Spørsmål fra leserne

Hvem var det Jehova siktet til da han ifølge 1. Mosebok 3: 22 sa «en av oss»?

Det ser ut til at Jehova Gud siktet til seg selv og sin enbårne Sønn da han sa: «Mennesket er blitt som en av oss når det gjelder å kjenne godt og ondt.» (1. Mosebok 3: 22) La oss se på hvordan vi kan si det.

Jehova sa dette etter at han hadde uttalt dommen over det første menneskepar. Noen har oppfattet «en av oss» som majestetsflertall, som når en konge sier «vi» om seg selv. Men bibelkommentatoren Donald E. Gowan sier om 1. Mosebok 1: 26 og 3: 22: «De fleste av de foreslåtte forklaringene er det ingen støtte for i GT [Det gamle testamente]: det kongelige ’vi’, det rolig reflekterende ’vi’, det flertall som betegner fullstendighet, eller en indikasjon på at det er snakk om flere personer i guddommen. . . . Ingen av disse forklaringene virker særlig fornuftige når det gjelder 3: 22, hvor det er tale om ’en av oss’.»

Kan det være at Jehova siktet til Satan Djevelen, som hadde begynt å treffe egne avgjørelser med hensyn til «godt og ondt», og som hadde påvirket de første menneskene til også å gjøre det? Det er ikke rimelig å trekke den slutningen. Jehova sa «en av oss». Satan hørte ikke lenger med til skaren av Jehovas trofaste engler, så han kan ikke ha vært blant dem som var på Jehovas side.

Var det de trofaste englene Gud siktet til? Vi kan ikke si det helt sikkert. Men uttrykksmåten i 1. Mosebok 1: 26 og 3: 22 er ganske lik, og det gir oss en pekepinn om hvem han siktet til. I 1. Mosebok 1: 26 leser vi at Jehova sa: «La oss danne mennesker i vårt bilde, i vår likhet.» Hvem var det han sa dette til? Apostelen Paulus sa om den åndeskapningen som ble det fullkomne mennesket Jesus: «Han er den usynlige Guds bilde, all skapnings førstefødte; for ved hjelp av ham ble alle andre ting skapt i himlene og på jorden.» (Kolosserne 1: 15, 16) Ja, det virker logisk at den Jehova talte til ifølge 1. Mosebok 1: 26, var hans enbårne Sønn, ’mesterarbeideren’, som var ved hans side under skapelsen av himmelen og jorden. (Ordspråkene 8: 22—31) Likheten med uttrykksmåten i 1. Mosebok 3: 22 tyder på at Jehova igjen talte til den som stod ham nærmest, at han talte til sin enbårne Sønn.

Guds enbårne Sønn hadde tydeligvis kunnskap om «godt og ondt». Han hadde i lang tid hatt et fortrolig forhold til Jehova og hadde derfor helt sikkert lært mye om hans tenkemåte, prinsipper og normer. Jehova hadde tillit til at hans Sønn hadde god kjennskap til hans prinsipper og normer, og at han ville være lojal mot dem, og derfor kan han ha gitt ham en viss handlefrihet, slik at han kunne ta seg av forskjellige ting uten å behøve å rådføre seg direkte med Ham i hvert tilfelle. I denne utstrekning ville Sønnen være i stand til og bemyndiget til å avgjøre hva som var godt, og hva som var ondt. Men i motsetning til Satan, Adam og Eva fastsatte han ikke en norm som var i strid med Jehovas.