Gjør Jehova til din tillit

«Du er mitt håp, Suverene Herre Jehova, min tillit fra min ungdom av.» — SALME 71: 5.

1. Hvilken utfordring stod gjetergutten David overfor?

MANNEN var nesten tre meter høy. Det var ikke noe rart at alle soldatene i Israels slaglinjer var redd for å bli stilt ansikt til ansikt med ham! Hver morgen og hver kveld i flere uker hånte filisterkjempen Goliat israelittenes hær og utfordret dem til å sende en som kunne kjempe mot ham. Til slutt var det en som tok imot utfordringen — ikke en soldat, men en ung gutt. Gjetergutten David så spesielt liten ut ved siden av sin motstander. Det kan faktisk være at han veide mindre enn Goliats rustning og våpen! Likevel møtte han kjempen ansikt til ansikt og ble et berømt symbol på mot. — 1. Samuelsbok 17: 1—51.

2, 3. a) Hva var det som gjorde at David var så tillitsfull da han gikk imot Goliat? b) Hvilke to skritt skal vi se nærmere på som kan hjelpe oss til å gjøre Jehova til vår tillit?

² Hva var det som gjorde at David var så modig? Tenk over disse ordene, som trolig ble skrevet av David da han var kommet opp i årene: «Du er mitt håp, Suverene Herre Jehova, min tillit fra min ungdom av.» (Salme 71: 5) Som ungdom hadde David stolt ubetinget på Jehova. Den gangen han stod overfor Goliat, sa han: «Du kommer mot meg med sverd og med spyd og med kastespyd, men jeg kommer mot deg med hærstyrkenes Jehovas navn, han som er Israels slaglinjers Gud, han som du har hånt.» (1. Samuelsbok 17: 45) Mens Goliat satte sin lit til sin store styrke og våpnene sine, satte David sin lit til Jehova. Når David hadde universets suverene Overherre på sin side, hvorfor skulle  han da være redd et menneske, om det så var en godt bevæpnet kjempe?

³ Når du leser om David, tenker du da at du selv gjerne skulle hatt større tillit til Jehova? Det er sannsynligvis mange av oss som gjør det. La oss derfor se nærmere på to skritt vi kan ta for å gjøre Jehova til vår tillit. For det første trenger vi å overvinne en vanlig hindring som står i veien for en slik tillit. Og for det andre trenger vi å lære hva det egentlig vil si å stole på Jehova.

Hvordan vi kan overvinne en vanlig hindring

4, 5. Hvorfor synes mange det er vanskelig å sette sin lit til Gud?

⁴ Hva er det som hindrer folk i å sette sin lit til Gud? Noe som ofte gjør det vanskelig, er at de ikke forstår hvorfor det skjer vonde ting. Mange har lært at det er Gud som er ansvarlig for lidelser. Når det skjer en tragedie, sier kanskje noen prester at Gud «tok» ofrene for at de skal være hos ham i himmelen. Det er også mange religiøse ledere som lærer folk at Gud for lenge siden har forutbestemt alt som skjer i verden — deriblant alle tragedier som inntreffer, og alle onde handlinger som blir gjort. Det er vanskelig å sette sin lit til en slik hjerteløs Gud. Satan, som forblinder de ikke-troendes sinn, er ivrig etter å fremme alle slike oppfatninger, «demoners lærdommer». — 1. Timoteus 4: 1; 2. Korinter 4: 4.

⁵ Satan vil at folk skal miste tilliten til Gud. Denne fienden av Gud ønsker ikke at vi skal vite hva som egentlig er årsakene til at mennesker lider. Og hvis vi har lært hva Bibelen sier om disse årsakene, vil Satan at vi skal glemme det. Det er derfor bra for oss at vi innimellom repeterer tre hovedgrunner til at det er så mye vondt i verden. Ved å gjøre det kan vi overbevise vårt hjerte om at det ikke er Jehova som har skylden for de problemene vi møter i livet. — Filipperne 1: 9, 10.

6. Hvordan viser 1. Peter 5: 8 hva som er en av årsakene til at mennesker lider?

⁶ Én grunn til at mennesker lider, er at Satan ønsker å få Jehovas trofaste folk til å bryte sin ulastelighet. Han prøvde å få Job til å gjøre det. Han mislyktes i det tilfellet, men han har ikke gitt opp. Som denne verdens hersker søker han å «sluke» Jehovas trofaste tjenere. (1. Peter 5: 8) Det innbefatter hver og én av oss! Satan ønsker å få oss til å slutte å tjene Jehova. Derfor får han ofte i stand forfølgelse. Selv om det er vondt å bli utsatt for det, har vi god grunn til å holde ut. Ved å gjøre det er vi med på å bevise at Satan er en løgner, og på den måten kan vi glede Jehova. (Job 2: 4; Ordspråkene 27: 11) Når vi erfarer at Jehova gir oss styrke til å utholde forfølgelse, vokser vår tillit til ham. — Salme 9: 9, 10.

7. Hva kan det som står i Galaterne 6: 7, hjelpe oss til å forstå?

⁷ En annen årsak til lidelser finner vi i dette prinsippet: «Hva et menneske enn sår, det skal han også høste.» (Galaterne 6: 7) Noen ganger «sår» folk ved å treffe ukloke valg og ’høster’ uheldige konsekvenser. Kanskje de velger å kjøre uforsvarlig og derfor kommer ut for en ulykke. Mange velger å røyke og får en hjertesykdom eller lungekreft som følge av det. De som velger å ha umoralske seksuelle forbindelser, risikerer slike konsekvenser som ødelagte familieforhold, tap av selvrespekt, seksuelt overførte sykdommer eller et uønsket svangerskap. Noen vil kanskje legge skylden på Gud, men i virkeligheten er de offer for sine egne ukloke avgjørelser. — Ordspråkene 19: 3.

8. Hva sier Forkynneren 9: 11 om hvorfor folk lider?

⁸ En tredje årsak til lidelser blir nevnt i Forkynneren 9: 11: «Jeg vendte tilbake for å se under solen at løpet ikke tilhører de raske eller striden de veldige, og at føden ikke tilhører de vise eller rikdommen de forstandige, og at velviljen ikke tilhører dem som har kunnskap; for tid og uforutsett hendelse rammer dem alle.» Noen ganger er folk rett og slett på feil sted på feil tidspunkt. Uansett hvilke sterke eller svake sider vi måtte ha, kan hvem som helst av oss helt uventet og når som helst bli utsatt for lidelser eller miste livet. På Jesu tid var det for eksempel et tårn i Jerusalem som raste sammen, slik at 18 mennesker omkom. Jesus sa at det ikke var fordi  Gud straffet dem for deres synder, at dette skjedde. (Lukas 13: 4, 5) Nei, Jehova står ikke bak slike lidelser.

9. Hva har mange vondt for å forstå?

⁹ Det er viktig at vi forstår hva som er noen av årsakene til lidelser. Men det er en side av saken som mange synes det er vanskelig å forstå. Det er: Hvorfor tillater Jehova Gud lidelser?

Hvorfor tillater Jehova lidelser?

10, 11. a) Hva skjedde med «hele skapningen», ifølge Romerne 8: 19—22? b) Hvordan kan vi finne ut hvem det var som la skapningen under nytteløsheten?

¹⁰ Noen vers i apostelen Paulus’ brev til romerne kaster lys over dette viktige spørsmålet. Paulus skrev: «Skapningen venter jo med spent forventning på Guds sønners åpenbarelse. For skapningen ble lagt under nytteløsheten, ikke av sin egen vilje, men ved ham som la den under den, på grunnlag av håp om at skapningen selv også skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet. For vi vet at hele skapningen fortsetter å sukke sammen og være i smerte sammen inntil nå.» — Romerne 8: 19—22.

¹¹ For å få tak i poenget i disse versene må vi først få klarhet i noen sentrale spørsmål. For eksempel: Hvem var det som la skapningen under nytteløsheten? Noen har ment at det var Satan, mens andre har ment at det var Adam. Men det kan ikke ha vært noen av dem. Hvorfor ikke? Fordi den som legger skapningen under nytteløsheten, gjør det «på grunnlag av håp». Ja, han holder fram det håp at de som er trofaste, med tiden skal bli «frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten». Verken Adam eller Satan kunne holde fram et slikt håp. Det var det bare Jehova som kunne. Så det er tydelig at det var han som la skapningen under nytteløsheten.

12. Hva mener noen om hvem «hele skapningen» er, men hva må være det riktige svaret?

¹² Hva er så «hele skapningen», som det står om i disse versene? Noen sier at «hele skapningen» er hele den materielle verden, deriblant dyr og vegetasjon. Men håper dyr og planter på å oppnå «Guds barns herlige frihet»? Nei. (2. Peter 2: 12) Uttrykket «hele skapningen» kan altså bare sikte til menneskeheten. Dette er den skapningen som er berørt av synd og død på grunn av opprøret i Eden, og som sårt trenger et håp. — Romerne 5: 12.

13. Hva førte opprøret i Eden til?

¹³ Hva var det egentlig dette opprøret førte til for menneskeheten? Paulus beskriver det med  ett ord: nytteløshet. * Et oppslagsverk sier at dette ordet beskriver «hvor unyttig en gjenstand er som ikke fungerer slik den er ment å fungere». Det var meningen at vi mennesker skulle leve evig, og at vi som en fullkommen, forent slekt skulle samarbeide om å ta vare på en paradisisk jord. I stedet lever vi et kort liv, som ofte er tungt og problemfylt. Som Job uttrykte det: «Mennesket, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.» (Job 14: 1) Ja, vi kan godt kalle dette nytteløshet!

14, 15. a) Hvordan kan vi si at Jehovas dom over menneskeheten var rettferdig? b) Hvorfor sa Paulus at ’skapningen ikke ble lagt under nytteløsheten av sin egen vilje’?

¹⁴ Nå kommer vi til det viktigste spørsmålet: Hvorfor la «hele jordens Dommer» menneskeheten under en slik nytteløshet, en slik vond, frustrerende tilværelse? (1. Mosebok 18: 25) Var det rettferdig av ham å gjøre det? Husk hva våre første foreldre gjorde. Ved å gjøre opprør mot Gud stilte de seg på samme side som Satan, som reiste alvorlig tvil med hensyn til Jehovas overherredømme. Ved det de gjorde, støttet de påstanden om at menneskene klarer seg best uten Jehova, at de fint kan styre seg selv under ledelse av en opprørsk åndeskapning. Da Jehova avsa dommen over opprørerne, gav han dem i virkeligheten det de hadde bedt om. Han tillot at menneskene styrte seg selv under innflytelse av Satan. Når situasjonen var slik den var, hvilken avgjørelse kunne vel da være mer rettferdig enn å legge menneskeheten under nytteløsheten, men på grunnlag av håp?

¹⁵ Dette var naturligvis ikke skapningens «egen vilje». Vi er født som slaver av synd og forgjengelighet uten noe valg i saken. Men i sin barmhjertighet lot Jehova Adam og Eva få fortsette å leve og få sette barn til verden. Selv om vi, deres etterkommere, er underlagt den nytteløshet som synden og døden innebærer, har vi anledning til å gjøre det som Adam og Eva unnlot å gjøre. Vi kan lytte til Jehova og lære at hans overherredømme er rettmessig og ideelt, mens menneskers styre uavhengig av Jehova bare medfører smerte, frustrasjon og nytteløshet. (Jeremia 10: 23; Åpenbaringen 4: 11) Og Satans innflytelse gjør situasjonen bare enda verre. Historien viser at det er slik. — Forkynneren 8: 9.

16. a) Hvordan kan vi være sikker på at det ikke er Jehova som er ansvarlig for de lidelsene vi ser i verden i dag? b) Hvilket håp har Jehova kjærlig gitt trofaste mennesker?

¹⁶ Det er tydelig at Jehova hadde sine grunner for å legge menneskeheten under nytteløsheten. Men er det dermed sagt at det er Jehova som er årsaken til den nytteløshet og de lidelser som vi alle opplever i dag? Tenk på hvordan det er når en dommer avsier en rettferdig dom over en lovbryter. Den domfelte lider kanskje betraktelig mens han soner dommen, men kan han med rette skylde på dommeren som den som er årsak til at han lider? Naturligvis ikke! Jehova er heller ikke årsak til at vi lider; det kommer aldri noe ondt fra ham. I Jakob 1: 13 står det: «Gud kan ikke prøves med onde ting, og han prøver heller ikke selv noen med onde ting.» Vi må også huske at Jehova uttalte denne dommen «på grunnlag av håp». Han har kjærlig truffet tiltak for at trofaste etterkommere av Adam og Eva skal kunne få se slutten på nytteløsheten og glede seg over «Guds barns herlige frihet». Gjennom evigheten vil trofaste mennesker aldri trenge å bekymre seg for om hele skapningen igjen kan komme til å havne i en vond tilstand av nytteløshet. Jehovas rettferdige måte å håndtere situasjonen på gjør at det for all framtid vil ha blitt slått fast at hans overherredømme er rettmessig og rettferdig. — Jesaja 25: 8.

17. Hvordan vil det være til hjelp for oss å repetere årsakene til at mennesker lider i dag?

¹⁷ Når vi nå ser på disse årsakene til at mennesker lider, finner vi da noe grunnlag for å beskylde Jehova for å stå bak det onde, eller for å  miste vår tillit til ham? Nei, når vi undersøker saken på denne måten, ser vi tvert imot at vi har grunn til å si det samme som Moses sa: «Klippen — fullkomment er hans verk, for alle hans veier er rettvishet. En trofasthetens Gud, hos hvem det ikke er urett; rettferdig og rettskaffen er han.» (5. Mosebok 32: 4) La oss meditere over disse tingene fra tid til annen og på den måten gjenoppfriske vår forståelse. Da vil vi klare å stå imot Satans forsøk på å så tvil i vårt sinn når vi står overfor prøvelser. Men hva med det andre skrittet vi kan ta, det som ble nevnt i begynnelsen av artikkelen? Hva kan vi lære om hva det egentlig vil si å stole på Jehova?

Hva det vil si å stole på Jehova

18, 19. Med hvilke ord oppfordrer Bibelen oss til å sette vår lit til Jehova, men hvilke feilaktige oppfatninger har noen i den forbindelse?

¹⁸ Guds Ord inneholder denne innstendige oppfordringen: «Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen forstand. Gi akt på ham på alle dine veier, og han skal gjøre dine stier rette.» (Ordspråkene 3: 5, 6) Dette er gode, oppmuntrende ord. Det er naturligvis ingen i hele universet vi kan stole mer på, enn vår kjære, himmelske Far. Men det er lettere å lese disse ordene i Ordspråkene enn å leve etter dem.

¹⁹ Mange har feilaktige oppfatninger om hva det vil si å stole på Jehova. Noen oppfatter en slik tillit bare som en følelse, en slags salighet som bør velle opp i hjertet av seg selv. Andre mener tydeligvis at det å sette sin lit til Gud vil si at vi kan vente at han skal beskytte oss mot alle vanskeligheter, løse alle problemene våre og få alle dagliglivets utfordringer til å ende opp akkurat slik vi håper på — og det med én gang! Men det er ikke noe grunnlag for slike oppfatninger. Tillit er mye mer enn en ren og skjær følelse, og det er ikke noe urealistisk. Hos voksne innebærer tillit det å treffe bevisste, gjennomtenkte avgjørelser.

20, 21. Hva vil det si å stole på Jehova? Illustrer med et eksempel.

²⁰ Se igjen på det som står i Ordspråkene 3: 5. Der blir det å sette sin lit til Jehova nevnt som en kontrast til det å støtte seg til sin egen forstand. Det blir med andre ord antydet at vi ikke kan gjøre begge deler. Vil det si at vi ikke har lov til å bruke vår forstand, vår egen fornuft? Nei, for Jehova, som har gitt oss fornuft, venter at vi bruker vår fornuft i tjenesten for ham. (Romerne 12: 1) Men hva er det vi støtter oss til, eller stoler på? Hvis vår tankegang ikke stemmer med Jehovas, godtar vi da at Jehovas visdom er vår egen visdom ufattelig langt overlegen? (Jesaja 55: 8, 9) Å stole på Jehova vil si å la hans tankegang lede vår egen.

²¹ Vi kan illustrere det på denne måten: Tenk på et lite barn som sitter i baksetet i en bil, mens foreldrene sitter i forsetet. Det er faren som kjører. Når det oppstår vanskeligheter under turen — kanskje fordi de er usikker på hvor de skal kjøre, eller fordi det er vanskelige vær- eller veiforhold — hvordan reagerer da et barn som er lydig og tillitsfullt? Roper det beskjeder fra baksetet for å dirigere faren og fortelle ham hva han skal gjøre? Tviler det på at foreldrene har truffet riktige avgjørelser, og nekter det å høre på dem når de sier at det må være fastspent i bilbeltet? Nei, det er naturlig for barnet å stole på foreldrene i slike ting. Foreldrene er selvfølgelig ufullkomne. Jehova derimot er en fullkommen Far for oss. Burde vi ikke stole ubetinget på ham, særlig når vi står overfor vanskelige situasjoner? — Jesaja 30: 21.

22, 23. a) Hvorfor bør vi sette vår lit til Jehova når vi møter problemer, og hvordan kan vi gjøre det? b) Hva handler den neste artikkelen om?

 ²² I Ordspråkene 3: 6 står det imidlertid at vi bør ’gi akt på Jehova på alle våre veier’, ikke bare når vi står overfor vanskelige situasjoner. Så de avgjørelsene vi treffer i det daglige liv, bør gjenspeile vår tillit til Jehova. Når det oppstår problemer, bør vi ikke fortvile, få panikk eller bestride Jehovas veiledning med hensyn til hva som er den beste måten å handle på. Vi bør se på prøvelser som anledninger til å støtte Jehovas overherredømme, til å være med på å bevise at Satan er en løgner, og til å utvikle lydighet og andre egenskaper som behager Jehova. — Hebreerne 5: 7, 8.

²³ Vi kan vise at vi setter vår lit til Jehova, uansett hvilke hindringer som måtte true. Vi gjør det i våre bønner og ved den måten vi vender oss til Jehovas Ord og hans organisasjon på for å få veiledning. Men hvordan kan vi i konkrete tilfeller vise at vi setter vår lit til Jehova, når vi står overfor de problemene som oppstår i dagens verden? Den neste artikkelen tar opp det emnet.

[Fotnote]

Hva svarer du?

• Hvordan viste David at han hadde gjort Jehova til sin tillit?

• Hvilke tre årsaker kan du nevne til at mennesker lider i dag, og hvorfor er det bra å tenke over dette en gang iblant?

• Hvilken dom avsa Jehova over menneskeheten, og hvordan kan vi si at dommen var rettferdig?

• Hva innebærer det å stole på Jehova?

[Studiespørsmål]

[Bilder på side 8]

David gjorde Jehova til sin tillit

[Bilde på side 10]

Jesus forklarte at det ikke var Jehova som var ansvarlig for at et tårn hadde rast sammen i Jerusalem