Spørsmål fra leserne

Hva vil det si «å ha liv i seg selv»?

Bibelen taler om at Jesus Kristus har «liv i seg selv», og også om at hans etterfølgere har ’liv i seg selv’. (Johannes 5: 26; 6: 53) Men disse to skriftstedene betyr ikke det samme.

Jesus sa: «Liksom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.» Like før Jesus kom med denne bemerkelsesverdige uttalelsen, hadde han sagt: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, har evig liv . . . Den time kommer, og den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som har gitt akt, skal leve.» Her omtaler Jesus den usedvanlig store myndighet han har fått av sin Far — evnen til å bringe mennesker i et godt forhold til Gud. Jesus er dessuten i stand til å oppreise dem som sover i døden, og gi dem liv. For Jesus betyr det å ha «liv i seg selv», at han har fått denne myndigheten. Sønnen har, i likhet med sin Far, «livets gave i seg selv». (Johannes 5: 24—26; se NW, fotnoten.) Hva med hans etterfølgere?

Omtrent et år senere sa Jesus til sine tilhørere: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere selv. Den som spiser mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal oppreise ham på den siste dag.» (Johannes 6: 53, 54) Her sidestiller Jesus det å ha ’liv i seg selv’ med det å oppnå «evig liv». Andre steder i De greske skrifter finner man uttrykk som har samme grammatiske konstruksjon som uttrykket «liv i dere selv». To eksempler på dette er uttrykkene «ha salt i dere selv» og «fikk på sig selv det vederlag . . . som rett var». (Markus 9: 50; Romerne 1: 27, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1930) I disse eksemplene refererer ikke uttrykkene til evnen til å gi andre salt eller vederlag. Det siktes snarere til en indre fullstendighet. Uttrykket ’å ha liv i seg selv’, slik det er brukt i Johannes  6: 53, betyr derfor å oppnå liv i fullstendig forstand.

I forbindelse med at Jesus snakket om at hans etterfølgere har liv i seg selv, nevnte han sitt kjød og sitt blod. Da han senere innstiftet Herrens aftensmåltid, talte han igjen om sitt kjød og sitt blod og påla dem som skulle tas inn i den nye pakt, å forsyne seg av symbolene, vin og usyret brød. Betyr dette at det bare er de salvede kristne, de som er tatt inn i den nye pakt med Jehova Gud, som oppnår liv i fullstendig forstand? Nei. Det var ett års mellomrom mellom disse to hendelsene. De som hørte de ordene av Jesus som er nedskrevet i Johannes 6: 53, 54, kjente ikke til noen årlig høytid med symboler som skulle stå for Jesu kjød og blod.

Ifølge Johannes, kapittel 6, sammenlignet Jesus først sitt kjød med manna ved å si: «Deres forfedre spiste mannaen i ødemarken og døde likevel. Dette er det brød som kommer ned fra himmelen, slik at enhver kan spise av det og ikke dø. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen; hvis noen spiser av dette brød, skal han leve evig.» Jesu kjød, og også hans blod, var av større betydning enn bokstavelig manna. Hvordan? Jo, hans kjød ble gitt «for verdens liv», noe som gjorde det mulig å oppnå evig liv. * Utsagnet om å ha ’liv i seg selv’ i Johannes 6: 53 gjelder altså alle dem som får evig liv — i himmelen og på jorden. — Johannes 6: 48—51.

Når er det Kristi etterfølgere får liv i seg selv, eller oppnår liv i fullstendig forstand? For de salvede Rikets arvingers vedkommende skjer dette når de blir oppreist til himmelsk liv som udødelige åndeskapninger. (1. Korinter 15: 52, 53; 1. Johannes 3: 2) Jesu «andre sauer» vil oppnå liv i fullstendig forstand når Jesu tusenårige styre er slutt. På dette tidspunktet vil de være prøvd, funnet trofaste og erklært rettferdige til evig liv på en paradisisk jord. — Johannes 10: 16; Åpenbaringen 20: 5, 7—10.

[Fotnote]

[Bilder på side 31]

Alle de sanne kristne kan ha «liv i seg selv»