Martin Luther — mannen og arven etter ham

«DET sies at det er blitt skrevet flere bøker om [Martin Luther] enn om noen annen i historien, bortsett fra de bøkene som er blitt skrevet om hans egen herre, Jesus Kristus.» Det skrev bladet Time. Luther var med sine ord og handlinger med på å starte reformasjonen — en religiøs bevegelse som blir beskrevet som «den mest betydningsfulle revolusjon i menneskehetens historie». På den måten bidrog han til å forandre det religiøse landskap i Europa og til å gjøre slutt på middelalderens mørke på dette kontinentet. Luther la også grunnlaget for et standardisert tysk skriftspråk. Hans bibeloversettelse er uten tvil den mest populære oversettelsen på tysk.

Hva slags mann var Martin Luther? Hvordan gikk det til at han fikk så stor innvirkning på Europas historie?

Luther blir en lærd mann

Martin Luther ble født i Eisleben i Tyskland i november 1483. Selv om faren var gruvearbeider, klarte han å tjene nok til at Martin kunne få en god utdannelse. I 1501 begynte Martin å studere ved universitetet i Erfurt. I biblioteket der leste han i Bibelen for første gang. «Jeg syntes boken var vidunderlig,» sa han, «og jeg ville prise meg lykkelig om jeg noen gang ble eier av en slik bok.»

Da Luther var 22 år, bestemte han seg for å gå i kloster, og han trådte inn i augustinerklostret i Erfurt. Senere studerte han ved universitetet i Wittenberg, hvor han fikk en doktorgrad i teologi. Luther betraktet seg selv som uverdig til å ha Guds gunst og var noen ganger svært nedtrykt på grunn av dårlig samvittighet. Men bibelstudium, bønn og meditasjon hjalp ham til bedre å forstå hvordan Gud ser på syndere. Luther forstod at man ikke kan gjøre seg fortjent til Guds gunst. Det er Guds ufortjente godhet som gjør at de som viser tro, kan oppnå hans gunst. — Romerne 1: 16; 3: 23, 24, 28.

Hvordan kom Luther fram til at hans nye forståelse var riktig? Kurt Aland, professor i tidlig kirkehistorie og nytestamentlig tekstforskning, skrev: «Han gjennomgikk hele Bibelen i tankene for å finne ut om denne nye kunnskapen kunne tåle å bli sammenlignet med andre uttalelser i Bibelen, og han fant at han fikk det  bekreftet overalt.» Læren om rettferdiggjørelse, eller frelse, ved tro og ikke ved gjerninger, eller botsøvelser, forble en grunnpilar i Luthers lære.

Forarget over avlatshandelen

Luther kom i konflikt med den romersk-katolske kirke som følge av sin forståelse av hvordan Gud betrakter syndere. På den tiden var det en utbredt oppfatning at syndere måtte gjennomgå en periode med straff etter døden. Det ble imidlertid sagt at denne perioden kunne forkortes ved hjelp av avlat, som ble gitt etter myndighet fra paven i bytte mot penger. Avlatshandlere som Johann Tetzel, som opptrådte som representant for erkebiskop Albrecht av Mainz, drev en innbringende handel ved å selge avlatsbrev til vanlige folk. Mange betraktet avlat som en slags forsikring mot framtidige synder.

Luther var opprørt over avlatshandelen. Han visste at mennesker ikke kan kjøpslå med Gud. Høsten 1517 skrev han sine 95 berømte teser, hvor han anklaget kirken for økonomisk, læremessig og religiøst misbruk. Luther ønsket en reform, ikke et opprør, så han sendte kopier av tesene til erkebiskop Albrecht av Mainz og til flere lærde. Mange historikere ser det slik at reformasjonen fikk sin begynnelse omkring 1517.

Luther var ikke alene om å beklage seg over kirkens misligheter. Hundre år tidligere hadde den tsjekkiske religiøse reformatoren Jan Hus fordømt avlatshandelen. Og før Hus igjen hadde John Wycliffe i England påpekt at noen av kirkens tradisjoner var ubibelske. Erasmus fra Rotterdam og Tyndale fra England, som begge levde samtidig med Luther, ivret for reform. Men takket være at Johann Gutenberg i Tyskland oppfant boktrykkerkunsten, fikk Luthers budskap større innflytelse og større utbredelse enn andre reformatorers budskap.

Gutenbergs trykkpresse i Mainz var i drift i 1455. Ved århundreskiftet fantes det trykkpresser i 60 tyske byer og i 12 andre europeiske land. For første gang i historien kunne offentligheten raskt få greie på ting av interesse. De 95 tesene som Luther hadde skrevet, ble trykt og spredt, muligens uten hans samtykke. Spørsmålet om kirkereform var ikke lenger et lokalt spørsmål. Det skapte omfattende strid, og Martin Luther ble plutselig den mest berømte mann i Tyskland.

«Solen og månen» reagerer

I flere hundre år hadde Europa vært underlagt to mektige institusjoner: Det hellige romerske rike og den romersk-katolske kirke. «Keiser og pave var avhengig av hverandre som solen og månen,» forklarte Hanns Lilje, tidligere president i Det lutherske verdensforbund, i sin bok Martin Luther — en billedmonografi. Men det hersket stor usikkerhet med hensyn til hvem av dem som var solen, og hvem som var månen. Tidlig på 1500-tallet hadde begge institusjonene sett sine velmaktsdager. Det lå forandringer i luften.

Pave Leo X reagerte på de 95 tesene med å true Luther med ekskommunikasjon hvis han ikke tilbakekalte det han hadde skrevet.  Men Luther trosset pavens advarsel. Han brente banntrusselbullen offentlig og gav ut flere skrifter som oppmuntret fyrstedømmene til å reformere kirken selv om paven ikke samtykte. I 1521 ble Luther lyst i bann av pave Leo X. Da Luther protesterte og sa at han var blitt dømt uten å ha fått noen sjanse til å forklare seg, innkalte keiser Karl V reformatoren til riksdagen i Worms. Den 15 dager lange reisen fra Wittenberg til Worms i april 1521 lignet et triumftog. Luther hadde opinionen på sin side, og overalt ønsket folk å få se ham.

I Worms stod Luther framfor keiseren, fyrstene og den pavelige sendemann. Jan Hus hadde vært i et lignende forhør i Konstanz i 1415 og var blitt brent på bålet. Kirkens og keiserdømmets oppmerksomhet var nå rettet mot Luther, men han nektet å tilbakekalle det han hadde sagt, med mindre hans motstandere viste ut fra Bibelen at han tok feil. Men det var ingen som hadde noe å stille opp mot hans hukommelse når det gjaldt Skriftene. Det dokumentet som kalles Ediktet fra Worms, viste hvilket utfall forhørene fikk. Det erklærte Luther for fredløs og bannlyste skriftene hans. Ettersom han var blitt ekskommunisert av paven og erklært fredløs av keiseren, var han nå i livsfare.

Deretter skjedde det noe som var like dramatisk som det var uventet. På vei tilbake til Wittenberg ordnet velgjøreren Fredrik av Sachsen det slik at Luther ble «bortført». På den måten fikk ikke Luthers fiender tak i ham. Han ble smuglet inn i den avsidesliggende borgen Wartburg, og der lot han skjegget gro og skaffet seg en ny identitet — han ble ridder, kjent som junker Jörg.

Stor etterspørsel etter Septemberbibelen

De neste ti månedene bodde Luther i borgen Wartburg, hvor han gjemte seg for både keiseren og paven. Boken Welterbe Wartburg forteller at «tiden på Wartburg var en de mest produktive og kreative periodene i hans liv». En av hans største prestasjoner, oversettelsen av Erasmus’ tekstutgave av De greske skrifter til tysk, ble fullført der. Dette verket, som utkom i september 1522 uten å navngi Luther som oversetter, ble kjent som Septemberbibelen. Prisen var 1 1/2 gylden — det samme som en tjenestepikes årslønn. Etterspørselen etter Septemberbibelen var likevel enorm. Før det var gått 12 måneder, var 6000 eksemplarer blitt trykt i 2 opplag, og de neste 12 årene fulgte så mange som 69 opplag.

I 1525 giftet Martin Luther seg med Katharina von Bora, en tidligere nonne. Katharina var flink til å organisere hus og hjem og klarte å leve opp til de krav som oppstod som følge av hennes manns gavmildhet. Luthers husholdning kom til å omfatte ikke bare hans kone og seks barn, men også venner, lærde og flyktninger. I sine senere år oppnådde Luther så stor anseelse som rådgiver at lærde som var gjester i hans hjem, utstyrte  seg med penn og papir for å skrive ned det han sa. Disse notatene ble til en samling som fikk tittelen «Luthers Tischreden» (Luthers bordtaler). En tid var det bare Bibelen som kom ut i et større opplag på tysk.

Begavet oversetter og produktiv forfatter

I 1534 var Luther ferdig med sin oversettelse av De hebraiske skrifter. Han hadde evnen til å kombinere stil, rytme og ordvalg. Resultatet var en bibel som var forståelig for vanlige folk. Luther skrev om sin oversettelsesmetode: «En bør snakke med moren i huset, ungene i gaten og den vanlige mann på torget. En bør betrakte munnen deres for å se hvordan de snakker, og så kan en oversette.» Luthers bibel var med på å legge grunnlaget for et standardisert skriftspråk som senere ble anerkjent i hele Tyskland.

Luther var ikke bare en talentfull oversetter, men også en dyktig forfatter. Han skal ha forfattet et skrift annenhver uke gjennom hele sitt yrkesaktive liv. Noen av disse skriftene var like omstridte som forfatteren selv. Om hans tidlige skrifter hadde hatt en hard tone, ble ikke det som kom fra Luthers penn, mildere med årene. Hans senere skrifter ble stadig krassere. Ifølge Lexikon für Theologie und Kirche avslører Luthers verker «hans voldsomme sinne» og en «mangel på ydmykhet og kjærlighet», samt et «utpreget misjonskall».

Da Bondekrigen brøt ut og de forskjellige fyrstedømmene lå badet i blod, ble Luther bedt om å si hva han mente om denne oppstanden. Hadde bøndene rettmessig grunn til å beklage seg over føydalherrene? Luther forsøkte ikke å oppnå folkets støtte ved å gi et svar som tilfredsstilte flertallet. Han mente at Guds tjenere skulle være lydige mot de styrende. (Romerne 13: 1) Luther sa at opprøret burde bli slått ned med makt. «La enhver som kan, stikke ned, slå, drepe,» sa han. Hanns Lilje sa at dette svaret kostet Luther hans «hittil enestående popularitet». Og Luthers senere avhandlinger om de jødene som ikke ville gå over til kristendommen, særlig skriftet «Om jødene og deres løgner», har fått mange til å stemple ham som antisemittisk.

Arven etter Luther

Reformasjonen, som menn som Luther, Calvin og Zwingli gav støtet til, førte til at det ble dannet en ny retning innen religion — protestantismen. Luthers viktigste bidrag til protestantismen var hans sentrale lære om rettferdiggjørelse ved tro. Hvert av de tyske fyrstedømmene sluttet seg til enten den protestantiske eller den katolske tro. Protestantismen spredte seg og fikk allmennhetens støtte i Skandinavia, Sveits, England og Nederland. I dag har protestantismen flere hundre millioner tilhengere.

Mange som ikke deler alle Luthers trosoppfatninger, har likevel stor respekt  for ham. Det som tidligere var Den tyske demokratiske republikk, som omfattet Eisleben, Erfurt, Wittenberg og Wartburg, feiret i 1983 at det var 500 år siden Luther ble født. Denne sosialistiske staten anerkjente ham som en fremtredende skikkelse i tysk historie og kultur. Og en katolsk teolog sammenfattet på 1980-tallet den betydning Luther har hatt, på denne måten: «Ingen av dem som kom etter Luther, kunne måle seg med ham.» Professor Aland skrev: «Hvert år kommer det ut minst 500 nye publikasjoner som omhandler Martin Luther og reformasjonen — og det på så godt som alle de viktigste språkene.»

Martin Luther hadde et skarpt intellekt og en usedvanlig hukommelse, og han var dyktig med ord og var en produktiv arbeider. Han var også utålmodig og hånlig, og han reagerte voldsomt på det han betraktet som hykleri. Da han lå på dødsleiet i Eisleben i februar 1546, spurte noen venner av ham om han stod fast ved de trosoppfatningene han hadde undervist andre i. «Ja,» svarte han. Luther døde, men det er fremdeles mange som holder fast ved hans lære.

[Bilde på side 27]

Luther var imot avlatshandelen

[Rettigheter]

Mit freundlicher Genehmigung: Wartburg-Stiftung

[Bilde på side 28]

Luther nektet å tilbakekalle det han hadde sagt, med mindre hans motstandere beviste ut fra Bibelen at han tok feil

[Rettigheter]

Fra boken The Story of Liberty, 1878

[Bilder på side 29]

Luthers rom i borgen Wartburg, hvor han arbeidet med å oversette Bibelen

[Rettigheter]

Begge bildene: Mit freundlicher Genehmigung: Wartburg-Stiftung

[Bilderettigheter på side 26]

Fra boken Martin Luther The Reformer, 3. utgave, utgitt av Toronto Willard Tract Depository, Toronto, Ontario

[Bilderettigheter på side 30]

Fra boken The History of Protestantism (bind 1)