Spørsmål fra leserne

I mange deler av verden er det vanlig å gi bryllupsgaver. Hvilke bibelske prinsipper bør vi ta i betraktning når vi gir eller får slike gaver?

Bibelen taler positivt om det å gi gaver når de blir gitt med rett motiv og ved rett anledning. Når det gjelder det å gi, oppfordrer Bibelen de sanne kristne til å etterligne sin gavmilde Forsørger, Jehova. (Jakob 1: 17) Apostelen Paulus anmodet sine medkristne: «Glem ikke å gjøre godt og å dele med andre, for i slike ofre finner Gud velbehag.» De kristne blir altså oppfordret til å være gavmilde. — Hebreerne 13: 16; Lukas 6: 38.

Hva med å bruke en ønskeliste over gaver man ønsker seg? Noen par som skal gifte seg, ser på vareutvalget i en butikk og leverer inn en liste i butikken over det de ønsker å få i gave. Familie og venner av brudeparet blir så anbefalt å gå til denne butikken for å kjøpe en gave fra parets ønskeliste. Fra et praktisk synspunkt kan man si at en slik liste gjør at den som skal kjøpe en gave, slipper å lete i timevis etter en ting, og at de som får gaven, blir spart for bryet med å returnere uønskede gaver til butikkene.

Det er en personlig sak om et par som skal gifte seg, vil bruke en slik ønskeliste eller ikke. Men en kristen ønsker å passe på at han ikke gjør noe som kan være i strid med bibelske prinsipper. Hva om et forlovet par for eksempel satte opp en liste som bare inneholdt veldig dyre varer? I et slikt tilfelle ville de som har et stramt budsjett, kanskje være ute av stand til å gi en gave eller kanskje føle at det ville være best å si nei takk til bryllupsinvitasjonen for å slippe å føle seg forlegne fordi de har med seg en rimelig gave. En kristen kvinne skrev: «Det er blitt en belastning. Jeg har prøvd å være gavmild, men i det siste har jeg mistet all den gleden jeg pleide å føle ved å gi.» Så synd det ville være om et bryllup ble årsak til at noen ble nedtrykt!

Det er klart at de som gir en gave, ikke bør få det inntrykket at gaven må være kjøpt i en bestemt butikk eller være i en bestemt prisklasse for å bli satt pris på. Jesus Kristus gav tross alt uttrykk for at det som er viktigst i Guds øyne, er giverens hjertetilstand, ikke gavens materielle verdi. (Lukas 21: 1—4) Og Paulus skrev om det å gi barmhjertighetsgaver til de nødlidende: «La enhver gjøre slik som han har besluttet i sitt hjerte, ikke motvillig eller under tvang, for Gud elsker en glad giver.» — 2. Korinter 9: 7.

Sett fra et bibelsk synspunkt er det ikke noe galt i å fortelle at det er en selv som har gitt gaven, kanskje ved å legge et kort sammen med den. Men noen steder er det tradisjon at alle som er til stede, får vite hvem det er som har gitt gavene. Denne skikken kan føre til problemer. De som har gitt en gave, ønsker kanskje å være anonyme for å unngå å tiltrekke seg for mye oppmerksomhet. Slike personer følger det prinsippet vi finner i Matteus 6: 3, der Jesus sier: «Men du, når du gir barmhjertighetsgaver, la da ikke din venstre hånd vite hva din høyre gjør.» Andre føler kanskje at det å gi en gave er en personlig sak som bare angår den som gir og den som mottar gaven. Og dessuten kan det å gjøre kjent hvem som er giverne, føre til at man sammenligner gaver, noe som «egger . . . til konkurranse». (Galaterne 5: 26) De kristne ønsker virkelig å unngå at noen blir forlegne eller føler seg ille til mote fordi navnene på dem som har gitt gavene, blir gjort kjent. — 1. Peter 3: 8.

Ja, ved å handle i samsvar med de prinsippene vi finner i Guds Ord, vil det å gi gaver fortsette å være en kilde til glede. — Apostlenes gjerninger 20: 35.