«Den vises lov» — en livets kilde

«Å DYP av Guds rikdom og visdom og kunnskap! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!» utbrøt apostelen Paulus. (Romerne 11: 33) Og den trofaste patriarken Job sa: «[Jehova Gud] er vis i hjertet.» (Job 9: 4) Ja, himmelens og jordens Skaper er vis, visere enn noen annen. Hva kan sies om en slik Skapers lov, eller skrevne Ord?

Salmisten sang: «Jehovas lov er fullkommen, den gir sjelen ny styrke. Jehovas påminnelser er pålitelige, de gjør den uerfarne vis. Jehovas befalinger er rette, de får hjertet til å fryde seg; Jehovas bud er rent, det får øynene til å stråle.» (Salme 19: 7, 8) Kong Salomo i fortidens Israel forstod virkelig hvor sanne disse ordene er. Han sa: «Den vises lov er en livets kilde; den vender en bort fra dødens snarer.» (Ordspråkene 13: 14) I de 13 foregående versene i Ordspråkene, kapittel 13, viste Salomo hvordan de rådene vi finner i Guds Ord, kan hjelpe oss til å forbedre vår livskvalitet og ikke sette livet på spill.

Vær lærevillig

«En sønn er vis der hvor det er en fars tukt, men spotteren er en som ikke har hørt refselse,» sies det i Ordspråkene 13: 1. En fars tukt kan være mild eller streng. Den kan bestå i rettledning i første omgang, men hvis det ikke hjelper, kan tukten bestå i en eller annen form for straff. En sønn eller datter som tar imot den tukt som faren gir, er vis.

«Den Jehova elsker, den tukter han,» sier Bibelen. (Hebreerne 12: 6) Én måte vår himmelske Far tukter oss på, er gjennom sitt skrevne Ord, Bibelen. Når vi leser respektfullt i Bibelen og reagerer positivt på det vi lærer i den, er det i virkeligheten som om hans Ord tukter oss. Det er til vårt beste, for alt Jehova sier, er til gagn for oss. — Jesaja 48: 17.

Vi kan også bli tuktet ved at en trosfelle som er interessert i vårt åndelige ve og vel, korrigerer oss. Alle nyttige råd som vi får, og som er i harmoni med Guds Ord, kan ses på som noe som kommer fra Gud, sannhetens store Kilde, og ikke bare fra den personen som gir oss rådet. Vi gjør klokt i å se på det som et råd fra Jehova. Når vi gjør det og lar det påvirke vår tankegang og utvide vår forståelse av Skriftene og så retter på vår handlemåte, har vi gagn av tukten. Det samme er tilfellet når det gjelder den veiledningen vi får på kristne møter og i bibelske publikasjoner. Å reagere positivt på det en lærer gjennom slike skrevne eller talte ord, er en veldig god måte å tukte seg selv på.

«Spotteren», derimot, er ikke mottagelig for tukt. «Fordi han mener han vet hva som er best, er han ikke lærevillig,» sier et oppslagsverk. Han reagerer ikke engang på «refselse» — en strengere form for tukt. Men kan  han noen gang påvise at Faderens tukt er uriktig? Jehova har aldri tatt feil og kommer aldri til å gjøre det. Når spotteren forkaster tukt, gjør han bare seg selv til spott og spe. Med noen få velvalgte ord viser Salomo på en fremragende måte hvor verdifullt det er å være lærevillig.

Pass på hva du sier!

For å vise hvor viktig det er at vi lar oss lede av Guds Ord når vi snakker, sammenligner Israels konge munnen med et tre som bærer frukt. Han sier: «Av sin munns frukt spiser en mann det som er godt, men forrædernes sjel [«sjelelige begjær eller ønske», NW, fotnoten] er vold.» (Ordspråkene 13: 2) ’Munnens frukt’ er ord en sier. Og en mann høster det han har sådd med sine ord. «Hvis ordene hans er velmente og blir uttalt for å opprette et vennskapelig forhold til hans medmennesker,» sier en bibelkommentator, «skal han spise det som er godt, nyte en lykkelig og fredelig tilværelse.» Det går annerledes med «forræderen». Han ønsker å øve vold og å skade andre. Han pønsker ut vold, og han høster vold. På dørterskelen hans er «dødens snarer».

«Den som vokter sin munn, bevarer sin sjel,» fortsetter Salomo. «Den som lukker sine lepper vidt opp — for ham blir det ødeleggelse.» (Ordspråkene 13: 3) Et ødelagt rykte, sårede følelser, anstrengte forhold og til og med fysiske skader er alt sammen mulige konsekvenser av tankeløst, dumt snakk. Det å ’lukke sine lepper vidt opp’ kan også føre til Guds mishag, for Gud holder alle ansvarlig for det de sier. (Matteus 12: 36, 37) Ja, å føre streng kontroll med vår munn vil redde oss fra «ødeleggelse». Hvordan kan vi så lære å ’vokte vår munn’?

Én enkel måte å gjøre det på er å ikke snakke for mye. «Når det er mange ord, mangler det ikke på overtredelse,» sier Bibelen. (Ordspråkene 10: 19) En annen måte er å tenke før en snakker. Skribenten sier under inspirasjon: «Det finnes de som taler tankeløst, som med sverdstikk.» (Ordspråkene 12: 18) Hvis det en sier, ikke er gjennomtenkt, kan en skade både seg selv og dem som hører på. Bibelen gir oss derfor dette praktiske rådet: «Den rettferdiges hjerte mediterer for å kunne svare.» — Ordspråkene 15: 28.

Vær flittig

«Den late viser seg å være begjærlig,» sier Salomo, «men hans sjel får ingenting. De flittiges sjel, derimot, vil bli gjort fet.» (Ordspråkene 13: 4) «Poenget [i dette ordspråket] er at begjær i seg selv er fullstendig verdiløst; det er arbeidsomhet som teller,» sier et oppslagsverk. «Late mennesker er offer for begjær . . . som fortærer dem, og de har rett og slett ingen resultater å vise til.» Men de flittiges sjel blir gjort fet — deres begjær eller ønsker blir tilfredsstilt.

Hva kan sies om dem som nøler med å innvie seg til Jehova fordi de vil unngå å påta seg forpliktelser? De gir kanskje uttrykk for at de ønsker å leve i Guds nye verden, men er de villig til å gjøre noe for det? Et krav til dem som «kommer ut av den store trengsel», er at de har vist tro på Jesu gjenløsningsoffer, har innviet seg til Jehova og er blitt døpt i vann som symbol på sin innvielse. — Åpenbaringen 7: 14, 15.

Tenk også over hva det innebærer å trakte etter en stilling som tilsynsmann i menigheten.  Det å ønske å utføre en slik god gjerning er absolutt rosverdig og noe en blir oppmuntret til i Skriftene. (1. Timoteus 3: 1) Men bare å gi uttrykk for at en har et slikt ønske, er ikke nok. For å kvalifisere seg til oppgaven må en utvikle nødvendige egenskaper, evner og ferdigheter. Det krever at en er flittig, at en gjør seg iherdige anstrengelser.

Rettferdighet — et vern

En som er rettferdig, utvikler gudgitte egenskaper og snakker sant. Han forstår at det er i strid med Jehovas lov å lyve. (Ordspråkene 6: 16—19; Kolosserne 3: 9) Salomo sier med hensyn til dette: «Et falskt ord er noe den rettferdige hater, men de onde handler skammelig og fører vanære over seg selv.» (Ordspråkene 13: 5) Den rettferdige ikke bare unngår å lyve; han hater det. Han vet at uansett hvor harmløst det kan virke, er det å lyve noe som bryter ned gode mellommenneskelige forhold. Og dessuten blir troverdigheten til den som tyr til løgn, ødelagt. Den onde «handler skammelig» ved å lyve eller gjøre noe annet som fører vanære over ham selv.

For å vise at det lønner seg å gjøre det som er rett i Guds øyne, sier den vise kongen: «Rettferdighet verner den som ikke volder skade på sin vei, men ondskap styrter synderen.» (Ordspråkene 13: 6) Rettferdighet beskytter en person som en borg, mens ondskap ødelegger ham.

Ikke gi deg ut for å være noe du ikke er

Israels konge viser at han har menneskekunnskap, når han sier: «Det finnes de som gir seg ut for å være rike, og likevel har de ikke noe som helst; det finnes de som gir seg ut for å sitte i små kår, og likevel har de mange verdifulle ting.» (Ordspråkene 13: 7) En person er kanskje ikke det han ser ut til å være. Noen som er fattige, kan gi seg ut for å være rike — kanskje for å vise seg fram, for å gi inntrykk av å være vellykkede eller bare for ikke å tape ansikt. Og en som er rik, gir seg kanskje ut for å være fattig, rett og slett for å skjule at han er velstående.

Verken det å gå inn for å vise at en er en helt annen, eller det å skjule hvem en er, er fornuftig. Hvis vi har få økonomiske ressurser, kan det å bruke penger på luksusartikler bare for å virke velstående frarøve både oss selv og familien vår det vi trenger til livets opphold. Og at en person later som om han er fattig, selv om han er rik, kan gjøre ham gjerrig, noe som kan gå ut over selvrespekten og hindre at  han oppnår den lykke som gavmildhet medfører. (Apostlenes gjerninger 20: 35) Å være ærlig fører til et bedre liv.

Ikke still for høye krav

«Løsepengen for en manns sjel er hans rikdom,» sier Salomo, «men småkårsmannen har ikke hørt noen refselse.» (Ordspråkene 13: 8) Hva kan vi lære av disse vise ordene?

Det har sine fordeler å være rik, men det å eie mye er ingen garanti for lykke. I de vanskelige tidene som vi lever i, er de rike og deres familie i mange tilfeller i fare for å bli kidnappet for at det skal bli utbetalt løsepenger. Noen ganger lykkes den rike i å få betalt løsesummen, slik at han selv eller et familiemedlem redder livet. Men ofte blir gislet drept. De rike har alltid en slik trussel hengende over seg.

«Småkårsmannen» har ikke denne bekymringen. Han har kanskje ikke alle de bekvemmelighetene og materielle tingene som de rike kan glede seg over, men det er også mindre sannsynlig at han blir noe mål for kidnappere. Dette er én fordel ved å stille små krav og ikke bruke all tid og energi på å strebe etter rikdom. — 2. Timoteus 2: 4.

Fryd deg i ’lyset’

Salomo fortsetter å vise at det å gjøre tingene på Jehovas måte er til vårt beste. «De rettferdiges lys kommer til å fryde seg,» sier han, «men de ondes lampe — den vil bli slokket.» — Ordspråkene 13: 9.

Lampen er et symbol på hva vi benytter oss av til å lyse opp vår vei i livet. ’Guds ord er en lampe for den rettferdiges fot og et lys for hans sti.’ (Salme 119: 105) Det er et uuttømmelig forråd av kunnskap og visdom fra Skaperen. Jo mer vi øker vår forståelse av Guds vilje og hensikt, jo mer strålende blir det åndelige lyset som viser oss veien. For en kilde til glede dette er! Hvorfor skulle vi la oss distrahere av verdslig visdom eller «den ’kunnskap’ som falskelig kalles så»? — 1. Timoteus 6: 20; 1. Korinter 1: 20; Kolosserne 2: 8.

Det forholder seg helt annerledes med den onde. Uansett hvor strålende lyset fra hans lampe ser ut til å skinne, og uansett hvilken framgang han later til å ha, vil hans lampe bli slokket. Han ender opp i mørket, der hans fot helt sikkert kommer til å snuble. Og hva mer er, «det skal vise seg at [han] ikke har noen framtid». — Ordspråkene 24: 20.

Men hva bør vi gjøre når vi er i tvil om hva vi skal gjøre i en bestemt situasjon? Hva om vi er usikker på om vi har rett til å foreta oss noe i det hele tatt? Ordspråkene 13: 10 advarer: «Ved formastelighet volder en bare strid.» En som er formastelig, handler uten innsikt eller uten å ha rett til det; han er frekk og overmodig. Det vil helt sikkert føre til uoverensstemmelser. Ville det ikke være bedre  å rådføre seg med noen som har den nødvendige kunnskap og dømmekraft? «Hos dem som rådfører seg med hverandre, er det visdom,» sier den vise kongen.

Vokt deg for falske forventninger

Penger kan tjene en nyttig hensikt. Det er bedre å ha forholdsvis god økonomi enn å måtte leve et liv i forsakelse eller fattigdom. (Forkynneren 7: 11, 12) Men den nytten man tilsynelatende kan ha av rikdom som man skaffer seg på upassende vis, kan være bedragersk. Salomo advarer: «Verdifulle ting som skriver seg fra tomhet, blir færre, men den som samler med hånden, han oppnår økning.» — Ordspråkene 13: 11.

Tenk for eksempel på den fristelsen pengespill utgjør. En som spiller, bruker kanskje de pengene han har arbeidet hardt for, i håp om å vinne et stort beløp. Dette går svært ofte ut over familien. Og hva skjer om han vinner? Ettersom pengene har kommet lett, verdsetter han dem kanskje ikke så høyt. I tillegg vet han kanskje ikke hvordan han skal styre de pengene han nettopp har vunnet. Er det ikke sannsynlig at rikdommen hans kommer til å forsvinne like fort som han har skaffet seg den? Velstand som på den annen side kommer litt etter litt ved hederlig arbeid, øker gradvis og kan komme til god nytte.

«Langvarig forventning gjør hjertet sykt,» sier Salomo, «men det etterlengtede er et livets tre når det virkelig kommer.» (Ordspråkene 13: 12) Forventninger som ikke blir innfridd, fører til skuffelser som «gjør hjertet sykt». Dette er noe som skjer i det daglige liv. Men det er ikke tilfellet med forventninger som har et solid grunnlag i Guds Ord. Vi kan være helt overbevist om at de kommer til å bli innfridd. Selv når det gjelder tilsynelatende forsinkelser, er det mindre sannsynlig at vi blir skuffet.

Vi vet for eksempel at Guds nye verden er nær forestående. (2. Peter 3: 13) Vi ser med gledefylt forventning fram til oppfyllelsen av Guds løfter. Hva skjer når vi bruker ventetiden til å være travelt opptatt «i Herrens gjerning», til å oppmuntre våre trosfeller og til å bygge opp et enda nærere forhold til Jehova? I stedet for å bli ’syke i hjertet’ blir vi fylt med glede. (1. Korinter 15: 58; Hebreerne 10: 24, 25; Jakob 4: 8) Å få oppfylt et ønske som en har hatt lenge, er «et livets tre» — det er absolutt noe som virker styrkende.

Guds lov — en livets kilde

Ordspråkene 13: 13 illustrerer hvor viktig det er å adlyde Gud: «Den som har foraktet ordet, av ham vil et pant bli tatt; men den som frykter budet, han vil bli lønnet.» Hvis en som skylder penger, ’forakter et ord’ ved ikke å betale tilbake et lån, vil han tape det han har satt i pant. Vi vil på samme måte tape noe hvis vi unnlater å adlyde Guds bud. Hva vil vi tape?

«Den vises lov er en livets kilde; den vender en bort fra dødens snarer.» (Ordspråkene 13: 14) Å leve uten den allvise Guds, Jehovas, lov vil si å leve uten den veiledningen som kan hjelpe oss til å leve et bedre og lengre liv. For et stort tap det ville være! Er vi vise, vil vi derfor nøye merke oss det som står i Guds Ord, og la det påvirke vår tankegang og talemåte og våre handlinger. — 2. Korinter 10: 5; Kolosserne 1: 10.

[Bilder på side 23]

Å reagere positivt på råd fra Bibelen er en god måte å tukte seg selv på

[Bilde på sidene 24 og 25]

«Den rettferdiges hjerte mediterer for å kunne svare»

[Bilder på sidene 24 og 25]

Når vi er travelt opptatt «i Herrens gjerning», blir vi fylt med glede