Mange spørsmål — ikke mange tilfredsstillende svar

OM MORGENEN den 1. november 1755, allehelgensdag, mens de fleste av Lisboas innbyggere var i kirken, ble byen rammet av et kraftig jordskjelv. Tusener av bygninger raste sammen, og titusener av mennesker ble drept.

Kort tid etter denne tragedien utgav den franske forfatteren Voltaire diktet Poème sur le désastre de Lisbonne (et dikt om katastrofen i Lisboa), der han avviste den påstanden at katastrofen var en straff fra Gud for folkets synder. Voltaire hevdet at det var umulig for mennesker å forstå eller forklare slike katastrofale hendelser, og skrev:

Naturen er taus; vi spør den forgjeves;

Vi trenger en Gud som taler til menneskeslekten.

Voltaire var naturligvis ikke den første som brakte spørsmål om Gud på bane. Gjennom hele menneskehetens historie har ulykker og katastrofer fått folk til å stille spørsmål. Patriarken Job, som levde for flere tusen år siden, stilte spørsmål etter at han nettopp hadde mistet alle sine barn og var blitt rammet av en fryktelig sykdom. Han sa: «Hvorfor gir [Gud] lys til en som har vanskeligheter, og liv til dem som er bitre i sjelen?» (Job 3: 20) I dag er det mange som lurer på hvorfor en god og kjærlig Gud tilsynelatende forholder seg passiv når det er så mye lidelse og urettferdighet.

Når mennesker opplever sult, krig, sykdom og død, er det mange som forkaster tanken om at det finnes en Skaper som bryr seg om menneskene. En ateistisk filosof bemerket: «Det er ingenting som kan unnskylde Gud for at han tillater at et barn lider, . . . med mindre, naturligvis, at han ikke finnes.» Større tragedier, for eksempel holocaust under den annen verdenskrig, får noen til å trekke lignende konklusjoner. Legg merke til hva en jødisk skribent skrev i et informasjonsblad: «Den aller enkleste forklaringen på de lidelser som fant sted i Auschwitz, er at det ikke finnes noen Gud som er i stand til å gripe inn i det som skjer på jorden.» Ifølge en undersøkelse som ble foretatt i 1997 i Frankrike, som er et overveiende katolsk land, tviler omkring 40 prosent av den franske befolkningen på at det finnes en Gud, på grunn av slike folkemord som det som fant sted i Rwanda i 1994.

En hindring for å kunne tro?

Hvorfor griper ikke Gud inn for å hindre tragedier og lidelser? En katolsk historieskriver sier at for mange er dette spørsmålet «en alvorlig hindring for å kunne tro». Han spør: «Er det  mulig å tro på en Gud som står hjelpeløs og ser på at millioner av uskyldige mennesker dør og hele befolkningsgrupper i verden blir slått i hjel, og som ikke gjør noe for å stoppe det?»

I tråd med dette kommenterer en lederartikkel i den franske avisen La Croix: «Enten det dreier seg om tragedier før i tiden, hendelser eller situasjoner som skyldes teknikkens utvikling, naturkatastrofer, organisert kriminalitet eller et dødsfall i familien, vender fortvilte mennesker seg til Gud for å få en forklaring. Hvor er Gud? De krever et svar. Men er han ikke bare likegyldig og fraværende?»

Pave Johannes Paul II kom inn på dette i 1984 i sitt apostoliske brev Salvifici Doloris. Han skrev: «Selv om det at det finnes en verden, billedlig talt åpner menneskers øyne for at Gud er til, og for hans visdom, makt og storhet, ser det ut til at ondskap og lidelser fordunkler dette gudsbildet, og det til sine tider på en nokså drastisk måte, spesielt når det hver dag forekommer så mange tilfeller av ufortjente lidelser og blir begått så mange urette handlinger uten at det blir gitt en passende straff.»

Er det at det finnes en kjærlig og allmektig Gud, slik Bibelen sier, i harmoni med alle de lidelser mennesker gjennomgår? Griper Gud inn for å hindre tragedier som kan ramme det enkelte menneske eller grupper av mennesker? Gjør han noe for oss i dag? Finnes det, for å sitere Voltaire, «en Gud som taler til menneskeslekten» for å besvare disse spørsmålene? Les den neste artikkelen, som tar for seg disse spørsmålene.

[Bilder på side 3]

Den katastrofen som rammet Lisboa i 1755, fikk Voltaire til å hevde at det er umulig for mennesker å forstå slike hendelser

[Rettigheter]

Voltaire: Fra boken Great Men and Famous Women; Lisboa: J.P. Le Bas, Praça da Patriarcal depois do terramoto de 1755. Foto: Museu da Cidade/Lisboa

[Bilde på side 4]

Mange tviler på Guds eksistens på grunn av de tragiske følgene av folkemord, for eksempel det som fant sted i Rwanda

[Rettigheter]

AFP PHOTO

 [Bilderettigheter på side 2]

FORSIDEN: Barn: USHMM, med tillatelse av Main Commission for the Prosecution of the Crimes against the Polish Nation