Spørsmål fra leserne

Hvorfor bad Elisja om å få «to deler» av Elias ånd?

Like før Elia avsluttet sitt oppdrag som profet i Israel, sa den yngre profeten Elisja til ham: «Jeg ber om at to deler av din ånd må tilfalle meg.» (2. Kongebok 2: 9) Elisja bad tydeligvis i åndelig forstand om en slik dobbelt del som den som ble gitt til en førstefødt sønn. (5. Mosebok 21: 17) Hvis vi ganske kort gjennomgår beretningen, vil vi se dette og dessuten få hjelp til å dra lærdom av det som skjedde.

Profeten Elia hadde salvet Elisja som sin etterfølger, i samsvar med Jehovas befaling. (1. Kongebok 19: 19—21) I om lag seks år tjente Elisja som Elias trofaste tjener, noe han var fast bestemt på å gjøre helt til det siste. Selv på Elias siste dag som profet i Israel holdt Elisja seg til sin læremester. Til tross for at Elia oppfordret Elisja til å slutte å følge ham, erklærte den yngre profeten tre ganger: «Jeg vil ikke forlate deg.» (2. Kongebok 2: 2, 4, 6; 3: 11) Elisja betraktet den eldre profeten som sin åndelige far. — 2. Kongebok 2: 12.

Men Elisja var ikke Elias eneste åndelige sønn. Elia og Elisja kom sammen med en gruppe menn som var kjent som «profetsønnene». (2. Kongebok 2: 3) Beretningen i 2. Kongebok kan tyde på at disse «profetsønnene» også stod i et nært forhold til sin åndelige far, Elia. (2. Kongebok 2: 3, 5, 7, 15—17) Men Elisja, som var Elias salvede etterfølger, var den fremste i rekken av Elias åndelige sønner — han var som en førstefødt sønn. I det gamle Israel fikk den førstefødte sønnen to deler av arven etter faren, mens de andre sønnene fikk én del. Det var derfor Elisja bad om å få to deler av Elias åndelige arv.

Hvorfor kom Elisja med denne anmodningen akkurat på dette tidspunktet? Fordi han snart skulle overta en stor oppgave — han skulle etterfølge Elia som profet i Israel. Elisja forstod at han trengte åndelig kraft langt ut over sine egne evner, kraft som bare Jehova kunne gi, for å kunne utføre de oppgavene som var knyttet til dette overveldende oppdraget. Han måtte være like fryktløs som Elia hadde vært. (2. Kongebok 1: 3, 4, 15, 16) Han bad derfor om to deler av Elias ånd, en ånd preget av stort mot og ’fullstendig nidkjærhet for Jehova’ — verdifulle egenskaper som Guds ånd frambringer. (1. Kongebok 19: 10, 14) Hvordan reagerte Elia på denne anmodningen?

Elia var klar over at Elisja hadde bedt om noe som bare Gud kunne gi. Elia svarte derfor beskjedent: «Du har bedt om noe vanskelig. Hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal det skje deg slik.» (2. Kongebok 2: 10) Og Jehova lot Elisja få se Elia stige opp i en storm. (2. Kongebok 2: 11, 12) Elisjas ønske ble oppfylt. Jehova sørget for at han fikk den kraften han trengte for å begynne i sin nye oppgave og for å overvinne kommende prøvelser.

I dag kan de salvede kristne (som noen ganger blir kalt Elisja-klassen) og Guds tjenere i sin alminnelighet finne stor oppmuntring i denne bibelske beretningen. Noen ganger kan vi føle oss overveldet og utilstrekkelige når vi får en ny oppgave, eller vi mister kanskje motet i forkynnelsen av Riket når vi møter stadig mer likegyldighet eller motstand i distriktet vårt. Men hvis vi bønnfaller Jehova om hjelp og støtte, vil han gi oss hellig ånd i samsvar med vårt behov og derved hjelpe oss til å takle utfordringer og skiftende omstendigheter. (Lukas 11: 13; 2. Korinter 4: 7; Filipperne 4: 13) Ja, akkurat som Jehova styrket Elisja i hans viktige oppgaver, vil han hjelpe alle oss, både ung og gammel, til å fullføre vår tjeneste. — 2. Timoteus 4: 5.