Forfulgt for rettferdighets skyld

«Lykkelige er de som er blitt forfulgt for rettferdighets skyld.» — MATTEUS 5: 10.

1. Hvorfor stod Jesus framfor Pilatus, og hva sa Jesus?

«TIL dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden: at jeg skulle vitne om sannheten.» (Johannes 18: 37) Da Jesus sa dette, stod han framfor Pontius Pilatus, den romerske stattholderen i Judea. Det var ikke etter eget ønske han stod der, og Pilatus hadde heller ikke bedt ham om å komme. Han stod der fordi jødenes religiøse ledere falskelig hadde anklaget ham for å være en ugjerningsmann som fortjente å dø. — Johannes 18: 29—31.

2. Hva benyttet Jesus anledningen til å gjøre, men hva ble utfallet?

² Jesus var fullt klar over at Pilatus hadde myndighet til å gi ham fri og myndighet til å få ham drept. (Johannes 19: 10) Men det hindret ham ikke i å snakke frimodig til Pilatus om Guds rike. Selv om Jesu liv var i fare, benyttet han anledningen til å avlegge et vitnesbyrd for den høyeste myndighetspersonen i dette området. Til tross for at han gjorde det, ble han dømt til døden og henrettet. Han led en smertefull martyrdød på en torturpæl. — Matteus 27: 24—26; Markus 15: 15; Lukas 23: 24, 25; Johannes 19: 13—16.

Vitne eller martyr?

3. Hva betydde ordet «martyr» i bibelsk tid, men hva betyr det i dag?

³ For mange i vår tid er en martyr mer eller mindre ensbetydende med en fanatiker, en ekstremist. De som er villige til å dø for det de tror på, særlig for sin religiøse overbevisning, blir ofte mistenkt for å være terrorister eller i hvert fall en trussel mot samfunnet. Ordet «martyr» kommer imidlertid fra et gresk ord (mạrtys) som i bibelsk tid betydde «vitne», en person som vitner, kanskje i en rettssal, om det han tror på. Det var først senere at ordet kom til å bli brukt om en som gir sitt liv for å vitne, eller også om en som vitner ved å gi sitt liv.

4. Først og fremst i hvilken forstand var Jesus en martyr?

⁴ Jesus var en martyr først og fremst i  den opprinnelige betydningen av ordet. Som han sa til Pilatus, hadde han kommet for å «vitne om sannheten». Hans vitnesbyrd framkalte svært forskjellige reaksjoner blant folk. Noen ble sterkt grepet av det de hørte og så, og kom til tro på ham. (Johannes 2: 23; 8: 30) Folk flest og de religiøse lederne i særdeleshet reagerte også sterkt — men på en negativ måte. Jesus sa til sine ikke-troende slektninger: «Verden har ingen grunn til å hate dere, men den hater meg, fordi jeg vitner om den at dens gjerninger er onde.» (Johannes 7: 7) Fordi Jesus vitnet om sannheten, pådrog han seg de nasjonale ledernes vrede, og det kostet ham livet. Han var virkelig «det trofaste og sanne vitne (mạrtys)». — Åpenbaringen 3: 14.

’Dere skal bli gjenstand for hat’

5. Hva sa Jesus i Bergprekenen om forfølgelse?

⁵ Jesus forberedte sine etterfølgere på at de, i likhet med ham, kom til å bli utsatt for hard forfølgelse. I Bergprekenen sa han til sine tilhørere: «Lykkelige er de som er blitt forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike hører dem til. Lykkelige er dere når folk håner dere og forfølger dere og løgnaktig sier all slags ondt om dere for min skyld. Fryd dere og hopp av glede, for deres lønn er stor i himlene.» — Matteus 5: 10—12.

6. Hvilken advarsel kom Jesus med da han sendte ut de tolv apostler?

⁶ Da Jesus senere sendte ut de tolv apostler, sa han til dem: «Vær på vakt mot menneskene; for de skal overgi dere til lokale domstoler, og de skal piske dere i sine synagoger. Ja, dere skal bli slept fram for stattholdere og konger for min skyld, til et vitnesbyrd for dem og nasjonene.» Men det var ikke bare religiøse myndighetspersoner som skulle forfølge disiplene. Jesus sa også: «Dessuten skal bror overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot  foreldre og volde deres død. Og dere skal bli gjenstand for alles hat for mitt navns skyld; men den som har holdt ut til enden, han skal bli frelst.» (Matteus 10: 17, 18, 21, 22) De kristnes historie fra det første århundre er et vitnesbyrd om at det gikk slik som han hadde sagt.

En beretning om trofast utholdenhet

7. Hva var bakgrunnen for at Stefanus ble en martyr?

⁷ Kort tid etter at Jesus var død, ble Stefanus den første kristne som mistet livet fordi han vitnet om sannheten. Han «hadde et meget vinnende vesen og var full av kraft», og han gjorde «store varsler og tegn blant folket». Hans religiøse fiender «kunne ikke stå seg mot den visdom og den ånd som han talte med». (Apostlenes gjerninger 6: 8, 10) Fylt av skinnsyke slepte de Stefanus fram for Sanhedrinet, jødenes høyeste domstol, og førte fram falske vitner mot ham. Som et trofast vitne avla han et mektig vitnesbyrd, men det endte med at hans fiender myrdet ham. — Apostlenes gjerninger 7: 59, 60.

8. Hvordan reagerte disiplene i Jerusalem på den forfølgelsen de ble utsatt for etter Stefanus’ død?

⁸ Etter mordet på Stefanus brøt det ut «stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem; alle bortsett fra apostlene ble spredt omkring i Judeas og Samarias områder». (Apostlenes gjerninger 8: 1) Satte forfølgelsen en stopper for de kristnes forkynnelse? Tvert imot. Beretningen sier at «de som var blitt spredt omkring, drog gjennom landet og forkynte ordets gode budskap». (Apostlenes gjerninger 8: 4) De må ha følt det på samme måte som apostelen Peter gjorde da han tidligere sa: «Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker.» (Apostlenes gjerninger 5: 29) Trass i forfølgelsen fortsatte disse trofaste og modige disiplene å vitne om sannheten, selv om de visste at det ville føre til flere vanskeligheter. — Apostlenes gjerninger 11: 19—21.

9. Hvordan fortsatte Jesu etterfølgere å bli forfulgt?

⁹ Motgangen fortsatte uten opphold. Først får vi høre at Saulus — som var til stede da Stefanus ble steinet, og samtykte i det — «fortsatt åndet trussel og mord mot Herrens disipler». Han «gikk til øverstepresten og bad ham om brev til synagogene i Damaskus, for at han kunne føre alle han fant som hørte til Veien, både menn og kvinner, bundet til Jerusalem». (Apostlenes gjerninger 9: 1, 2) Omkring år 44 la så «kong Herodes hånd på noen av dem som tilhørte menigheten, og mishandlet dem. Han henrettet Jakob, Johannes’ bror, med sverd». — Apostlenes gjerninger 12: 1, 2.

10. Hva forteller Apostlenes gjerninger og Åpenbaringen om forfølgelse av de kristne?

¹⁰ Resten av Apostlenes gjerninger forteller om hvordan andre trofaste utholdt prøvelser, fengsling og forfølgelse. En av dem var Paulus, den tidligere forfølgeren som ble en apostel. Han led etter alt å dømme martyrdøden på befaling av den romerske keiser Nero omkring år 65. (2. Korinter 11: 23—27; 2. Timoteus 4: 6—8) Og så, i Åpenbaringsboken, som ble skrevet i slutten av det første århundre, får vi vite at den gamle apostelen Johannes er fange på øya Patmos fordi han har «talt om Gud og vitnet om Jesus». Åpenbaringen nevner også Antipas, et trofast vitne som ble drept i Pergamon. — Åpenbaringen 1: 9; 2: 13.

11. Hvordan viste det de første kristne opplevde, at Jesu ord om forfølgelse var sanne?

 ¹¹ Alt dette skjedde som en oppfyllelse av det Jesus hadde sagt til disiplene: «Hvis de har forfulgt meg, vil de også forfølge dere.» (Johannes 15: 20) De trofaste kristne i det første århundre var innstilt på å ofre livet — ved tortur, ved å bli kastet for ville dyr eller på en hvilken som helst annen måte — for å kunne utføre det oppdraget de hadde fått av Herren Jesus Kristus: «Dere skal være vitner om meg både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og til den fjerneste del av jorden.» — Apostlenes gjerninger 1: 8.

12. Var det bare i gammel tid Jesu etterfølgere skulle bli forfulgt? Forklar.

¹² Hvis noen tror at det bare var i gammel tid at Jesu etterfølgere skulle bli forfulgt, tar de skammelig feil. Paulus, som jo opplevde sin del av motgangen, skrev: «Alle som ønsker å leve med gudhengivenhet i samfunn med Kristus Jesus, skal også bli forfulgt.» (2. Timoteus 3: 12) Peter sa i forbindelse med forfølgelse: «Ja, til dette ble dere kalt, for også Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge nøye i hans fotspor.» (1. Peter 2: 21) Helt siden den tiden og inn i «de siste dager» for denne tingenes ordning har Jehovas folk vært gjenstand for hat og fiendskap. (2. Timoteus 3: 1) Overalt på jorden, under diktatoriske regimer og i demokratiske land, er Jehovas vitner blitt forfulgt på den ene eller den andre måten, både som enkeltpersoner og som gruppe betraktet.

Hvorfor hatet og forfulgt?

13. Hva bør Jehovas tjenere i vår tid huske når det gjelder forfølgelse?

¹³ I dag kan riktignok de fleste Jehovas vitner glede seg over forholdsvis stor frihet til å forkynne og til å komme sammen på møter i fred og ro, men vi må ikke glemme Bibelens ord om at «denne verdens scene skifter». (1. Korinter 7: 31) Situasjonen kan forandre seg så plutselig at vi lett kan komme til å snuble hvis ikke vi er forberedt mentalt, følelsesmessig og åndelig sett. Hva kan vi gjøre for å beskytte og forsvare oss? Noe som er til stor hjelp, er at vi har klart for oss hvorfor fredselskende og lovlydige kristne blir hatet og forfulgt.

14. Hva viste Peter var grunnen til at de kristne ble forfulgt?

¹⁴ Apostelen Peter kom inn på dette i sitt første brev, som han skrev omkring år 62—64 evt., da de kristne i hele Romerriket ble utsatt for prøvelser og forfølgelse. Han sa: «Dere elskede, undre dere ikke over den ild som brenner blant dere, den som rammer dere som en prøve, som om det hendte dere noe merkelig.» Han forklarte hva han siktet til: «Ingen av dere må lide som morder eller tyv eller ugjerningsmann eller som en som blander seg i andres saker. Men hvis han lider som en kristen, skal han ikke skamme seg, men fortsette å herliggjøre Gud i dette navn.» Peter gjorde oppmerksom på at de ikke led på grunn av noe de hadde gjort, men på grunn av det de var; de led ikke fordi de hadde gjort noe galt, men fordi de var kristne. Hvis de hadde fortsatt å velte seg i «den samme sump av utsvevelser» som menneskene omkring dem, ville de ha blitt tatt imot med åpne armer av dem. Slik det nå var, led de fordi de bestrebet seg på å leve i samsvar med sin oppgave som Kristi etterfølgere. Situasjonen er den samme for de sanne kristne i dag. — 1. Peter 4: 4, 12, 15, 16.

15. På hvilke ulike måter blir Jehovas vitner behandlet i dag?

¹⁵ Mange steder i verden får Jehovas vitner offentlig ros for den enhet og samarbeidsvilje de viser i forbindelse med sine stevner og byggeprosjekter, for sin ærlighet og flid, for sin moral og sitt familieliv og til og med for sitt tiltalende ytre og sin gode oppførsel. * På  den annen side er arbeidet deres i skrivende stund forbudt eller underlagt restriksjoner i hele 28 land, og mange av vitnene lider fysisk overlast og tap for sin tros skyld. Hva er forklaringen på en slik uoverensstemmelse? Og hvorfor tillater Gud det?

16. Hva er den viktigste grunnen til at Gud tillater at hans folk blir forfulgt?

¹⁶ Vi bør framfor alt huske det som står i Ordspråkene 27: 11: «Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner meg.» Ja, det gjelder det gamle stridsspørsmålet om det universelle overherredømme. Trass i det enorme vitnesbyrd som er blitt avlagt av alle dem som har bevart sin ulastelighet mot Jehova opp gjennom århundrene, har Satan ikke sluttet med å håne Jehova slik han gjorde da den rettferdige mannen Job levde. (Job 1: 9—11; 2: 4, 5) Satan er uten tvil blitt enda mer innbitt i sitt siste desperate forsøk på å bevise sin påstand nå som Guds rike er blitt grunnfestet og har lojale undersåtter og representanter over hele jorden. Kommer disse til å være trofaste mot Jehova uansett hvilken motgang de kommer til å møte? Det er et spørsmål som hver og én av Jehovas tjenere selv må svare på. — Åpenbaringen 12: 12, 17.

17. Hva mente Jesus da han sa: «Det skal føre til et vitnesbyrd for dere»?

¹⁷ Da Jesus fortalte disiplene om det som skulle skje i «avslutningen på tingenes ordning», kom han også med en annen grunn til at Jehova tillater at hans tjenere blir forfulgt. Han sa: «Dere skal bli slept fram for konger og stattholdere for mitt navns skyld. Det skal føre til et vitnesbyrd for dere.» (Matteus 24: 3, 9; Lukas 21: 12, 13) Jesus avla selv et vitnesbyrd for Herodes og for Pontius Pilatus. Apostelen Paulus ble også «slept fram for konger og stattholdere». Ledet av Herren Jesus Kristus forsøkte han å få avlagt et vitnesbyrd for datidens mektigste hersker. Han sa: «Jeg anker til keiseren!» (Apostlenes gjerninger 23: 11; 25: 8—12) Også i vår tid har spesielle utfordringer ført til at det er blitt avlagt et godt vitnesbyrd både for øvrighetspersoner og for offentligheten. *

18, 19. a) Hvordan vil det være til hjelp for oss å holde ut under prøvelser? b) Hvilke spørsmål skal vi se på i den neste artikkelen?

¹⁸ Det at vi holder ut under prøvelser og trengsler, kan også være til hjelp for oss personlig. På hvilken måte? Disippelen Jakob sa til sine trosfeller: «Betrakt det bare som en glede, mine brødre, når dere møter forskjellige prøvelser, idet dere jo vet at den prøvde kvalitet av deres tro fører til utholdenhet.» Ja, forfølgelse kan foredle vår tro og styrke vår utholdenhet. Vi frykter derfor ikke for å bli forfulgt og tyr heller ikke til ubibelske metoder for å unngå det eller få en slutt på det. Vi bør i stedet følge Jakobs formaning: «La utholdenheten øve sitt verk fullstendig, så dere kan være fullstendige og sunne i alle henseender og ikke mangle noe.» — Jakob 1: 2—4.

¹⁹ Selv om Guds Ord hjelper oss til å forstå hvorfor Jehovas trofaste tjenere blir forfulgt, og hvorfor han tillater det, er det ikke derved nødvendigvis slik at det er lett å utholde forfølgelse. Hva kan styrke oss til å holde stand? Hva kan vi gjøre når vi blir forfulgt? Vi skal se på disse viktige spørsmålene i den neste artikkelen.

[Fotnoter]

Kan du forklare dette?

• Først og fremst i hvilken forstand var Jesus en martyr?

• Hvilken virkning hadde forfølgelse på de kristne i det første århundre?

• Hvorfor ble de første kristne forfulgt, ifølge det Peter forklarte?

• Av hvilke grunner tillater Jehova at hans tjenere blir forfulgt?

[Studiespørsmål]

[Bilder på sidene 10 og 11]

De kristne i det første århundre led ikke fordi de hadde gjort noe galt, men fordi de var kristne

PAULUS

JAKOB

JOHANNES

ANTIPAS

STEFANUS