Vis selvkontroll, så du kan vinne seiersprisen!

«Enhver som deltar i en konkurranse, viser selvkontroll i alt.» — 1. KORINTER 9: 25.

1. Hvordan har millioner av mennesker sagt ja til Jehova, i tråd med Efeserne 4: 22—24?

HVIS du er blitt døpt som et av Jehovas vitner, har du kunngjort offentlig at du er villig til å delta i en konkurranse der seiersprisen er evig liv. Du har sagt ja til å gjøre Jehovas vilje. Mange av oss var nødt til å gjøre store forandringer før vi kunne innvie oss til Jehova, slik at innvielsen kunne være meningsfylt, antagelig for ham. Vi fulgte apostelen Paulus’ formaning til de kristne: «Dere skal legge av den gamle personlighet, som svarer til deres tidligere livsførsel, og som blir fordervet i samsvar med sine bedragerske begjær . . . og ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet.» (Efeserne 4: 22—24) Før vi sa ja til å innvie oss til Gud, måtte vi med andre ord si nei til den uakseptable livsførselen vi hadde tidligere.

2, 3. Hvordan viser 1. Korinter 6: 9—12 at man må foreta to typer forandringer for å oppnå Guds gunst?

² Visse trekk ved den gamle personlighet som framtidige vitner for Jehova må legge av, blir direkte fordømt i Guds Ord. Paulus regnet opp noen av dem i sitt første brev til korinterne: «Verken utuktige eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som blir brukt til unaturlige formål, eller menn som ligger med menn, eller tyver eller griske eller drankere eller spottere eller utpressere skal arve Guds rike.» Så viste han at de kristne i det første århundre hadde foretatt de nødvendige forandringer i personligheten: «Likevel er det dette noen av dere har vært.» Legg merke til at det står «har vært», ikke «er». — 1. Korinter 6: 9—11.

³ Paulus antydet at det også kan være nødvendig å foreta andre forandringer, for han tilføyde: «Jeg har lov til alt; men ikke alt er gagnlig.» (1. Korinter 6: 12) Mange som ønsker å bli Jehovas vitner, forstår derfor at de må si nei til ting som de riktignok har lov til å gjøre, men  som ikke er gagnlige, eller som har liten varig verdi. Slike ting kan være tidkrevende og kan avlede oppmerksomheten fra viktigere gjøremål.

4. Hva er innviede kristne enige med Paulus i?

⁴ Innvielse til Gud er noe som skal foretas villig, ikke motstrebende, som om det skulle innebære et stort offer. Innviede kristne er enige med Paulus, som etter å ha blitt en etterfølger av Kristus sa: «På grunn av ham har jeg lidd tap på alt, og jeg betrakter det som en haug med avfall, for at jeg kan vinne Kristus.» (Filipperne 3: 8) Paulus sa med glede nei til ting av liten verdi, så han kunne fortsette å si ja til Gud.

5. Hva slags løp deltok Paulus i med stor framgang, og hvordan kan vi gjøre det samme?

⁵ Paulus viste selvkontroll i sitt åndelige løp, og derfor kunne han til slutt si: «Jeg har stridd den gode strid, jeg har fullført løpet, jeg har holdt meg til troen. Fra denne tiden av er rettferdighetens krone holdt i forvaring for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg som lønn på den dag, skjønt ikke bare meg, men også alle som har elsket hans tilkjennegivelse.» (2. Timoteus 4: 7, 8) Vil det en dag bli mulig for oss å komme med en lignende uttalelse? Det vil det, hvis vi i tro viser selvkontroll mens vi løper vårt kristne løp uten opphold og helt fram til mållinjen.

Selvkontroll nødvendig for å kunne gjøre det som er godt

6. Hva er selvkontroll, og på hvilke to måter må vi legge denne egenskapen for dagen?

⁶ De hebraiske og greske ordene som i Bibelen er gjengitt med «selvkontroll», innebærer tanken om å ha makt eller kontroll over seg selv. De overbringer ofte tanken om å holde seg selv tilbake fra å gjøre noe ondt. Men det er klart at vi også trenger et visst mål av selvkontroll for å kunne gjøre gode gjerninger. Ettersom ufullkomne mennesker har en naturlig tilbøyelighet til å gjøre det som er galt, er vi nødt til å kjempe på to fronter. (Forkynneren 7: 29; 8: 11) Samtidig som vi holder oss selv tilbake fra å gjøre det som er ondt, må vi også drive oss selv til å gjøre det som er godt. Ja, det at vi sørger for å holde vår kropp i tømme for å kunne gjøre det som er godt, er faktisk noe av det som hjelper oss best til å unngå å gjøre det som er ondt.

7. a) Hva bør vi i likhet med David be om? b) Hva kan vi meditere over for å bli motivert til å vise større selvkontroll?

⁷ Det er tydelig at det er viktig for oss å ha selvkontroll hvis vi skal kunne leve opp til vår innvielse til Gud. Vi må be på samme måte som David: «Skap et rent hjerte i meg, Gud, og gi en ny, fast ånd i mitt indre.» (Salme 51: 10) Vi kan meditere over de fordelene det gir å unngå ting som er moralsk gale eller fysisk  nedbrytende. Tenk over de mulige skadevirkningene av at man ikke unngår slike ting: alvorlige helseproblemer, personlige uoverensstemmelser, ja til og med en for tidlig død. Tenk på den annen side over de mange fordelene vi har av å leve på den måten Jehova foreskriver. Skal vi være realistiske, må vi imidlertid huske at vårt hjerte er forrædersk. (Jeremia 17: 9) Vi må besluttsomt stå imot hjertets forsøk på å bagatellisere alvoret i å krenke Jehovas normer.

8. Hvilken kjensgjerning har vi lært av erfaring? Illustrer.

⁸ De fleste av oss vet av erfaring at det uvillige kjød ofte prøver å slokke en villig ånds glød. Ta for eksempel forkynnelsen av Riket. Jehova gleder seg over at mennesker villig deltar i dette livgivende arbeidet. (Salme 110: 3; Matteus 24: 14) For de fleste av oss var det ikke lett å begynne å forkynne offentlig. Det krevde — og krever kanskje fremdeles — at vi holder vår kropp i tømme, at vi «slår løs» på den og «fører den som en slave», i stedet for å la den kommandere oss til å følge minste motstands vei. — 1. Korinter 9: 16, 27; 1. Tessaloniker 2: 2.

«I alt»?

9, 10. Hva innbefatter det å vise «selvkontroll i alt»?

⁹ Bibelens formaning om å vise «selvkontroll i alt» tyder på at det er mer inne i bildet enn å styre temperamentet og unngå umoralsk oppførsel. Vi føler kanskje at vi har oppnådd selvkontroll på disse områdene, og i så fall kan vi virkelig være takknemlige. Men hva med andre områder i livet der behovet for selvkontroll kanskje ikke er like opplagt? Sett for eksempel at vi lever i et forholdsvis rikt land med høy levestandard. Vil det ikke da være fornuftig å lære å si nei til unødvendig pengeforbruk? Foreldre bør lære barna at de ikke kan kjøpe alt de ser, bare fordi det er tilgjengelig, virker spennende eller har en overkommelig pris. For at slik opplæring skal være virkningsfull, må foreldrene selvsagt foregå med det rette eksempel. — Lukas 10: 38—42.

¹⁰ Når vi lærer å være nøysomme, kan vi få større viljestyrke. Vi kan også få større verdsettelse av det vi eier, og bli mer forståelsesfulle overfor dem som må klare seg uten en del ting, ikke fordi de ønsker det, men fordi de er nødt. En nøysom livsstil er riktignok i strid med slike utbredte holdninger som «vær god mot deg selv» og «du fortjener det beste». Reklameindustrien fyrer opp under ønsket om øyeblikkelig tilfredsstillelse, men det gjør den av hensyn til sin egen profitt. Denne situasjonen kan gjøre det vanskeligere for oss å utvikle selvkontroll. Et tidsskrift i et rikt europeisk land skrev for en tid siden: «Hvis det er nødvendig å kjempe en sterk indre kamp for å holde uønskede lyster i sjakk når man lever i ekstrem, pinefull fattigdom, hvor mye mer er ikke da det samme tilfellet når man lever et slaraffenliv i vår tids overflodssamfunn!»

11. Hvorfor er det nyttig å lære å være nøysom, men hva kan gjøre det vanskelig?

¹¹ Hvis vi har vanskelig for å skille mellom det vi har lyst på, og det vi virkelig trenger, kan det være nyttig å treffe tiltak som hjelper oss til å unngå å opptre uansvarlig. Hvis vi for eksempel ønsker å motvirke en tendens til å bruke for mye penger, kan vi bestemme oss for at vi ikke skal kjøpe noe på kreditt, eller at vi bare skal ta med oss et bestemt beløp når vi er ute og handler. Husk at Paulus sa at «gudhengivenheten sammen med viljen til å klare seg med det en har», er «et middel til stor vinning». Han argumenterte slik: «Vi har ikke brakt noe inn i verden, og vi kan heller ikke føre noe ut. Derfor, når vi har mat og klær og husly, skal vi være tilfreds med disse ting.» (1. Timoteus 6: 6—8) Er vi det? Vi trenger viljestyrke og selvkontroll hvis vi skal lære å leve et enkelt liv og bekjempe tilbøyeligheten til å skjemme bort oss selv. Men å nå dette målet er vel verdt alle anstrengelser.

12, 13. a) Hvorfor er det nødvendig å vise selvkontroll i forbindelse med kristne møter? b) Hva er noen andre områder der vi trenger å utvikle selvkontroll?

¹² Vi må også vise selvkontroll når vi er til  stede på kristne møter og stevner. For eksempel må vi legge bånd på oss for at tankene våre ikke skal begynne å flakke under programmet. (Ordspråkene 1: 5) Det kan kreve selvkontroll å passe på at vi ikke forstyrrer andre ved å hviske til sidemannen i stedet for å vie taleren full oppmerksomhet. Det kan også kreve selvkontroll å legge opp timeplanen slik at vi kommer tidsnok. I tillegg kan selvkontroll være en forutsetning for at vi skal klare å sette av tid til å forberede oss til møtene og så delta i dem.

¹³ Når vi viser selvkontroll i små ting, blir vi bedre rustet til å gjøre det samme i viktigere spørsmål. (Lukas 16: 10) Det er derfor fornuftig at vi tukter oss selv til å lese i Guds Ord og bibelske publikasjoner regelmessig og i den forbindelse går i dybden og mediterer over det vi lærer. Det er også fornuftig at vi tukter oss selv når det gjelder upassende jobber, vennskap, holdninger og personlige vaner, og at vi tukter oss selv til å si nei til aktiviteter som kan frata oss verdifull tid i tjenesten for Gud. Å holde seg travelt opptatt i tjenesten for Jehova er virkelig en god beskyttelse mot ting som kan trekke oss bort fra det åndelige paradis som finnes i Jehovas verdensomspennende menighet.

Bli fullvoksen ved hjelp av selvkontroll

14. a) Hvordan bør barn lære å vise selvkontroll? b) Hvilke fordeler oppnår man ved å lære å vise selvkontroll tidlig i livet?

¹⁴ Et nyfødt barn er ikke kjent for å ha selvkontroll. En trykksak som er utgitt av en gruppe eksperter på barns oppførsel, sier: «Selvkontroll kommer ikke automatisk eller plutselig. Småbarn trenger veiledning og støtte fra foreldrene for å ta fatt på prosessen med å utvikle selvkontroll. . . . Når foreldrene styrer prosessen, øker barnas selvkontroll gjennom skoleårene.» En undersøkelse av fireåringer viste at de som hadde tilegnet seg et visst mål av selvkontroll, «stort sett utviklet seg til å bli mer veltilpassede, populære, modige, optimistiske og pålitelige tenåringer». De som ikke hadde begynt å tilegne seg denne egenskapen, «hadde lettere for å bli ensomme, utilfredse og umedgjørlige. De brøt sammen under press og vek tilbake for utfordringer». Det er tydelig at et barn må lære å vise selvkontroll for å kunne bli en veltilpasset voksen.

15. Hva er mangel på selvkontroll et tegn på, og hvilket mål som er beskrevet i Bibelen, står mangel på selvkontroll i kontrast til?

 ¹⁵ Hvis vi skal bli fullvoksne kristne, trenger vi på samme måte å tilegne oss selvkontroll. Mangel på selvkontroll er et tegn på at vi fremdeles er åndelige spedbarn. Bibelen formaner oss til å bli «fullvoksne i forstandsevner». (1. Korinter 14: 20) Vårt mål er å nå fram til «enheten i troen og i den nøyaktige kunnskap om Guds Sønn, til en fullvoksen mann, til det mål av vekst som hører Kristi fylde til». Hvorfor? «For at vi ikke lenger skal være spedbarn, kastet omkring som av bølger og ført hit og dit av enhver lærdoms vind ved menneskers knep, ved list når det gjelder å uttenke villfarelse.» (Efeserne 4: 13, 14) Det har opplagt avgjørende betydning for vår åndelighet at vi lærer å vise selvkontroll.

Hvordan vi kan utvikle selvkontroll

16. Hvordan gir Jehova oss hjelp?

¹⁶ For å utvikle selvkontroll trenger vi Guds hjelp, og den er tilgjengelig for oss. Guds Ord viser oss, som et fullkomment speil, hvor vi trenger å gjøre personlige forandringer, og den gir oss råd om hvordan vi kan gjøre det. (Jakob 1: 22—25) Vi har også et kjærlig brorskap som mer enn gjerne hjelper oss. Kristne eldste viser forståelse ved å tilby personlig hjelp. Jehova selv gir oss villig av sin hellige ånd hvis vi ber ham om det. (Lukas 11: 13; Romerne 8: 26) La oss verdsette disse åndelige gavene og dra nytte av dem. Forslagene på side 21 kan være til hjelp.

17. Hvilken oppmuntring gir Ordspråkene 24: 16 oss?

¹⁷ Så oppmuntrende det er å vite at Jehova setter pris på de anstrengelsene vi gjør oss for å behage ham! Det bør motivere oss til å fortsette å arbeide for å oppnå større selvkontroll. Uansett hvor ofte vi måtte snuble, må vi aldri gi opp. «Sju ganger kan den rettferdige falle, og han kommer visselig til å reise seg.» (Ordspråkene 24: 16) Hver gang vi vinner en seier, har vi grunn til å være fornøyd med oss selv. Vi kan også ha tillit til at Jehova er fornøyd med oss. Et av Jehovas vitner som måtte slutte å røyke før han kunne innvie sitt liv til Jehova, forteller at han gav seg selv en belønning hver gang han hadde klart å la være å røyke i en uke. Belønningen bestod i at han kjøpte noe nyttig til seg selv for de pengene han hadde spart ved å vise selvkontroll.

18. a) Hva er innbefattet i vår kamp for å oppnå selvkontroll? b) Hvilken forsikring gir Jehova oss?

¹⁸ Vi bør framfor alt ha klart for oss at selvkontroll har med vårt sinn og våre følelser å gjøre. Det ser vi av Jesu ord: «Enhver som fortsetter å se på en kvinne for å nære lidenskap for henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.» (Matteus 5: 28; Jakob 1: 14, 15) En som har lært å styre sitt sinn og sine følelser, vil ha lettere for å holde hele kroppen i tømme. La oss derfor styrke vår beslutning om ikke bare å unngå å gjøre det som er galt, men også å unngå selv det å tenke på det. Hvis det skulle dukke opp urette tanker, så avvis dem straks. Vi kan flykte fra fristelser ved å holde blikket rettet mot Jesus og be til Jehova. (1. Timoteus 6: 11; 2. Timoteus 2: 22; Hebreerne 4: 15, 16) Når vi gjør vårt beste og følger oppfordringen i Salme 55: 22, kan vi ha tillit til at vi får oppleve det som er beskrevet der: «Kast din byrde på Jehova, og han skal støtte deg. Aldri skal han tillate at den rettferdige vakler.»

Husker du?

• På hvilke to måter må vi vise selvkontroll?

• Hva innebærer det å vise «selvkontroll i alt»?

• Hvilke praktiske forslag til hvordan vi kan utvikle selvkontroll, merket du deg under studiet?

• Hva begynner selvkontroll med?

[Studiespørsmål]

[Ramme/bilde på side 21]

Hvordan du kan oppnå større selvkontroll

• Gå inn for å utvikle selvkontroll også i små ting

• Mediter over de nåværende og framtidige fordelene ved å vise selvkontroll

• Vend deg fra det Gud forbyr, og gjør i stedet det han oppmuntrer til

• Avvis straks urette tanker

• Fyll sinnet med åndelig oppbyggende tanker

• Ta imot den hjelp som modne kristne kan gi

• Unngå situasjoner som kan medføre fristelser

• Be om Guds hjelp når du føler deg fristet

[Bilder på sidene 18 og 19]

Selvkontroll driver oss til å gjøre det som er godt