Hva kan vi vente oss når Gud griper inn?

PÅ 700-tallet fvt. ble den 39 år gamle kong Hiskia i Juda dødssyk. Hiskia ble sønderknust og bønnfalt Gud om å helbrede ham. Gud svarte ham gjennom sin profet: «Jeg har hørt din bønn. Jeg har sett dine tårer. Se, jeg føyer femten år til dine dager.» — Jesaja 38: 1—5.

Hvorfor grep Gud inn i dette tilfellet? Flere hundre år tidligere hadde Gud lovt den rettferdige kong David: «Ditt hus og ditt kongedømme skal visselig stå fast til uavgrenset tid foran deg; ja, din trone skal bli grunnfestet til uavgrenset tid.» Gud hadde også åpenbart at Messias skulle bli født i Davids slektslinje. (2. Samuelsbok 7: 16; Salme 89: 20, 26—29, Jesaja 11: 1) Da Hiskia ble syk, hadde han ennå ikke fått noen  sønn. Det var derfor fare for at den kongelige slektslinjen fra David skulle bli brutt. Det at Gud grep inn i forbindelse med Hiskia, tjente den bestemte hensikt å bevare den slektslinjen som førte til Messias.

For å oppfylle sine løfter ble Gud i hele den førkristne tid mange ganger motivert til å gripe inn til gagn for sitt folk. I forbindelse med Israels utfrielse av slaveriet i Egypt sa Moses: «Det var fordi Jehova elsket dere, og fordi han holdt den edfestede erklæring som han hadde sverget overfor deres forfedre, at Jehova førte dere ut med sterk hånd.» — 5. Mosebok 7: 8.

I det første århundre tjente Guds inngripen også til å fremme hans hensikter. På veien til Damaskus fikk for eksempel en jøde som het Saulus, et mirakuløst syn for at han skulle slutte å forfølge Kristi disipler. Det at denne mannen, som ble apostelen Paulus, ble omvendt, kom til å spille en viktig rolle for forkynnelsen av det gode budskap blant nasjonene. — Apostlenes gjerninger 9: 1—16; Romerne 11: 13.

Var det vanlig at Gud grep inn?

Bibelen viser tydelig at det på ingen måte var vanlig at Gud grep inn. Det var snarere et unntak enn en regel. Gud utfridde riktignok de tre unge hebreerne av den brennende ildovnen og reddet profeten Daniel fra løvene, men det var andre profeter som han ikke reddet fra døden. (2. Krønikebok 24: 20, 21; Daniel 3: 21—27; 6: 16—22; Hebreerne 11: 37) Peter ble  mirakuløst utfridd av det fengselet hvor Herodes Agrippa I holdt ham i forvaring. Men apostelen Jakob ble henrettet av den samme kongen, og Gud grep ikke inn for å hindre denne forbrytelsen. (Apostlenes gjerninger 12: 1—11) Gud gav apostlene makt til å helbrede syke og til å oppreise døde, men han fjernet ikke den «torn i kjødet» som plaget Paulus, og som kan ha vært en fysisk lidelse. — 2. Korinter 12: 7—9; Apostlenes gjerninger 9: 32—41; 1. Korinter 12: 28.

Gud grep ikke inn for å hindre den romerske keiser Neros voldsomme forfølgelse av Kristi disipler. De kristne ble torturert, brent levende og kastet for ville dyr. Men denne forfølgelsen overrasket ikke de første kristne, og den svekket på ingen måte deres tro på Guds eksistens. Når alt kom til alt, hadde Jesus advart sine disipler om at de skulle bli overgitt til domstoler, og at de måtte være rede til å lide og til og med dø for sin tro. — Matteus 10: 17—22.

Det er ikke tvil om at Gud kan utfri sine tjenere av farlige situasjoner i dag, akkurat som han gjorde før i tiden, og de som mener at de har nytt godt av hans beskyttelse, skal ikke kritiseres. Det er imidlertid vanskelig å si med sikkerhet hvorvidt Gud grep inn i slike tilfeller eller ikke. Flere trofaste tjenere for Jehova ble skadet av en eksplosjon i Toulouse, og tusener av trofaste kristne døde i nazistiske og kommunistiske konsentrasjonsleirer eller under andre tragiske omstendigheter uten at Gud grep inn for å hindre det. Hvorfor griper ikke Gud systematisk inn til beste for alle dem som har hans godkjennelse? — Daniel 3: 17, 18.

«Tid og uforutsett hendelse»

Når det inntreffer en katastrofe, kan hvem som helst bli berørt, og det at en er trofast mot Gud, har ikke nødvendigvis noen innvirkning på hvordan utfallet vil bli. Et par som heter Alain og Liliane, slapp helskinnet fra eksplosjonen i Toulouse, men 30 mennesker ble drept, og hundrevis ble skadet, selv om det ikke var deres skyld at det inntraff en eksplosjon. Titusener av mennesker er dessuten ofre for kriminalitet, råkjøring og kriger, og Gud kan ikke holdes ansvarlig for det. Bibelen peker på at «tid og uforutsett hendelse rammer» alle. — Forkynneren 9: 11.

Menneskene er dessuten underlagt sykdom, aldring og død. Også noen som har ment at Gud reddet deres liv på mirakuløst vis, eller som har gitt ham æren for at de uventet er blitt helbredet for en sykdom, har til slutt dødd. Det at ’sykdom og død ikke skal være mer’, og at ’hver tåre skal tørkes bort’ fra menneskenes øyne, er fortsatt noe som hører framtiden til. — Åpenbaringen 21: 1—4.

Men for at det skal bli slik, må det skje noe som er langt mer omfattende og drastisk enn en inngripen nå og da. Bibelen forteller om «Jehovas store dag». (Sefanja 1: 14) Under denne inngripen i stor målestokk skal Gud fjerne alt det onde. Menneskene vil da få mulighet til å leve evig under fullkomne forhold; «de tidligere ting skal ikke minnes, og de skal ikke stige opp i hjertet». (Jesaja 65: 17) De døde skal bli oppreist til liv igjen, og virkningene av det som så absolutt er den største tragedie som har rammet menneskene, vil derved bli opphevet. (Johannes 5: 28, 29) I sin store kjærlighet og godhet vil Gud da ha løst menneskenes problemer en gang for alle.

Hvordan Gud griper inn i dag

Dette betyr imidlertid ikke at Gud i mellomtiden stiller seg likegyldig til at menneskene  lider. I dag gir Gud alle mennesker mulighet til å lære ham å kjenne og til å utvikle et personlig forhold til ham, uansett hvilken etnisk eller sosial bakgrunn de har. (1. Timoteus 2: 3, 4) Jesus omtalte dette slik: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham.» (Johannes 6: 44) Gud drar oppriktige mennesker til seg ved hjelp av budskapet om hans rike, som hans tjenere forkynner over hele jorden.

Gud har dessuten direkte innflytelse på livet til de menneskene som er villige til å la seg lede av ham. Ved hjelp av sin hellige ånd ’åpner Gud deres hjerte’, så de forstår hva som er hans vilje, og oppfyller hans krav. (Apostlenes gjerninger 16: 14) Ja, ved at Gud gir hver og én av oss anledning til å lære ham og hans Ord og hensikter å kjenne, viser han sin kjærlige interesse for oss. — Johannes 17: 3.

Det er ingen tvil om at Gud hjelper sine tjenere i dag, ikke ved å utfri dem på mirakuløst vis, men ved å gi dem sin hellige ånd og «den kraft som er over det normale», slik at de kan mestre enhver situasjon de måtte komme opp i. (2. Korinter 4: 7) Apostelen Paulus skrev: «Alt har jeg styrke til på grunn av ham [Jehova Gud] som gir meg kraft.» — Filipperne 4: 13.

Vi har derfor all grunn til å være takknemlig mot Gud hver dag for at vi har fått livet, og for at han har gitt oss håp om å få leve evig i en verden uten lidelser. «Hva skal jeg gi Jehova til gjengjeld for alle hans velgjerninger mot meg?» spurte salmisten. «Den storslagne frelses beger skal jeg løfte, og Jehovas navn skal jeg påkalle.» (Salme 116: 12, 13) Hvis du leser dette bladet regelmessig, vil det hjelpe deg til å forstå hva Gud har gjort, hva han gjør, og hva han fortsatt vil gjøre for at du skal være lykkelig nå og ha et sikkert håp for framtiden. — 1. Timoteus 4: 8.

[Uthevet tekst på side 6]

«De tidligere ting skal ikke minnes, og de skal ikke stige opp i hjertet.» — Jesaja 65: 17

[Bilder på side 5]

Gud hindret ikke at Sakarja ble steinet . . .

eller at Herodes henrettet uskyldige

[Bilde på side 7]

Den tiden er nær da det skal bli slutt på alle lidelser, og da de døde skal bli oppreist til liv igjen