Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

’To banket på døren vår’

’To banket på døren vår’

’To banket på døren vår’

«DET er to år siden vi opplevde den store sorgen å miste den lille jenta vår.» Slik begynner et åpent brev som stod i avisen Le Progrès, som kommer ut i Saint-Étienne i Frankrike.

«Mélissa hadde den fryktelige sykdommen Trisomi 18 og ble bare tre måneder gammel. Man kommer aldri helt over en slik tragedie som virker så urettferdig. Selv om vi har vokst opp som katolikker, var vi som besatt av tanken: ’Gud, hvis du finnes, hvorfor lar du slike ting skje?’» Det var tydelig at den moren som skrev dette brevet, følte seg nedtrykt og hjelpeløs. Brevet hennes fortsetter:

«Kort tid etter at dette hadde skjedd, var det to som banket på døren vår. Jeg så med én gang at de var Jehovas vitner. Jeg var klar til høflig å avvise dem, men så la jeg merke til den brosjyren de tilbød. Den handlet om hvorfor Gud tillater lidelser. Så jeg bestemte meg for å slippe dem inn med tanke på å motbevise argumentene deres. Jeg tenkte at når det gjaldt lidelser, hadde vi så absolutt fått vår del, og vi hadde fått høre nok av slike klisjeer som: ’Gud gav henne til dere, og Gud tok henne bort.’ De ble i litt over en time. De lyttet til meg med stor medfølelse, og da de skulle til å gå, følte jeg meg så bra at vi avtalte et nytt besøk. Det var for to år siden. Jeg er ikke blitt et av Jehovas vitner, men jeg begynte å studere Bibelen sammen med dem, og jeg er på møtene deres så ofte jeg kan.»