«DERE har fått det for intet; gi det for intet.» (Matteus 10: 8) Jesus gav denne instruksen til sine apostler da han sendte dem ut for å forkynne det gode budskap. Fulgte apostlene dette påbudet? Ja, og de fortsatte å følge det også etter Jesu død.

Da den tidligere trollmannen Simon så hvilke mirakuløse evner Peter og Johannes var i besittelse av, ville han betale dem for å få dem til å gi ham disse evnene. Men Peter refset ham og sa: «Måtte ditt sølv forgå sammen med deg, fordi du tenkte å komme i besittelse av Guds frie gave ved hjelp av penger.» — Apostlenes gjerninger 8: 18—20.

Apostelen Paulus viste at han hadde samme holdning som Peter. Han kunne ha tillatt seg å legge en økonomisk byrde på sine kristne brødre i Korint. Men han forsørget seg selv ved å arbeide med sine egne hender. (Apostlenes gjerninger 18: 1—3) Derfor kunne han med rette si at han hadde forkynt det gode budskap til korinterne ’uten at det kostet noe’. — 1. Korinter 4: 12; 9: 18.

Mange av dem som sier at de er Kristi etterfølgere, har dessverre unnlatt å vise den samme villighet til å «gi det for intet». Det er mange religiøse ledere i kristenheten som «lærer kun mot betaling». (Mika 3: 11) Noen religiøse ledere er til og med blitt rike ved å samle inn penger fra hjordene sine. I 1989 var det en predikant i USA som fikk en dom på 45 års fengsel fordi han hadde «svindlet tilhengerne sine for millioner av dollar og brukt noen av pengene til å kjøpe hus, biler, ferier og til og med en kennel med klimaanlegg». — People’s Daily Graphic, 7. oktober 1989.

I Ghana tok en katolsk prest de pengene som var blitt samlet inn under en gudstjeneste, og kastet dem tilbake mot menigheten, fortalte avisen Ghanaian Times for 31. mars 1990. «Grunnen til at han gjorde det, var at man forventet at voksne mennesker skulle gi sine bidrag i større sedler.» Det er kanskje ikke så overraskende at mange kirkesamfunn til og med prøver å vekke griskhet hos medlemmene sine ved aktivt å oppmuntre til pengespill og diverse annet for å samle inn penger.

Som en kontrast til dette bestreber Jehovas vitner seg på å etterligne Jesus og hans disipler i det første århundre. De har ikke noe lønnet presteskap. Hvert enkelt Jehovas vitne er en ordinert Ordets tjener som har et ansvar for å forkynne det «gode budskap om riket» for andre. (Matteus 24: 14) Over seks millioner Jehovas vitner verden over er derfor opptatt med å bringe «livets vann» ut til andre for intet. (Åpenbaringen 22: 17) På den måten kan til og med de som «ikke har penger», glede seg over Bibelens budskap. (Jesaja 55: 1) Deres verdensomfattende arbeid blir riktignok støttet av frivillige bidrag, men de arrangerer aldri pengeinnsamlinger. Som Guds sanne tjenere er de ikke slike som «driver handel med Guds ord», men de forkynner «av oppriktighet, ja som sendt fra Gud». — 2. Korinter 2: 17.

 Men hvorfor er Jehovas vitner villig til å hjelpe andre for egen regning? Hva er det som motiverer dem? Betyr det at de gir for intet, at de gjør det uten å få noe som helst igjen for de anstrengelsene de gjør seg?

De sanne kristne i vår tid er først og fremst motivert av et ønske om å behage Jehova — ikke om å berike seg selv. Derfor er de i stand til å skaffe til veie et svar på et stridsspørsmål som Satan Djevelen reiste for mange hundre år siden. Satan stilte Jehova dette utfordrende spørsmålet angående en rettskaffen mann som het Job: «Er det for ingenting Job har fryktet Gud?» Satan påstod at Job tjente Gud bare fordi Han hadde satt et beskyttende hegn om ham. Han påstod også at Job ville forbanne Gud like opp i ansiktet hvis han ble fratatt sine materielle goder. — Job 1: 7—11.

For at dette stridsspørsmålet skulle kunne bli besvart, tillot Gud at Satan prøvde Job. Han sa: «Alt det han har, er i din hånd.» (Job 1: 12) Hva ble utfallet? Job beviste at Satan er en løgner. Job forble lojal uansett hvilke prøvelser han ble utsatt for.«Til jeg utånder, skal jeg ikke la min ulastelighet vike fra meg!» sa han. — Job 27: 5, 6.

De sanne kristne i dag viser en lignende holdning. Deres tjeneste for Gud er ikke motivert av materielle interesser.

En annen grunn til at de sanne kristne er villig til å «gi det for intet», er at de selv har «fått det for intet» av Gud. Menneskeheten er i trelldom under synd og død på grunn av vår forfader Adams synd. (Romerne 5: 12) I sin kjærlighet ordnet Jehova det slik at hans Sønn døde en offerdød — noe som kostet Jehova mye. Dette er noe som menneskeheten slett ikke har fortjent. Det er en gave fra Gud. — Romerne 4: 4; 5: 8; 6: 23.

Paulus sa derfor til de salvede kristne det som står i Romerne 3: 23, 24: «Alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet, og det er som en fri gave at de blir erklært rettferdige ved hans ufortjente godhet gjennom utfrielsen ved løsepengen som er betalt av Kristus Jesus.» De som har håp om å få leve evig på jorden, mottar på lignende måte «en fri gave». Denne gaven innebærer det privilegium å bli erklært rettferdige som Jehovas venner. — Jakob 2: 23; Åpenbaringen 7: 14.

Kristi gjenløsningsoffer gjør det også mulig for alle kristne å være Ordets tjenere. Apostelen Paulus skrev: «Jeg ble en tjener for dette [den hellige hemmelighet] i samsvar med Guds ufortjente godhets frie gave.» (Efeserne 3: 4—7) Guds sanne tjenere var blitt kalt til denne tjenesten ved hjelp av en gave som de ikke kunne gjøre seg fortjent til, og de kunne derfor ikke forvente å få materiell lønn for at de gjorde andre kjent med budskapet om denne gaven.

Men betyr dette at Gud forventer at de kristne skal tjene ham uten noe håp om en belønning? Nei, for apostelen Paulus sa til sine trosfeller: «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme deres arbeid og den kjærlighet dere har vist mot hans navn.» (Hebreerne 6: 10) Jehova Gud er virkelig rettferdig og rettskaffen. (5. Mosebok 32: 4) Han ’lønner dem som oppriktig søker ham’. (Hebreerne 11: 6) Men er ikke løftet om evig liv i et paradis noe som fremmer selviskhet? — Lukas 23: 43.

Overhodet ikke. En grunn til det er at ønsket om å leve evig i et paradis på jorden skriver seg fra Gud. Det var han som la fram disse utsiktene for det første menneskepar. (1. Mosebok 1: 28; 2: 15—17) Da Adam og Eva forspilte utsiktene til dette for sine etterkommere, sørget han for at menneskene fikk dette håpet tilbake. Ja, Gud lover i sitt Ord «at skapningen selv også skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet». (Romerne 8: 21) Det er derfor helt på sin plass at de kristne i dag, i likhet Moses i gammel tid, ser «ufravendt fram til utbetalingen av lønnen». (Hebreerne 11: 26) Gud tilbyr ikke denne lønnen som en bestikkelse. Han tilbyr den fordi han har ekte kjærlighet til dem som tjener ham. (2. Tessaloniker 2: 16, 17) Vi «elsker . . . fordi han elsket oss først». — 1. Johannes 4: 19.

Ikke desto mindre må en kristen i dag stadig granske de motivene han har for å tjene Gud. I Johannes 6: 10—13 kan vi lese at Jesus mirakuløst mettet en folkemengde på over fem tusen. Etter dette var det noen som begynte å følge Jesus bare av selviske grunner. Jesus sa til dem: «Dere søker meg . . . fordi dere spiste av brødene og ble mette.» (Johannes 6: 26) Noen tiår senere var det noen nidkjære kristne som på lignende måte tjente Gud, men «ikke med et rent motiv». (Filipperne 1: 17) Noen som ’ikke samtykket i Herren Jesu Kristi sunne ord’, prøvde til og med å oppnå personlige fordeler av at de var sammen med de kristne. — 1. Timoteus 6: 3—5.

I dag kan det også være at en kristen som tjener Gud bare fordi han vil leve evig i et paradis, tjener med et selvisk motiv. Dette kan i det lange løp føre til at det går nedover med ham åndelig sett. Fordi Satans tingenes ordning har vart lenger enn forventet, kan det være at han føler at det drøyer med enden, og «går trett». (Galaterne 6: 9) Han kan til og med bli bitter fordi han har brakt materielle ofre. Jesus sier: «Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn.» (Matteus 22: 37) Ja, en som tjener Gud først og fremst av kjærlighet, vil ikke bare ønske å tjene en viss tidsperiode. Han vil være fast bestemt på å tjene Jehova for alltid! (Mika 4: 5) Han vil ikke angre på noen av de ofrene han har brakt i forbindelse med sin tjeneste for Gud. (Hebreerne 13: 15, 16) Kjærligheten til Gud vil drive ham til å sette Guds interesser på førsteplassen i sitt liv. — Matteus 6: 33.

I dag er det over seks millioner sanne tilbedere som ’villig møter fram’ i tjenesten for Jehova. (Salme 110: 3) Er du en av dem? Hvis du ikke er det, bør du tenke over hva Gud tilbyr: den rene kunnskap om sannheten (Johannes 17: 3), frihet fra trelldom under falske religiøse læresetninger (Johannes 8: 32) og håpet om evig liv. (Åpenbaringen 21: 3, 4) Jehovas vitner kan hjelpe deg til å lære hvordan du kan få alt dette av Gud — og det vil de gjøre helt gratis.