjærlighet eller nestekjærlighet, en kjærlighet basert på viljens veloverveide samtykke på grunnlag av prinsipper, pliktfølelse og sømmelighet, en kjærlighet som oppriktig søker andres beste i tråd med det som er rett og riktig. Agạpe-kjærligheten hever seg over personlig fiendskap og tillater aldri slikt å få en til å svikte rette prinsipper og gi igjen med samme mynt.»

Agạpe kan også innbefatte dype følelser. «Ha . . . inderlig kjærlighet [agạpe] til hverandre,» formante apostelen Peter. (1. Peter 4: 8) Det kan derfor sies at agạpe engasjerer både hjerte og sinn. Hvorfor ikke undersøke noen skriftsteder som viser hvilken kraft som ligger i denne opphøyde form for kjærlighet, og hvor omfattende den er? Følgende henvisninger kan være nyttige i så måte: Matteus 5: 43—47; Johannes 15: 12, 13; Romerne 13: 8—10; Efeserne 5: 2, 25, 28; 1. Johannes 3: 15—18; 4: 16—21.

[Fotnote]