Hvordan bør vi se på andre nå som Jehovas dag nærmer seg?

«Jehova er ikke sen med hensyn til sitt løfte, . . . men han er tålmodig med dere, ettersom han ikke ønsker at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger.» — 2. PETER 3: 9.

1, 2. a) Hvordan ser Jehova på mennesker i dag? b) Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv?

JEHOVAS tjenere har fått i oppdrag å ’gjøre disipler av mennesker av alle nasjonene’. (Matteus 28: 19) Mens vi utfører dette oppdraget og venter på «Jehovas store dag», må vi se på mennesker slik som Jehova gjør. (Sefanja 1: 14) Hvordan ser han på dem? Apostelen Peter sier: «Jehova er ikke sen med hensyn til sitt løfte, slik noen betrakter senhet, men han er tålmodig med dere, ettersom han ikke ønsker at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger.» (2. Peter 3: 9) Gud ser på mennesker som enkeltpersoner som kan nå fram til anger. Han «vil at alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (1. Timoteus 2: 4) Ja, Jehova gleder seg når «den onde vender om fra sin vei og virkelig blir i live». — Esekiel 33: 11.

² Har vi samme syn på mennesker som Jehova har? Ser vi, som ham, på personer av alle raser og nasjonaliteter som mulige ’sauer på hans beite’? (Salme 100: 3; Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) La oss se på to eksempler som viser hvor viktig det er å ha Guds syn. I begge tilfellene var en ødeleggelse nær forestående, og Jehovas tjenere fikk vite om  det på forhånd. Disse eksemplene er spesielt viktige nå når vi venter på Jehovas store dag.

Abraham hadde samme syn som Jehova

3. Hvordan så Jehova på innbyggerne i Sodoma og Gomorra?

³ Det første eksemplet dreier seg om den trofaste patriarken Abraham og de gudløse byene Sodoma og Gomorra. Da Jehova hørte «klageropet over Sodoma og Gomorra», ødela han ikke byene og alle innbyggerne med én gang. Han undersøkte først hvordan forholdene var. (1. Mosebok 18: 20, 21) To engler ble sendt til Sodoma, der de bodde hos den rettferdige mannen Lot. Den kvelden englene kom, «omringet mennene i byen . . . huset — fra gutt til gammel mann, hele folket i én pøbelflokk», for de ville ha homoseksuell omgang med englene. Den fornedrede tilstanden byens innbyggere var i, viste tydelig at byen fortjente å bli ødelagt. Likevel sa englene til Lot: «Har du ellers noen her? Svigersønn og sønner og døtre og alle som hører deg til i byen — før dem bort fra dette stedet!» Jehova gjorde det mulig for noen av innbyggerne å bli reddet, men til slutt var det bare Lot og hans to døtre som slapp unna ødeleggelsen. — 1. Mosebok 19: 4, 5, 12, 16, 23—26.

4, 5. Hvorfor bad Abraham for innbyggerne i Sodoma, og var hans syn på mennesker i harmoni med Jehovas syn?

⁴ La oss nå gå tilbake til det tidspunktet da Jehova gjorde kjent at han skulle inspisere byene Sodoma og Gomorra. Det var da Abraham bønnfalt: «Sett at det er femti rettferdige menn inne i byen. Skal du da rive dem bort og ikke tilgi stedet av hensyn til de femti rettferdige som er der inne? Det er utenkelig når det gjelder deg, at du skulle handle på den måten — å la den rettferdige dø sammen med den onde, så det må gå den rettferdige som den onde! Det er utenkelig når det gjelder deg. Kommer ikke hele jordens Dommer til å gjøre det som er rett?» To ganger sa Abraham «det er utenkelig når det gjelder deg». Abraham visste av erfaring at Jehova ikke ville tilintetgjøre den rettferdige sammen med den onde. Da Jehova sa at han ikke ville ødelegge Sodoma hvis det var «femti rettferdige inne i byen», fortsatte Abraham å redusere antallet helt til han var nede i bare ti. — 1. Mosebok 18: 22—33.

⁵ Ville Jehova ha hørt på Abrahams bønn  hvis den ikke hadde vært i harmoni med hans eget syn? Selvfølgelig ikke. Som «Jehovas venn» visste Abraham tydeligvis hvilket syn Jehova hadde, og han hadde samme syn selv. (Jakob 2: 23) Da Jehova vendte sin oppmerksomhet mot Sodoma og Gomorra, var han villig til å ta hensyn til Abrahams innstendige bønn. Hvorfor? Fordi vår himmelske Far «ikke ønsker at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger».

Jonas syn på andre — en skarp kontrast

6. Hvordan reagerte ninivittene på Jonas forkynnelse?

⁶ Vi skal nå se på et annet eksempel, nemlig Jona. Denne gangen var det byen Ninive som skulle ødelegges. Profeten Jona fikk i oppdrag å rope ut at byens ondskap var «steget opp for [Jehovas] ansikt». (Jona 1: 2) Med sine forsteder var Ninive en stor by — «det tok tre dager å gå gjennom den». Da Jona til slutt adlød og drog til Ninive, ropte han ut: «Bare førti dager til, og Ninive vil bli omstyrtet.» Da begynte «Ninives menn . . . å tro på Gud, og de gikk i gang med å utrope en faste og å kle seg i sekkelerret». Til og med kongen i Ninive angret. — Jona 3: 1—6.

7. Hvordan så Jehova på ninivittenes angrende holdning?

⁷ Ninivittene reagerte virkelig helt annerledes enn innbyggerne i Sodoma! Hvordan betraktet Jehova de angrende ninivittene? Jona 3: 10 sier: «Den sanne Gud følte da beklagelse med hensyn til det onde som han hadde talt om å gjøre mot dem; og han gjorde det ikke.» Jehova ’følte beklagelse’ i den forstand at han endret sin handlemåte overfor ninivittene fordi de forandret kurs. Jehova forandret ikke sine normer, men han gjorde om sin avgjørelse da han så at ninivittene angret. — Malaki 3: 6.

8. Hvorfor ble Jona opprørt?

⁸ Hadde Jona samme syn som Jehova da han skjønte at Ninive ikke kom til å bli ødelagt? Nei, for vi leser: «Dette mishaget i høy grad Jona, og han ble opptent av vrede.» Hva mer gjorde Jona? Beretningen sier: «Han bad derfor til Jehova og sa: ’Å, Jehova, var det ikke det jeg sa, mens jeg var på min egen grunn? Det var derfor jeg først drog av sted og rømte til Tarsis; for jeg visste at du er en Gud som er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlig godhet, og som føler beklagelse med hensyn til ulykken.’» (Jona 4: 1, 2) Jona kjente til Jehovas egenskaper. Men på dette tidspunktet ble profeten rett og slett sur, og han betraktet ikke de angrende innbyggerne i Ninive på samme måte som Jehova gjorde.

9, 10. a) Hvordan underviste Jehova Jona? b) Hvorfor kan vi gå ut fra at Jona etter hvert fikk samme syn på ninivittene som Jehova?

⁹ Jona gikk ut av Ninive, laget seg en løvhytte og satte seg i skyggen av den «inntil han kunne se hva som skulle skje med byen». Jehova sørget for at en flaskegresskarplante vokste opp, for at den skulle gi Jona skygge. Men dagen etter tørket planten bort. Da Jona  ble sint på grunn av det, sa Jehova: «Du — du var bedrøvet over flaskegresskarplanten . . . Skulle da ikke jeg være bedrøvet over Ninive, den store byen, hvor det finnes mer enn hundre og tjue tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre — foruten mange husdyr?» (Jona 4: 5—11) Tenk så mye Jona kunne lære av denne episoden om hvordan Jehova ser på mennesker!

¹⁰ Det står ikke hva Jona svarte da Jehova sa at han var bedrøvet på grunn av innbyggerne i Ninive. Men det er tydelig at profeten må ha justert sitt syn på de angrende ninivittene. Vi trekker den konklusjonen fordi Jehova inspirerte ham til å skrive ned beretningen om det som skjedde.

Hvilken holdning har du?

11. Hvordan ville Abraham sannsynligvis ha sett på dem som lever i dag?

¹¹ I dag står vi overfor en annen ødeleggelse — ødeleggelsen av den nåværende onde tingenes ordning på Jehovas store dag. (Lukas 17: 26—30; Galaterne 1: 4; 2. Peter 3: 10) Hvordan ville Abraham ha sett på dem som lever nå, i en verden som snart skal bli ødelagt, hvis han hadde levd i dag? Sannsynligvis ville han ha vært opptatt av dem som ennå ikke har hørt det «gode budskap om riket». (Matteus 24: 14) Abraham bønnfalt Gud gjentatte ganger på vegne av de rettferdige som måtte bo i Sodoma. Hvordan er det med oss? Bryr vi oss om dem som ville ha forkastet denne verden, som ligger i Satans makt, hvis de fikk muligheten til å angre og tjene Gud? — 1. Johannes 5: 19; Åpenbaringen 18: 2—4.

12. Hvorfor kan det være lett å utvikle en Jona-lignende holdning til dem vi møter i felttjenesten, og hva kan vi gjøre for å rette på dette?

¹² Det er på sin plass å lengte etter at det skal bli slutt på alt det onde. (Habakkuk 1: 2, 3) Men det er så lett å utvikle en slik holdning som Jona hadde — at man ikke bryr seg om hvordan det går med dem som kanskje vil angre. Det er særlig tilfellet hvis vi hele tiden møter personer som er likegyldige, fiendtlige eller aggressive når vi kommer til dem med budskapet om Riket. Det kan føre til at vi unnlater å vise dem som Jehova fortsatt vil samle inn fra denne onde verden, den rette oppmerksomhet. (Romerne 2: 4) Hvis en ærlig selvransakelse viser at vi har litt av den samme innstillingen som Jona først hadde til ninivittene, kan vi be om hjelp til å få samme syn som Jehova.

13. Hvordan kan vi si at Jehova bryr seg om mennesker i dag?

¹³ Jehova bryr seg om dem som ennå ikke  tjener ham, og han lytter til de bønnene som hans innviede folk ber. (Matteus 10: 11) Han skal for eksempel «sørge for at hans utvalgte får sin rett», som svar på deres bønner. (Lukas 18: 7, 8) Jehova vil dessuten oppfylle alle sine løfter og gjennomføre sin hensikt når hans tid er inne til det. (Habakkuk 2: 3) Det innebærer blant annet at han skal fjerne alt det onde fra jorden, på samme måte som han ødela Ninive etter at innbyggerne falt tilbake til gamle synder. — Nahum 3: 5—7.

14. Hva bør vi gjøre mens vi venter på Jehovas store dag?

¹⁴ Vil vi vente tålmodig og være travelt opptatt med å gjøre Jehovas vilje helt til denne onde verden blir fjernet på Jehovas store dag? Vi kjenner ikke detaljene når det gjelder i hvilken utstrekning forkynnelsesarbeidet ennå skal utføres før Jehovas dag kommer. Men vi vet at før enden skal det gode budskap om Riket bli forkynt på hele den bebodde jord til Jehova er fornøyd. Vi bør selvfølgelig være opptatt av de «attråverdige ting» som fortsatt skal samles inn så lenge Jehova fyller sitt hus med herlighet. — Haggai 2: 7.

Vårt syn kommer til uttrykk i våre handlinger

15. Hvordan kan vi få større verdsettelse av forkynnelsesarbeidet?

¹⁵ Vi bor kanskje på et sted der det ikke er så stor interesse for vår forkynnelse, og våre omstendigheter gjør det kanskje ikke mulig for oss å flytte til et sted hvor det er større behov for forkynnere. Sett at det er ti igjen i vårt distrikt som kan bli funnet før enden. Føler vi at de ti er verd å lete etter? Jesus ’følte medlidenhet’ med folkeskarene, «for de var flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde». (Matteus 9: 36) Når vi studerer Bibelen og er nøye med å lese artikler i Vakttårnet og Våkn opp!, kan vi lettere sette oss inn i hvilken situasjon verden befinner seg i. Det kan i sin tur få oss til å forstå enda bedre hvor viktig det er at vi forkynner det gode budskap. Når vi dessuten verdsetter og bruker de bibelske publikasjonene som blir skaffet til veie av «den tro og kloke slave», kan vi forkynne med større overbevisning i distrikter som ofte blir gjennomarbeidet. — Matteus 24: 45—47; 2. Timoteus 3: 14—17.

16. Hvordan kan vi kanskje gjøre tjenesten vår mer effektiv?

¹⁶ Det at vi bryr oss om dem som fortsatt kan komme til å reagere positivt på det livgivende budskapet i Bibelen, får oss til å tenke over på hvilke tidspunkter vi kan nå folk, og hvordan vi kan gå fram. Er det mange som ikke er hjemme når vi kommer? Hvis det er tilfellet, kan vi kanskje gjøre noen forandringer med hensyn til når og hvor vi forkynner, og på den måten gjøre tjenesten vår mer effektiv. Fiskere drar ut for å fiske når de kan få fisk. Kan vi gjøre noe tilsvarende i vårt åndelige fiske? (Markus 1: 16—18) Kanskje vi kan forkynne om kvelden og prøve telefonforkynnelse, der det er lov. Noen har oppnådd gode resultater i forretninger, på parkeringsplasser, bussholdeplasser, offentlige transportmidler og bensinstasjoner og utenfor jernbanestasjoner og ved T-banestasjoner. Når vi har samme holdning til andre som Abraham hadde, vil vi også benytte oss av anledninger til å forkynne uformelt.

17. Hvordan kan vi oppmuntre misjonærer og andre som tjener i fremmede land?

¹⁷ Det finnes fortsatt millioner av mennesker som ikke har hørt budskapet om Riket. Ved vår forkynnelse viser vi at vi har omtanke for dem, men kan vi vise det på flere måter, kanskje uten engang å gå hjemmefra? Vi kjenner kanskje noen misjonærer eller andre heltidstjenere som tjener i utlandet. I så fall kan vi gjerne skrive til dem og fortelle at vi setter pris på det arbeidet de gjør. Hvordan kan man si at det er å vise omtanke for folk generelt? Oppmuntrende og rosende brev fra oss kan styrke misjonærene til å bli i sitt distrikt,  og dermed kan mange flere bli hjulpet til å lære sannheten å kjenne. (Dommerne 11: 40) Vi kan også be for misjonærene og for dem som hungrer etter sannheten i andre land. (Efeserne 6: 18—20) En annen måte å vise omtanke på er å gi økonomiske bidrag til Jehovas vitners verdensomfattende arbeid. — 2. Korinter 8: 13, 14; 9: 6, 7.

Kan du flytte?

18. Hva har noen kristne gjort for å fremme Rikets interesser i det landet der de bor?

¹⁸ De som har flyttet til steder hvor det er større behov for forkynnere, er blitt velsignet for sin selvoppofrende innsats. Andre Jehovas vitner har blitt i sitt hjemland og lært et nytt språk for å kunne hjelpe innvandrere åndelig sett. Slike anstrengelser har gitt gode resultater. Sju forkynnere som hjalp kinesere i en by i Texas, kunne for eksempel ønske 114 personer velkommen til feiringen av Herrens aftensmåltid i 2001. De som hjelper slike grupper, erfarer at markene deres er klare til innhøsting. — Matteus 9: 37, 38.

19. Hva bør du gjøre hvis du vurderer å flytte til et annet land for å fremme forkynnelsen av Riket der?

¹⁹ Kanskje du og familien din føler at dere kan flytte til et sted hvor det er større behov for forkynnere av Riket. Først er det selvfølgelig klokt å ’sette seg ned og beregne omkostningene’. (Lukas 14: 28) Det er spesielt viktig når man overveier å flytte til utlandet. Alle som vurderer å gjøre det, bør stille seg slike spørsmål som: Vil jeg klare å forsørge familien? Kan jeg få nødvendig visum? Kan jeg allerede det språket folk snakker i landet, eller er jeg villig til å lære det? Har jeg tenkt over hvordan klimaet og kulturen er? Kan jeg virkelig være «en styrkende hjelp» og ikke en byrde for mine brødre og søstre i det landet? (Kolosserne 4: 10, 11) For å finne ut hvordan behovet er i det landet man vurderer å flytte til, bør man alltid skrive til det avdelingskontoret som fører tilsyn med Jehovas vitners forkynnelse i det aktuelle området. *

20. Hva har én ung kristen gjort for å hjelpe sine trosfeller og andre i et fremmed land?

²⁰ En kristen som hadde vært med på å bygge Rikets saler i Japan, fikk vite at det var behov for faglærte arbeidere til å bygge et møtelokale i Paraguay. Han var enslig, ung og sterk, så han flyttet dit for å hjelpe til. I åtte måneder var han den eneste som arbeidet på prosjektet på heltid. I løpet av sitt opphold lærte han spansk, og han ledet hjemmebibelstudier. Han så at det var behov for forkynnere av Riket der i landet. Han drog tilbake til Japan, men etter kort tid reiste han igjen til Paraguay for å hjelpe til med å samle inn mennesker til nettopp den Rikets sal som han hadde vært med på å bygge.

21. Hva bør vi først og fremst være opptatt av mens vi venter på Jehovas store dag, og hvordan bør vi se på andre?

²¹ Gud kommer til å sørge for at forkynnelsesarbeidet blir fullført i samsvar med hans vilje. I dag påskynder han det siste av den åndelige innhøstningen. (Jesaja 60: 22) La oss derfor, mens vi venter på Jehovas dag, delta ivrig i innhøstningsarbeidet og se på mennesker på samme måte som vår kjærlige Gud gjør.

[Fotnote]

Husker du?

• Hvordan bør vi se på mennesker mens vi venter på Jehovas dag?

• Hvordan så Abraham på de rettferdige som kanskje bodde i Sodoma?

• Hvordan så Jona på de angrende ninivittene?

• Hvordan kan vi vise at vi har samme syn som Jehova på mennesker som ennå ikke har hørt det gode budskap?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 16]

Abraham så på mennesker på samme måte som Jehova gjør

[Bilde på side 17]

Jona fikk etter hvert samme syn som Jehova på de angrende ninivittene

[Bilder på side 18]

Omtanke for andre får oss til å vurdere når og hvordan vi skal forkynne det gode budskap