Hva noen blir husket for

FOR cirka 3000 år siden flyktet David fra Saul, Israels konge. David sendte bud til Nabal, en velstående saueeier, for å spørre om å få mat og vann. Nabal skyldte egentlig David og hans menn en tjeneste, for de hadde beskyttet Nabals småfe. Men Nabal nektet å vise gjestfrihet. Han skrek til og med skjellsord mot Davids menn. Nabal lekte med ilden, for David var ikke til å spøke med. — 1. Samuelsbok 25: 5, 8, 10, 11, 14.

I Midtøsten var det vanlig å vise gjestfrihet mot besøkende og fremmede, men Nabal hadde en annen holdning. Så hva slags navn skapte Nabal seg? Bibelen sier at han var «hard og ond i sine gjerninger» og en «udugelig mann». Navnet hans betyr «uforstandig», et navn han virkelig levde opp til. (1. Samuelsbok 25: 3, 17, 25) Ønsker du å bli husket på samme måte? Er du streng og ubarmhjertig når du har med andre å gjøre, særlig når det virker som de er svakere stilt enn deg? Eller er du vennlig, imøtekommende og omtenksom?

Abigajil — en forstandig kvinne

Fordi Nabal var så hard, var han ille ute. David og 400 av hans menn spente sverdet om seg og drog ut for å gi ham en lærepenge. Abigajil, Nabals kone, fikk høre om hva som hadde skjedd. Hun visste at det ville komme til et oppgjør. Hva kunne hun gjøre? Hun skyndte seg å samle sammen rikelig med mat og andre forsyninger og drog ut for å stanse David og hans menn. Da hun møtte dem, bønnfalt hun David om ikke å utgyte blod uten grunn. Det gjorde inntrykk på David. Han hørte på hennes innstendige bønn og lot seg overtale. Kort tid senere døde Nabal. David, som hadde lagt merke til Abigajils gode egenskaper, tok henne da til hustru. — 1. Samuelsbok 25: 14—42.

Hva slags omdømme hadde Abigajil skapt seg? Det står at hun hadde «god forstand». Det er tydelig at hun var fornuftig og praktisk, og hun visste hvordan og når hun skulle ta et initiativ. Hun handlet lojalt for å beskytte sin uforstandige ektemann og hans husstand mot en ulykke. Med tiden døde hun, men hun hadde skapt seg et godt omdømme som en forstandig kvinne. — 1. Samuelsbok 25: 3.

Hva blir Peter husket for?

La oss gå framover i tiden, til det første århundre evt., og se nærmere på Jesu tolv  apostler. En av de mest åpne og impulsive av dem var uten tvil Peter, eller Kefas, som tidligere hadde vært fisker i Galilea. Han var tydeligvis en handlekraftig mann som ikke var redd for å gi uttrykk for sine følelser. Ta for eksempel den gangen Jesus vasket disiplenes føtter. Hvordan reagerte Peter da det var hans tur til å få føttene vasket?

Peter sa til Jesus: «Herre, vasker du mine føtter?» Som svar sa Jesus: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men etter disse ting skal du forstå.» Peter svarte: «Aldri noensinne skal du vaske mine føtter.» Legg merke til hvor bestemt, men impulsivt Peter reagerte. Hva svarte Jesus?

«Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg,» sa Jesus. Simon Peter sa til ham: «Herre, ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet.» Nå gikk Peter til den andre ytterligheten. Men man visste alltid hvor man hadde Peter. Han var ikke falsk eller hyklersk. — Johannes 13: 6—9.

Peter blir også husket for sine menneskelige svakheter. Han fornektet for eksempel Jesus tre ganger framfor noen som beskyldte ham for å være en disippel av Jesus fra Nasaret, som var blitt dømt til døden. Da Peter forstod hvilken feil han hadde begått, gråt han bittert. Han var ikke redd for å vise at han angret og var lei seg. Det at evangelieskribentene har tatt med denne episoden i sine beretninger — etter all sannsynlighet på grunnlag av opplysninger fra Peter selv — forteller oss også mye. Han var ydmyk nok til å innrømme sine feil. Er du også det? — Matteus 26: 69—75; Markus  14: 66—72; Lukas 22: 54—62; Johannes 18: 15—18, 25—27.

På pinsedagen, bare noen uker etter at Peter hadde fornektet Kristus, ble han fylt med hellig ånd og forkynte frimodig for en jødisk folkemengde. Det var et sikkert tegn på at den oppstandne Jesus hadde tillit til ham. — Apostlenes gjerninger 2: 14—21.

En annen gang gikk Peter i en ny felle. Apostelen Paulus fortalte at før det kom noen jødiske brødre til Antiokia, hadde Peter helt åpent vært sammen med hedningkristne. Men han trakk seg bort fra dem «av frykt for dem som hørte til de omskårne» som nettopp hadde kommet fra Jerusalem. Paulus avslørte Peters dobbeltmoral. — Galaterne 2: 11—14.

Men hvem av disiplene var det som sa hva han mente, i et avgjørende øyeblikk da det virket som mange av Jesu etterfølgere ville forlate ham? Det skjedde da Jesus fortalte noe nytt angående betydningen av det å spise hans kjød og drikke hans blod. Han sa: «Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere selv.» De fleste av Jesu jødiske etterfølgere tok anstøt og sa: «Denne tale er sjokkerende; hvem kan høre på den?» Hva skjedde så? «På grunn av dette gikk mange av hans disipler av sted til de ting som lå bak dem, og ville ikke lenger gå sammen med ham.» — Johannes 6: 50—66.

I dette avgjørende øyeblikket vendte Jesus seg til de tolv apostlene og spurte dem direkte: «Dere vil vel ikke gå, dere også?» Peter svarte da: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord; og vi har trodd og fått vite at du er Guds Hellige.» — Johannes 6: 67—69.

Hva slags omdømme hadde Peter skapt seg? Når vi leser beretningene om ham, kan vi ikke annet enn å bli imponert over hans ærlige og åpne vesen, hans lojalitet og hans villighet til å innrømme egne svakheter. For et godt navn han hadde skapt seg!

Hva husket folk om Jesus?

Jesu tjeneste her på jorden varte i bare tre og et halvt år. Men hvordan husker hans etterfølgere ham? Han var jo fullkommen, uten synd, men betydde det at han var kjølig og reservert? Gjorde han seg viktig fordi han visste at han var Guds Sønn? Skremte eller tvang han sine etterfølgere til å være lydige? Tok han seg selv så høytidelig at han ikke hadde sans for humor? Hadde han det så travelt at han ikke hadde tid til de svake og syke eller til barna? Så han ned på folk fra andre folkegrupper og på kvinner, slik menn på den tiden ofte gjorde? Hva forteller beretningen?

Jesus var interessert i mennesker. Når vi studerer hans tjeneste, ser vi at han mange ganger helbredet uføre og syke. Han anstrengte seg for å hjelpe de nødlidende. Han var interessert i barn og unge og sa til sine disipler: «La de små barna komme til meg; forsøk ikke å hindre dem.» Så tok Jesus «barna i armene sine og begynte å velsigne dem, idet han la hendene på dem». Tar du deg tid til barna, eller har du det så travelt at du ikke engang legger merke til at de er der? — Markus 10: 13—16; Matteus 19: 13—15.

Da Jesus var på jorden, var jødene nedtynget av religiøse regler og bestemmelser som gikk utover det Loven krevde. De religiøse lederne la tunge byrder på folk, mens de selv ikke rørte dem med en finger. (Matteus 23: 4; Lukas 11: 46) Jesus var helt annerledes. Han sa: «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder, så vil jeg gi dere ny styrke.» — Matteus 11: 28—30.

Folk fikk ny styrke når de var sammen med Jesus. Han skremte ikke disiplene, slik at de ble redd for å si hva de mente. Han  stilte isteden spørsmål for å få dem til å uttale seg. (Markus 8: 27—29) Kristne tilsynsmenn bør spørre seg selv: Er det slik mine trosfeller oppfatter meg? Forteller andre eldste meg hva de egentlig mener, eller nøler de med å gjøre det? Det er virkelig fint når tilsynsmenn er imøtekommende, lytter til andre og er forståelsesfulle. Urimelighet er bare til hinder for åpenhjertig og fortrolig samtale.

Selv om Jesus var Guds Sønn, misbrukte han aldri sin makt eller myndighet. Han hjalp isteden sine tilhørere til å resonnere. Slik var det da fariseerne prøvde å sette ham fast med det snedige spørsmålet: «Er det tillatt å betale koppskatt til keiseren eller ikke?» Jesus bad dem om å vise ham en mynt og spurte: «Hvis bilde og innskrift er dette?» De svarte: «Keiserens.» Da sa han til dem: «Betal da tilbake til keiseren de ting som keiserens er, men til Gud de ting som Guds er.» (Matteus 22: 15—21) Enkel logikk var nok.

Hadde Jesus humoristisk sans? Noen lesere ser det humoristiske i Jesu uttalelse om at det er lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike. (Matteus 19: 23, 24) Bare tanken på at en kamel skal prøve å komme gjennom øyet på en bokstavelig synål, er fullstendig urealistisk. En annen hyperbol er den som går ut på å se strået i sin brors øye, men ikke legge merke til bjelken i sitt eget øye. (Lukas 6: 41, 42) Nei, Jesus var ikke ordknapp og streng. Han var varm og vennlig. For de kristne i dag kan det å ha sans for humor gjøre en problemfylt hverdag litt lysere.

Jesu omtanke for kvinner

Hvordan følte kvinner seg når de var sammen med Jesus? Han hadde mange lojale kvinnelige disipler, deriblant sin egen mor, Maria. (Lukas 8: 1—3; 23: 55, 56; 24: 9, 10) Kvinner følte seg fri til å komme til Jesus. En gang vasket en kvinne ’som var kjent for å være en synder’, til og med føttene hans med sine tårer og gned dem inn med velluktende olje. (Lukas 7: 37, 38) En annen kvinne, som hadde lidd av blødninger i flere år, presset seg fram og rørte ved klærne hans for å bli helbredet. Jesus roste henne for hennes tro. (Matteus 9: 20—22) Ja, kvinner oppfattet Jesus som tilnærmelig.

En annen gang snakket Jesus med en samaritansk kvinne ved en brønn. Hun ble så overrasket at hun sa: «Hvordan har det seg at du, til tross for at du er jøde, ber meg, som er en samaritansk kvinne, om noe å drikke?» Jødene hadde nemlig ikke noe med  samaritanene å gjøre. Jesus begynte å lære henne sannheten om det «vann som veller fram for å gi evig liv». Han følte seg vel sammen med kvinner. Han følte at han var trygg på seg selv. — Johannes 4: 7—15.

Jesus blir husket for sine mange gode egenskaper, blant annet det at han var selvoppofrende. Han var selve innbegrepet av gudgitt kjærlighet. Jesus har fastsatt normen for alle som vil være hans etterfølgere. Hvor nøye følger du hans eksempel? — 1. Korinter 13: 4—8; 1. Peter 2: 21.

Hva noen kristne i vår tid blir husket for

I nyere tid har flere tusen trofaste kristne dødd, mange i høy alder, andre forholdsvis unge. De har også etterlatt seg et godt omdømme. Noen blir husket for at de var varmhjertete og sosiale, for eksempel Crystal, som døde i høy alder. Andre blir husket for sitt gode humør og sin villige ånd, for eksempel Dirk, som døde mens han var i 40-årene.

Et annet eksempel er José i Spania. På 60-tallet, da Jehovas vitners forkynnelsesarbeid var forbudt der, var José gift og hadde tre små døtre. Han hadde fast arbeid i Barcelona. Men på den tiden var det behov for modne kristne eldste i Sør-Spania. José sa opp sin trygge jobb og flyttet til Málaga med familien. De måtte klare seg i vanskelige økonomiske tider, ofte uten jobb.

José var kjent for å være trofast og pålitelig i tjenesten og for å oppdra sine døtre på en eksemplarisk måte, noe han klarte med hjelp fra sin lojale kone, Carmela. Når det trengtes noen som kunne organisere kristne stevner i området, stilte José seg alltid til disposisjon. Men da han var i 50-årene, fikk han en alvorlig sykdom som han til slutt døde av. Han etterlot seg imidlertid et omdømme som en pålitelig, arbeidsom eldste og en kjærlig ektemann og far.

Hva vil så du bli husket for? Hvis du hadde dødd i går, hva ville folk ha sagt om deg i dag? Det er et spørsmål som kanskje kan motivere oss til å forbedre vår handlemåte.

Hva kan vi gjøre for å skape oss et godt omdømme? Vi kan alltid gjøre framskritt når det gjelder å legge for dagen åndens frukt — blant annet kjærlighet, langmodighet, vennlighet, mildhet og selvkontroll. (Galaterne 5: 22, 23) Ja, «et [godt] navn er bedre enn god olje, og dødsdagen bedre enn den dagen en ble født». — Forkynneren 7: 1; Matteus 7: 12.

[Bilde på side 5]

Abigajil blir husket for sin forstand

[Bilde på side 7]

Peter blir husket for å være impulsiv og ærlig

[Bilde på side 8]

Jesus tok seg tid til barna