Hva venter Jehova av oss?
Hva venter Jehova av oss?
«Hva krever Jehova til gjengjeld av deg annet enn at du skal øve rett og elske godhet og vandre beskjedent med din Gud?» — MIKA 6: 8.
1, 2. Hvorfor kan noen av Jehovas tjenere bli mismodige, men hva vil være oppmuntrende?
VERA, som er en trofast kristen, er omkring 75 år gammel og har dårlig helse. «Noen ganger når jeg ser ut av vinduet, ser jeg kristne brødre og søstre som forkynner fra hus til hus,» forteller hun. «Da får jeg tårer i øynene, for jeg skulle så gjerne bli med dem, men på grunn av sykdom er det begrenset hva jeg kan gjøre i tjenesten for Jehova.»
2 Har du noen gang følt det slik? Alle som elsker Jehova, ønsker naturligvis å ’vandre i hans navn’ og leve opp til hans krav. Men hva om vi har sviktende helse, er høyt oppe i årene eller har familieforpliktelser? Vi føler oss kanskje mismodige fordi slike omstendigheter kan hindre oss i å gjøre alt det vårt hjerte tilskynder oss til å gjøre i tjenesten for Gud. Hvis det er tilfellet, vil vi helt sikkert bli oppmuntret av å se nærmere på kapitlene 6 og 7 i Mikas bok. Disse kapitlene viser at Jehovas krav er rimelige, og at det er mulig å oppfylle dem.
Hvordan Gud behandler sitt folk
3. Hvordan behandler Jehova de opprørske israelittene?
3 La oss først ta for oss Mika 6: 3—5 og legge merke til hvordan Jehova behandler sitt folk. Husk at på Mikas tid er jødene opprørske. Likevel henvender Jehova seg til dem på en omsorgsfull måte; han bruker ordene «mitt folk». Han kommer med denne inntrengende oppfordringen: «Mitt folk, jeg ber deg, husk.» I stedet for å anklage dem på en hard måte, forsøker han å nå deres hjerte ved å spørre: «Hva har jeg gjort deg?» Han til og med oppmuntrer dem til å ’avlegge vitnesbyrd’ mot ham.
4. Hvilken virkning bør det ha på oss å lære om Guds omsorgsfulle holdning?
4 Jehova er virkelig et inspirerende eksempel for oss alle! Han hadde en omsorgsfull og vennlig holdning overfor Israels og Judas opprørske folk på Mikas tid og henvendte seg til dem med ordene «mitt folk» og «jeg ber deg». I tråd med dette bør vi ha en omsorgsfull og vennlig holdning overfor dem som er tilsluttet menigheten. Det kan nok være at noen ikke er så lett å komme overens med, eller at de er åndelig svake. Men hvis de elsker Jehova, ønsker vi å hjelpe dem og vise dem omsorg.
5. Hvilket viktig punkt kommer fram i Mika 6: 6, 7?
5 La oss nå se nærmere på Mika 6: 6, 7. Mika stiller en rekke retoriske spørsmål: «Med hva skal jeg tre fram for Jehova? Med hva skal jeg bøye meg for Gud i det høye? Skal jeg tre fram for ham med helbrennofre, med årsgamle kalver? Kommer Jehova til å finne behag i tusener av værer, i titusener av oljebekker? Skal jeg gi min førstefødte sønn for mitt opprør, min livsfrukt for min sjels synd?» Nei, det er ikke ’tusener av værer, titusener av oljebekker’ som må til for å behage Jehova. Men det er noe annet Jehova har behag i. Hva er det?
Vi må øve rett
6. Hvilke tre krav stiller Gud ifølge Mika 6: 8?
6 I Mika 6: 8 lærer vi hva Jehova venter av oss. Mika spør: «Hva krever Jehova til gjengjeld av deg annet enn at du skal øve rett og elske godhet og vandre beskjedent med din Gud?» Det blir altså nevnt tre krav, og de har å gjøre med hvordan vi føler, tenker og handler. Det dreier seg om egenskaper som vi må ønske å la komme til uttrykk, må tenke over hvordan vi kan legge for dagen, og må gå inn for å praktisere. La oss se nærmere på hvert av disse kravene.
7, 8. a) Hva vil det si å «øve rett»? b) Hvordan framgår det av det Mika skriver, at urette handlinger er utbredt på hans tid?
7 Å «øve rett» vil si å gjøre det som er rett og rettferdig. Og det er Guds måte å gjøre tingene på som er normen for rett og rettferdighet. Mikas samtidige øver ikke rett, men begår urett. På hvilke måter? Se på det som står i Mika 6: 10. I slutten av det verset kommer det fram at kjøpmenn benytter et ’snaut efa-mål’, det vil si et som er for lite. I vers 11 får vi vite at de også bruker «bedragerske steinlodd». Og i vers 12 sies det at «deres tunge er svikefull». I den kommersielle verden på Mikas tid er altså urett mål og vekt og falsk tale svært utbredt.
8 Det er ikke bare i forretningsverdenen at urette handlinger blir praktisert. Dette er også vanlig ved domstolene. I Mika 7: 3 sies det at «fyrsten ber om noe, og den som dømmer, gjør det for belønningen». Dommere blir bestukket for at de skal avsi urettferdige dommer over uskyldige mennesker. Også «stormannen», eller den innflytelsesrike borger, er delaktig i forbrytelsene. Ja, Mika sier at fyrsten, dommeren og stormannen ’fletter sammen’, eller samordner, sine onde handlinger.
9. Hvordan blir alle i Juda og Israel berørt av den urett de onde begår?
9 Den urett som de onde lederne begår, berører alle i Juda og Israel. Mika 7: 5 viser at mangel på rett og rettferdighet har ført til mangel på tillit mellom samarbeidspartnere og fortrolige venner og til og med mellom ektefeller. Som det framgår av vers 6, er tilstanden blitt slik at så nære slektninger som sønner og fedre, døtre og mødre forakter hverandre.
10. Hvordan oppfører de sanne kristne seg i nåtidens urettferdige verden?
10 Hvordan er det i vår tid? Er det ikke lignende forhold som gjør seg gjeldende? I likhet med Mika lever vi i en verden hvor det rår mangel på rett og rettferdighet, hvor det hersker en atmosfære av mistillit, og hvor samfunnslivet og familielivet går i oppløsning. Men som Guds tjenere midt i denne urettferdige verden må vi ikke la den ånd som kommer til uttrykk gjennom verdens urette handlinger, få trenge inn i den kristne menighet. Vi bestreber oss derfor på å holde fast ved prinsippene om ærlighet og rettskaffenhet ved å følge dem i det daglige liv. Ja, vi ’oppfører oss ærlig i alle ting’. (Hebreerne 13: 18) Innen vårt brorskap kan vi virkelig stole på hverandre. Er du ikke enig i at vi ved å øve rett får del i mange velsignelser?
Hvordan får folk høre «Jehovas røst»?
11. Hvordan blir Mika 7: 12 oppfylt?
11 Til tross for de framherskende urettferdige forholdene profeterer Mika at alle slags mennesker skal få oppleve rett og rettferdighet. Profeten forutsier at folk skal bli samlet «fra hav til hav og fra fjell til fjell» for å bli tilbedere av Jehova. (Mika 7: 12) I den endelige oppfyllelsen av denne profetien i vår tid er det ikke én spesiell nasjon, men enkeltpersoner fra alle nasjoner som høster gagn av Jehovas upartiskhet og rettferdighet. (Jesaja 42: 1) Hvordan vet vi at dette er tilfellet?
12. Hvordan får folk høre «Jehovas røst» i dag?
12 Tenk over det som ble sagt i Mika 6: 9: «Jehovas røst roper til byen, og den som har praktisk visdom, vil frykte ditt navn.» Hvordan får folk fra alle nasjoner høre «Jehovas røst», og hvilken forbindelse har dette med at vi ’øver rett’? Det er naturligvis ikke slik at noen i dag bokstavelig hører Guds røst. Men gjennom vårt verdensomfattende forkynnelsesarbeid får enkeltpersoner fra alle etniske grupper og fra alle samfunnslag høre hans røst. Som følge av det begynner de som lytter, å ’frykte Guds navn’; de får ærefrykt for det. Når vi nidkjært forkynner om Guds rike, handler vi i samsvar med rettferdighetens og kjærlighetens prinsipper. Ved å gjøre Guds navn kjent for alle uten å være partiske øver vi rett.
Vi må elske godhet
13. Hva er forskjellen på kjærlighet og kjærlig godhet?
13 La oss nå ta for oss det andre kravet som blir nevnt i Mika 6: 8. Jehova venter at vi ’elsker godhet’. Det hebraiske ordet som er oversatt med «godhet», blir også gjengitt med «kjærlig godhet» eller «lojal kjærlighet». Kjærlig godhet er aktiv omtanke eller medfølende omsorg for andre. Det er forskjell på kjærlighet og kjærlig godhet. På hvilken måte? Ordet «kjærlighet» blir brukt i en videre betydning enn uttrykket «kjærlig godhet». Man kan ha kjærlighet til, eller elske, ikke bare personer, men også ting og begreper. Bibelen snakker for eksempel om å ’elske vin og olje’, å ’elske visdom’ og å ha «kjærlighet til penger». (Ordspråkene 21: 17; 29: 3; Hebreerne 13: 5) Kjærlig godhet er imidlertid alltid rettet mot mennesker, særlig mot dem som tjener Jehova. I Mika 7: 20, for eksempel, står det om «den kjærlige godhet som ble vist Abraham» — en mann som tjente Jehova.
14, 15. Hvordan kommer kjærlig godhet til uttrykk, og hvilket eksempel blir nevnt her?
14 Mika 7: 18 sier at Gud «har behag i kjærlig godhet». I Mika 6: 8 blir vi ikke bare oppfordret til å vise kjærlig godhet, men til å elske denne egenskapen. Hva lærer vi av disse skriftstedene? Kjærlig godhet kommer til uttrykk villig og uten forbehold — fordi en ønsker å legge denne egenskapen for dagen. I likhet med Jehova finner hans tjenere glede i å vise kjærlig godhet mot dem som trenger det.
15 I dag er kjærlig godhet noe som kjennetegner Guds folk. Tenk over bare ett eksempel: I juni 2001 var en orkan årsak til store oversvømmelser i Texas i USA, og titusener av hjem ble ødelagt, deriblant hundrevis av hjem som tilhørte Jehovas vitner. Villig og uten betaling brukte over 10 000 Jehovas vitner av sin tid og sine krefter for å hjelpe sine kristne brødre som var i nød. I mer enn et halvt år arbeidet frivillige utrettelig og brukte dager, netter og helger på å bygge opp igjen 8 Rikets saler og over 700 boliger for sine kristne brødre. Mange andre bidrog med mat, utstyr og penger. Hva var grunnen til at alle disse tusener av Jehovas vitner kom sine brødre til unnsetning? Grunnen var at de ’elsker godhet’. Og det er virkelig hjertevarmende å vite at våre brødre over hele verden viser kjærlig godhet på lignende måter! Det å innfri kravet om å «elske godhet» er så visst ikke en byrde, men en glede!
Å vandre beskjedent med Gud
16. Hvilken illustrasjon hjelper oss til å forstå hva det vil si å vandre beskjedent med Gud?
16 Det tredje kravet som blir nevnt i Mika 6: 8, er at vi må ’vandre beskjedent med Gud’. Dette innebærer at vi er klar over våre begrensninger og over at vi er avhengig av Gud. Vi kan illustrere det med en liten pike som er ute og går sammen med sin far mens det er uvær. Hun er klar over at hun har begrenset med krefter, men fordi hun stoler på sin far, holder hun godt fast i hånden hans. Også vi må være klar over at vi har våre begrensninger, og ha tillit til vår himmelske Far. Hvordan kan vi bevare denne tilliten? Først og fremst ved å ha klart for oss hvorfor det er forstandig å holde seg nær til Jehova. Mika minner oss om tre grunner til dette: Jehova er vår Befrier, han er vår Veileder, og han er vår Beskytter.
17. Hvordan befridde, ledet og beskyttet Jehova sitt folk i tidligere tider?
17 Ifølge Mika 6: 4, 5 sier Jehova: «Jeg førte deg . . . opp fra Egypts land.» Ja, Jehova var Israels Befrier. Jehova sier videre: «Jeg tok til å sende Moses, Aron og Mirjam foran deg.» Moses og Aron ble brukt til å lede nasjonen, og Mirjam ledet kvinnene i en seiersdans. (2. Mosebok 7: 1, 2; 15: 1, 19—21; 5. Mosebok 34: 10) Jehova sørget for ledelse ved sine tjenere. I vers 5 minner Jehova nasjonen Israel om at han beskyttet dem mot deres motstandere Balak og Bileam, og at han beskyttet dem under den siste etappen av vandringen fra Sjittim i Moab til Gilgal i det lovte land.
18. Hvordan befrir, leder og beskytter Gud oss i vår tid?
18 Når vi vandrer med Gud, befrir han oss fra Satans verden, leder oss ved hjelp av sitt Ord og sin organisasjon og beskytter oss som gruppe betraktet når vi blir angrepet av motstandere. Vi har derfor god grunn til i billedlig forstand å holde fast i vår himmelske Fars hånd, idet vi vandrer sammen med ham i uværet under den siste etappen av vår ferd til noe langt større enn fortidens lovte land — Guds rettferdige, nye verden.
19. Hvordan hjelper beskjedenhet oss til å ha et realistisk syn på vår egen situasjon?
19 Det å vandre beskjedent med Gud hjelper en til å ha et realistisk syn på sin egen situasjon. Som tidligere nevnt innebærer det å være beskjeden at en er klar over sine begrensninger. På grunn av høy alder eller sviktende helse er det kanskje nokså begrenset hva vi kan gjøre i tjenesten for Jehova. Men i stedet for å la dette gjøre oss mismodige bør vi huske at vi behager Jehova ved å gjøre det vi kan, og at for ham er våre ofre ’antagelige etter det vi har, ikke etter det vi ikke har’. (2. Korinter 8: 12) Ja, Jehova venter at vi tjener ham på en helhjertet måte, og at vi gjør det som våre omstendigheter tillater oss å gjøre. (Kolosserne 3: 23) Når vi oppriktig og nidkjært gjør alt vi kan i tjenesten for Jehova, velsigner han oss rikt. — Ordspråkene 10: 22.
Å være innstilt på å vente fører til velsignelser
20. Hva kan hjelpe oss til å være innstilt på å vente, slik Mika var?
20 Når vi erfarer Jehovas velsignelse, får det oss til å etterligne Mikas innstilling. Mika erklærer: «Jeg vil være innstilt på å vente på min frelses Gud.» (Mika 7: 7) Hvilken forbindelse er det mellom det å være ’innstilt på å vente på Gud’ og det å vandre beskjedent med ham? Hvis vi er «innstilt på å vente», eller er tålmodige, vil vi ikke være skuffet over at Jehovas dag ennå ikke er kommet. (Ordspråkene 13: 12) Vi ser naturligvis alle fram til at enden for denne onde verden skal komme. Men hver uke er det flere tusen som begynner å vandre med Gud, og det at vi vet dette, gir oss grunn til å være «innstilt på å vente». En som har vært et vitne for Jehova i en årrekke, sa i den forbindelse: «Når jeg ser tilbake på de over 55 årene jeg har deltatt i forkynnelsesarbeidet, er jeg overbevist om at jeg ikke har gått glipp av noe ved å vente på Jehova. Tvert imot er jeg blitt spart for mange problemer.» Føler du det på samme måte?
21, 22. Hvordan blir Mika 7: 14 oppfylt i vår tid?
21 Vi vil ha stort gagn av å vandre tillitsfullt med Jehova. I Mika 7: 14 blir Guds folk sammenlignet med sauer som ’bor’ trygt sammen med sin gjeter. I vår tid, da denne profetien får sin større oppfyllelse, finner resten av det åndelige Israel og også de «andre sauer» trygghet hos sin tillitvekkende Hyrde, Jehova. De ’bor for seg selv i en skog — midt i en frukthage’, idet de er åndelig atskilt fra denne stadig mer problemfylte og farlige verden. — Johannes 10: 16; 5. Mosebok 33: 28; Jeremia 49: 31; Galaterne 6: 16.
22 Som forutsagt i Mika 7: 14 opplever Guds folk velstand. Mika sier om Guds sauer, eller hans folk: «La dem beite i Basjan og Gilead.» Akkurat som sauene i Basjan og Gilead beitet på frodige beitemarker og hadde det godt, kan Guds folk i dag glede seg over åndelig velstand, og dette utgjør enda en velsignelse for dem som vandrer beskjedent med Gud. — 4. Mosebok 32: 1; 5. Mosebok 32: 14.
23. Hva kan vi lære av det som sies i Mika 7: 18, 19?
23 Mika 7: 18, 19 framhever Jehovas villighet til å tilgi dem som angrer. I vers 18 sies det at Jehova «tilgir misgjerning og overser overtredelse». Ifølge vers 19 skal han «kaste alle deres synder i havets dyp». Hva kan vi lære av dette? Vi kan spørre oss selv om vi etterligner Jehova i denne henseende. Tilgir vi de feil og synder som andre kanskje begår mot oss? Når noen viser anger og forsøker å gjøre det godt igjen, vil vi sikkert ønske å etterligne Jehovas villighet til å tilgi fullstendig og for godt.
24. Hvilket utbytte har du hatt av drøftelsen av Mikas profeti?
24 Hvilket utbytte har vi hatt av denne drøftelsen av Mikas profeti? Den har minnet oss om at Jehova gir dem som nærmer seg ham, et virkelig håp. (Mika 2: 1—13) Vi er blitt oppmuntret til å gjøre alt vi kan for å fremme den sanne tilbedelse, slik at vi kan ’vandre i Jehovas navn’ for evig. (Mika 4: 1—5) Og vi er blitt forsikret om at uansett hvordan vår situasjon er, er det mulig for oss å innfri Jehovas krav. Ja, Mikas profeti styrker oss virkelig til å ’vandre i Jehovas navn’.
Hva svarer du?
• Hva krever Jehova av oss, ifølge Mika 6: 8?
• Hva må vi gjøre for å «øve rett»?
• Hvordan kan vi vise at vi ’elsker godhet’?
• Hva innebærer det å ’vandre beskjedent med Gud’?
[Studiespørsmål]
[Bilder på side 21]
Midt i en ond verden levde Mika opp til Jehovas krav. Det samme kan du gjøre
[Bilde på side 23]
’Øv rett’ ved å forkynne for mennesker fra alle samfunnslag
[Bilder på side 23]
Vis at du elsker godhet, ved å hjelpe andre
[Bilde på side 23]
Gjør det du kan, idet du beskjedent erkjenner at du har dine begrensninger